Vold i parforhold

[Rosatoast]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du overdriver. Jeg er ikke noe mer uskyldig i denne situasjonen, så langt ifra. Men du er ikke helt på bærtur. Jeg har selv sagt til han at jeg heller ønsker at han skal slå meg og bli ferdig med det, enn å være stygg i kjeften. Men synes ikke dette er så kult heller.

Nei, jeg leter ikke etter kjente mønstre. Slutt å putt meg i en mal du har lært på jobb. Jeg har ikke opplevd dette i tidligere forhold. Jeg var den som startet med å slå en gang da jeg mistet besinnelsen første gang, han har tillatt det siden og nå er det han som gjør det mot meg. Jeg er skyldig. Han setter ingen grenser, og nå er det som om nå er det greit for alle. 

Vi har vært hos psykologen min sammen tidligere for å snakke om dette, men hun synes vi var et så fint par og snakket så fint sammen, hadde selvinnsikt. Og vi begge har dyp selvinnsikt. Dette er bare som gift i forholdet. Gift vi ikke klarer å kvitte oss med.

Glemte å legge til at vi begge er enige at vi egentlig har trådd over alle grenser helt fra begynnelsen av forholdet. Vi vet at det vi gjør ikke er normalt. At det gjør noe med respekten. 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Det har jeg aldri sagt, du ser bort ifra hele poenget ved innlegget mitt. 

Det er ingen som bevisst leter etter kjente mønstre, men du må være RIMELIG spesiell - hvis du er "smart nok" til å vite at du IKKE gjør det.. Noe jeg tviler sterkt på at du er.. Helt OK å miste besinnelsen en - to ganger og gi en fyken, men om dere ikke klarer å se at dette er svært destruktivt og unormalt i en voksen (hvilken som helst) relasjon, så er det noe alvorlig feil ved  dere to sammen. Faktisk!

Unnskyld meg, men du kommer ikke midt på natten - og spør på Kvinneguiden - hva du skal gjøre i forholdet.. Hvis du har en dyp selvinnsikt. 

1. Da hadde du aldri sagt "dette er en vane, som vi ikke kommer til å snu om".
2. Du hadde aldri sagt "vi skal slutte når barnet kommer"
3. Du hadde aldri sagt at en psykolog sa nettopp dette.

En psykolog, psykiater - familievernskontoret , ville ALDRI sagt at dere er fine sammen, "men har gift i forholdet". Ergo; volden er giften. ?! what 😑

 

MEN så fint, dere begge vet at dette ikke er normalt ei heller greit, dere har bare INGEN respekt for hverandre.
Way to go.... 

[Rosatoast]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja dette er årsaken til at jeg ikke åpner meg for psykologen. Hvis hun får vite hva som foregår innenfor husets fire vegger så kommer barnevernet på døren når den dagen kommer. Er det ikke det du sier? Hvordan i huleste skal jeg eller noen av oss få hjelp når det å være ærlig er synonymt med å bli fratatt privatliv og barn?

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Forstår du virkelig ikke selv, at dette er svært destruktivt og skadelg? Ihvertfall for et barn. 
Du vokste selv opp i vold - se hva som skjedde. Du tenker at det er GREIT at et barn skal oppleve AKKURAT det samme?
Så skada kan man bli.

(hilsen datter av narkoman og alkoholisert mor, og eks-narkoman far)

[Gjest Alterego666]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi kommer til å endre oss når barnet kommer. Jeg ville gjort alt for barnet. Det er bare at vi per nå er noen umodne drittunger mot hverandre av og til. Men det vil endre seg når barnet er her.

Det er det dummeste jeg noensinne har lest. Hvis dere ikke går, vil dere få et barn som vokser opp i et voldelig hjem.

Dere bygger hverandre opp, my ass.

Dere er et skip på vei mot et skjær i storm.

[Gjest Hildur70]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du forteller meg at alle andres forhold er helt prikkfritt, og det aldri hender at det oppstår vold enten den ene veien eller den andre, eller begge? Løpet er bare kjørt for oss?

Jeg kan ikke bare slå opp med han og jobbe med meg selv, jeg har jobbet alt jeg kan og jeg har helt ærlig aldri opplevd meg selv på denne måten i tidligere forhold. Jeg er forlovet, jeg har planer framover og et barn er snart på vei og det er ingen vei ut nå. Men fy f, dette er langt ifra bra. 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Var med eksmann i 25 år. Var aldri vold der. Verken fysisk, psykisk eller verbal. Vært med kjæresten i 2 år. Aldri vold her heller. Det er absolutt ikke vanlig med vold. Jeg vokste opp med at mine foreldre utøvde vold mot hverandre. Og det var grusomt og har satt varige spor hos min bror og meg. Tror du virkelig at det at dere får ett barn gjør at volden opphører? 

[The Kitten]

Hvis dere ikke har tenkt å gå fra hverandre så får dere enten begynne i terapi eller fortsette å slå hverandre. 

[AnonymBruker]

Vær så snill. Ikke få barn. Svært usunt miljø for ett barn. 

Anonymkode: 44fbc...ad8

[Hr. Aktiv]

Det er noe jeg har brukt hele livet mitt på. Det er å tilegne meg en kapasitet nesten ingen andre har. Det å ta vare på seg selv er en av de tingene som har blitt prioritert. Mange vil sikkert si at jeg har skremmende og farlig kapasitet, men det er jo i det øyeblikket jeg bruker det for akkurat det det ikke er tiltenkt. 

Skulle jeg har noe av min kapasitet mot det mennesket som jeg åpenbart elsker meg og jeg henne så har man jo bare bommet totalt. Hvorfor skal man da utøve vold mot det fineste man vet på denne jorda?

At hun har slik kapasitet å gjøre vondt i et forhold sier mere om henne og et tydelig rop om hjelp mener jeg. Å dra barn inn i dette blir da både usmaklig og moralsk feil. Heldigvis vil barnvernet komme for å hente dem før de rekker å bli så veldig store.  

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi kommer til å endre oss når barnet kommer. Jeg ville gjort alt for barnet. Det er bare at vi per nå er noen umodne drittunger mot hverandre av og til. Men det vil endre seg når barnet er her.

 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Det er bare umodne unger som tror at et barn kan endre dette.

Og tror du virkelig at andre voldelige forhold ikke også for det meste har veldig gode perioder?

Det er ingen sjanse for at dere klarer dette uten terapi. Kontakt Alternativ til vold.

Anonymkode: 615ea...947

[AnonymBruker]

Alle andre sine forhold er ikke prikkfrie men at de ikke er helt prikkfrie betyr ikke at det utøves vold. Vold i et forhold er ikke normalt på noen som helst måte. 

Og jeg kan ikke skjønne hvordan du kan mene at den dagen ungen er her så vil dere være motivasjon nok til å stoppe volden, men dere kan ikke finne viljen til det nå når dere tenker på å få barn? Prosessen med å skape trygge rammer og oppvekstvilkår for et barn starter lenge før barnet blir født. Det burde ikke være aktuelt å tenke på å sette et barn til verden engang hvis det ikke allerede er på plass. 

Hvis dere nekter å gjøre det slutt og dere er fast bestemt på at terapi ikke fungerer så får dere finne en annen måte å løse det på. F. eks  ved å analyser situasjonen rett før ting eskalerer ut av kontroll. Hva er det som trigger dere som gjør at dere går fra å diskutere på en rolig saklig måte, til å krangle på denne måten. Lær dere å kjenne igjen disse tegnene slik at dere han stoppe diskusjonen før det går forlangt og fortsette på en saklig måte når dere begge har roet dere ned. Eller finn andre måter som funker for dere. 

 

Anonymkode: e6e32...b9c

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg selv for 4 år siden. Forskjellen var at jeg var nygift, og følte meg helt "låst" i forholdet. Jeg elsket mannen min, og vi hadde mye bra sammen. Men, volden (både fysisk og psykisk i vårt tilfelle) var vanskelig å takle, og det ble ikke bedre. Jeg ville allikevel ikke gi opp (åh, jeg kjenner fortvilelsen i brystet enda når jeg leser det du skriver TS), jeg hadde tro på at vi var "ment for hverandre" og skulle begynne å planlegge barn.

Jeg vet enda ikke helt hva det var som gjorde at jeg bråsnudde og kom meg ut av det. Det tok to år. Men jeg er så uendelig glad for at jeg gjorde det. Selv om de ytre rammene for livet mitt (venner, jobb, interesser etc) er akkurat de samme som de var, så har jeg et mye bedre liv nå. Jeg er genuint lykkelig (ikke bare i glimt når alt er bra, men faktisk hele tiden). Jeg legger meg hver kveld og føler meg lettet over situasjonen. Å være 100% sikker på at man er trygg er så fundamentalt for et menneske. Ja, det er vondt at et forhold og ekteskap gikk til grunne, men jeg har faktisk hele livet foran meg - og nå kan jeg fylle det med akkurat det/de jeg ønsker.

Noen tanker som kan hjelpe deg på veien: "Hva om din beste venninne fortalte samme historie - hva ville ditt råd vært?" "Hvordan ønsker du at barnet ditt skal vokse opp?" (for nei, dere kommer ikke magisk til å slutte med voldelig atferd når det kommer et barn inn i bildet, sjansen er at søvnmangel og økt stress vil forverre situasjonen) "Hva ville ditt yngre jeg synes om valgene du tar nå?"

Anonymkode: 2afbc...e08

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja dette er årsaken til at jeg ikke åpner meg for psykologen. Hvis hun får vite hva som foregår innenfor husets fire vegger så kommer barnevernet på døren når den dagen kommer. Er det ikke det du sier? Hvordan i huleste skal jeg eller noen av oss få hjelp når det å være ærlig er synonymt med å bli fratatt privatliv og barn?

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Ser du ikke hva du skriver her? Hvis dere blir fratatt barnet er det fordi barnet ikke har det bra. Så for deg er det altså viktigere å kunne fortsette med volden enn at barnet har det bra. 

Anonymkode: 615ea...947

[Taffel]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har alltid hatt veldig ekstreme krangler, men klarer på et eller annet vis å ordne opp etterpå. Vi har nå vært sammen i 3 år og er forlovet, men det er et lite problem... kranglene våre har eskalert fra verbal vold til fysisk vold. Vil på en måte si at jeg kun forsvarer meg, men det har vel til syvende og sist ingenting å si siden vi begge utøver vold på hverandre. Det har vært både kutt, sår og blåmerker og vondt i kroppen på oss begge.

Selv har jeg sagt til han at jeg tviler på at dette er noe vi kan endre, siden det er blitt en vane. Virker som om det har eskalert mer siden den gang. Volden blir verre og verre.

Hva skal vi gjøre? Og nei, vi kommer ikke til å gå fra hverandre.

Anonymkode: 3cbc7...854

Fy flate. Og dette dritet vil du utsette et barn for? NEI, dere kommer ikke til å slutte med det når dere blir foreldre. Hvis du tror det, så er det da vel bare å kutte ut nå? Du er voldelig selv, og har ingen planer om å endre adferd? Jeg har opplevd barn som er ofre for å måtte bo sammen med foreldre som hyler, skriker, krangler og sloss. De har en grusom oppvekst.

[AnonymBruker]

Jeg spør oppriktig, er det noen som faktisk kan svare på dette?

Jeg ønsker å kontakte psykologen min nå, for å legge alle kortene på bordet. 

Men så leser jeg samtidig alle svarene her om at hvis det kommer ut så vil vi bli "merket for livet" av politiet og myndighetene slik at hvis vi en dag får barn, så vil barnet bli tatt fra oss. Eller kanskje jeg blir nektet å noen gang få barn?

Dere ber meg gå i terapi samtidig som dere truer med at barnet vil bli tatt fra meg hvis jeg sier det høyt.

Så jeg lurer oppriktig på hva dere faktisk mener at jeg skal gjøre?

 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

[Gjest rabrabara]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du forteller meg at alle andres forhold er helt prikkfritt, og det aldri hender at det oppstår vold enten den ene veien eller den andre, eller begge? Løpet er bare kjørt for oss?

Jeg kan ikke bare slå opp med han og jobbe med meg selv, jeg har jobbet alt jeg kan og jeg har helt ærlig aldri opplevd meg selv på denne måten i tidligere forhold. Jeg er forlovet, jeg har planer framover og et barn er snart på vei og det er ingen vei ut nå. Men fy f, dette er langt ifra bra. 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Det er straffbart å bruke vold mot partner. Politiet kan selv opprette 219-sak dersom dette kommer frem. Med barn skjerpes det ytterligere. 
 

Barn har aldri løst parproblemer eller redusert stress og belastning. Man tenker at barnet sover jo, eller barnet er for lite til å forstå. Hvis dete ikke kan eller vil ta tak i dette FØR dere blir gravide synes jeg ikke dere fortjener å få sette barn til verden. 

[Rant]

Dere er en farlig kombinasjon. Du har blitt utsatt for vold som barn og søker kanskje derfor etter det kjente. Det er det du kjenner til som kjærlighet. Den usikkerheten. Elsk/hat. Hvem av dere var fysisk først? Du? Dere er begge sadister og masochister. Det at du ikke synes dette er for ille, men bare ubeleilig er skremmende. For når barnet kommer vil ikke ting endre seg - nettopp fordi du mener det er greit å slå den man elsker. Og du kommer vel til å elske barnet? Du sier at dere har blitt vant til at dette er greit. Vel, da må dere gå i terapi for å få endret denne dynamikken. Så lenge dere begge ikke bryr dere tilstrekkelig nok om konsekvensene og den farlige dynamikken vil det ikke skje endringer, og dere kan i verste fall ende opp med å drepe hverandre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare umodne unger som tror at et barn kan endre dette.

Og tror du virkelig at andre voldelige forhold ikke også for det meste har veldig gode perioder?

Det er ingen sjanse for at dere klarer dette uten terapi. Kontakt Alternativ til vold.

Anonymkode: 615ea...947

Jeg prøvde å søke dette opp, men de har ingen tilbud i min region.

Anonymkode: 3cbc7...854

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg spør oppriktig, er det noen som faktisk kan svare på dette?

Jeg ønsker å kontakte psykologen min nå, for å legge alle kortene på bordet. 

Men så leser jeg samtidig alle svarene her om at hvis det kommer ut så vil vi bli "merket for livet" av politiet og myndighetene slik at hvis vi en dag får barn, så vil barnet bli tatt fra oss. Eller kanskje jeg blir nektet å noen gang få barn?

Dere ber meg gå i terapi samtidig som dere truer med at barnet vil bli tatt fra meg hvis jeg sier det høyt.

Så jeg lurer oppriktig på hva dere faktisk mener at jeg skal gjøre?

 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

Du blir ikke nektet å få barn, men kan få hjelp til å ta vare på et eventuelt fremtidig barn via sinnemestringskurs og annen oppfølging. Bruk psykologen 🙂 Lykke til!

Anonymkode: 2afbc...e08

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør oppriktig, er det noen som faktisk kan svare på dette?

Jeg ønsker å kontakte psykologen min nå, for å legge alle kortene på bordet. 

Men så leser jeg samtidig alle svarene her om at hvis det kommer ut så vil vi bli "merket for livet" av politiet og myndighetene slik at hvis vi en dag får barn, så vil barnet bli tatt fra oss. Eller kanskje jeg blir nektet å noen gang få barn?

Dere ber meg gå i terapi samtidig som dere truer med at barnet vil bli tatt fra meg hvis jeg sier det høyt.

Så jeg lurer oppriktig på hva dere faktisk mener at jeg skal gjøre?

 

TS

Anonymkode: 3cbc7...854

OKey, for det første ingen kan nekte deg å få barn med mindre de kan fysisk hindre deg fra å ha sex med forloveden din på en måte eller tvinge dere til å bruke prevensjon. 

Folk sier heller ikke at barnet blir automatisk tatt fra dere hvis dere forteller om dette høyt. Folk sier at det vil kunne skje dersom dere ikke fikser dette og har ting på stell før barnet kommer, og at barnet fortjener å vokse opp i et trygt hjem. Dere kan faktisk ikke være sikre på at dere vil slutte med dette kun fordi barnet blir født hvis dette er en så sterk vane som du sier at det er, og et barn som vokser opp med vold i hjemmet vil kunne bli tatt av barnevernet.

Det er ingen som sier at hvis dere fikser forholdet deres nå og lærer å oppføre dere ordentlig mot hverandre så vil et barn dere får om f. eks 5 år bli tatt fra dere. 

DU sier at du oppriktig lurer på hva folk mener dere faktisk skal gjøre. Dette har du fått flere svar på, men det virker ikke som du liker svarene du får og derfor spør du igjen. Du har fått flere svar hvor folk sier rett ut gå fra hverandre, eller gå i terapi. Ikke få barn mens ting er sånn som dette. 

Anonymkode: e6e32...b9c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Rosatoast skrev:

Forstår du virkelig ikke selv, at dette er svært destruktivt og skadelg? Ihvertfall for et barn. 
Du vokste selv opp i vold - se hva som skjedde. Du tenker at det er GREIT at et barn skal oppleve AKKURAT det samme?
Så skada kan man bli.

(hilsen datter av narkoman og alkoholisert mor, og eks-narkoman far)

Det har jeg aldri sagt. Slutt å putt ord i munnen min.

Anonymkode: 3cbc7...854

[AnonymBruker]

8 timer siden, Rosatoast skrev:

Det har jeg aldri sagt, du ser bort ifra hele poenget ved innlegget mitt. 

Det er ingen som bevisst leter etter kjente mønstre, men du må være RIMELIG spesiell - hvis du er "smart nok" til å vite at du IKKE gjør det.. Noe jeg tviler sterkt på at du er.. Helt OK å miste besinnelsen en - to ganger og gi en fyken, men om dere ikke klarer å se at dette er svært destruktivt og unormalt i en voksen (hvilken som helst) relasjon, så er det noe alvorlig feil ved  dere to sammen. Faktisk!

Unnskyld meg, men du kommer ikke midt på natten - og spør på Kvinneguiden - hva du skal gjøre i forholdet.. Hvis du har en dyp selvinnsikt. 

1. Da hadde du aldri sagt "dette er en vane, som vi ikke kommer til å snu om".
2. Du hadde aldri sagt "vi skal slutte når barnet kommer"
3. Du hadde aldri sagt at en psykolog sa nettopp dette.

En psykolog, psykiater - familievernskontoret , ville ALDRI sagt at dere er fine sammen, "men har gift i forholdet". Ergo; volden er giften. ?! what 😑

 

MEN så fint, dere begge vet at dette ikke er normalt ei heller greit, dere har bare INGEN respekt for hverandre.
Way to go.... 

Greit nok at du mener dette, og jeg ser at du velger å tolke det jeg skriver slik du selv ønsker. Men du trenger ikke være nedlatende.

Anonymkode: 3cbc7...854