Forhold til mor??

[AnonymBruker]

Har en mamma som alltid har vært der for meg og vi har egentlig alltid hatt et veldig nært forhold. For noen år siden mistet jeg pappa i kreft, mens jeg var gravid med førstemann. Dette tærte veldig på meg psykisk, nå er jeg gravid med nr 2 og mamma tar det ikke like seriøst som med første. Etter at min far ble borte så har mamma rett og slett blitt mer sur og gretten mot meg, virker som ar hun er ute etter krangling og hver gang jeg er der alene med min førstefødte ender det alltid med tårer og frustrasjon fra min side.. Dette er noe som rett og slett ødelegger meg psykisk, får kjeft enda jeg er voksen og hun sier veldig mye sårende som ifølge henne ikke er sårende(da er jeg for sår og ikke tåler noe), noe som knekker meg enda mer.. Jeg og samboer hadde egentlig tenkt til å ta over barndomshjemmet mitt, men da slike ting oppstår så frister det veldig lite. Kjenner jeg bare vil flykte fra ALT.  Får også høre at det ikke er lenge før vi ikke får se henne mer og det er vel det beste osv.. Jeg blir helt knekt og ødelagt!

 

Noen som har vært i en lignende situasjon? Eller har noen SERIØSE innspill? 
 

 

Anonymkode: 1a206...c45

[Nymerïa]

Jeg har et seriøst innspill. Neste gang du drar på besøk og hun setter i gang så sier du rett ut "nå er du bare ufin" eller "ikke snakk sånn til meg". Hvis hun ikke gir seg, tar du barnet ditt og drar. Det er ingen grunn til å dra det så langt at dette ender med tårer.

Du kan ikke styre henne, du bestemmer bare hva du gidder å ha av negativitet i livet ditt. Hvis hun ikke tar poenget må du nesten bare redusere kontakten med henn til et minimum.

En ting til, når hun sier du er sår og ikke tåler noe så svarer du "jeg er sikker på at du mener det". Øv deg på forhånd.

[Gjest WhisperingWind]

45 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Jeg har et seriøst innspill. Neste gang du drar på besøk og hun setter i gang så sier du rett ut "nå er du bare ufin" eller "ikke snakk sånn til meg". Hvis hun ikke gir seg, tar du barnet ditt og drar. Det er ingen grunn til å dra det så langt at dette ender med tårer.

Du kan ikke styre henne, du bestemmer bare hva du gidder å ha av negativitet i livet ditt. Hvis hun ikke tar poenget må du nesten bare redusere kontakten med henn til et minimum.

En ting til, når hun sier du er sår og ikke tåler noe så svarer du "jeg er sikker på at du mener det". Øv deg på forhånd.

Enig.

Hvorfor tar du imot dritt fra henne? Stå opp for deg selv og si at om hun ikke behandler deg med kjærlighet og respekt så drar du og kommer ikke tilbake før hun kan oppføre seg. Så får det være opp til henne hva slags forhold hun har med deg og barnebarna i fremtiden.