Monogami er egoistisk

[emilie123]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor alle er i mot meg her. Jeg trodde oppofrelse, solidaritet og altruisme var kjerneverdier i det norske samfunnet. Hvorfor er det så problematisk å anvende disse verdiene på folk som kanskje sårt trenger nærhet?

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Skulle gjerne hatt litt nærhet,  men vil ikke ha det av en som gjør det kun for å være oppofrende .  Jeg vil ha det av en som er glad i meg for den jeg er 

[Gjest Den tredje]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er jo ikke at alle skal ligge med alle. Poenget er at med monogami oppfordrer man til å begrense kjærlighet mellom mennesker.

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Jeg er uenig.

Så jeg som person har en del begrensninger. Ikke har jeg klart å oppnå drømmen min, jeg har astma, ikke klarer jeg å være kjent med hele verden, jeg har dårlige ben, jeg har en dårlig nyre, jeg må ha mat for å leve, jeg har en IQ som er så som så, jeg dør lett, jeg er utsatt for corona, jeg var født i fattige kår, jeg er ellers nevrotisk og jeg pleier ofte å få migrene utbrudd.

Men selv om det er mye galt med meg, så kan jeg være der hvertfall for 1 til 3 personer, og det er min ene kone og våre barn. Vist jeg skulle ha delt med alle, si feks 10stykker og vært solidarisk, så hadde nok ikke det hvert nok av meg til de menneskene jeg gir meg selv til. hadde jeg hatt 3 barn (siden vi venter et nytt barn) med hver eneste av mine 10 koner... Hvordan skulle jeg hjulpet alle 40 menneskene hvert der for de når de slo seg, når de ble full for første gang byen, hjulpet de med første husleie, lært opp alle til å oppføre seg rundt middagsbordet, generelt lære de til å være gode mennesker. Jeg tror verken jeg eller mine partnere hadde vært fornøyd med min innsats til forholdet og våre barn. Dette er viktig for meg, og vitenskapelig sett er det viktig at barn har foreldre som kan være der. fordi siden jeg har så mange "short comings", så syns jeg det er veldig lett å få en mentalitet hvor jeg enkelt gir opp, at jeg rømmer eller at jeg ikke prøver så hardt å gjøre verden til et bedre sted.

Altså, vist jeg har 10 partnere, og 30barn hva stopper meg om å bare løpe fra den ene til den andre partneren når noe går galt? Hvorfor skal jeg prøve å gjøre noe riktig vist jeg har 10bruer jeg kan brenne før jeg blir ensom og alene? og ikke minst, hva er det med meg som er så sterkt at jeg kan ta vare på 40 mennesker? Jeg har da ansvar for alle 40?

 

Hør, jeg har bare en kone, jeg har bare en sønn, jeg har bare en datter, jeg har bare et hus, jeg har bare en jobb... Det er fordi jeg er begrenset. Jeg er ingen jesus eller bill gates. Jeg er en ganske gjennomsnitlig mann. Det som gjør mitt liv meningsfylt er at jeg klarer å være der for de som står meg nær. Men blir det for mange mennesker så er ikke jeg sterk nok for å skulle gi alle oppmerksomhet de har behov for å bli gode mennesker. Det er bare 24timer i et døgn.

Jeg vil dog si at jeg er sikkert egoistisk som ser på hva som gjør mitt liv meningsfylt. Men også forstå at jeg også er solidarisk ved å ta vare på mine barn, min jobb og min kone. Jeg prøver så godt jeg kan lære andre og meg selv å være gode mennesker, slik når vi møter hverandre på byen. Så kan vi alle få lov å være der sammen uten at det blir bråk. 

 

Det å begynne å sparke folk som er monogamiske syns jeg er ellers ekkelt. Kunne jeg valgt så hadde jeg valgt å hjelpe flere mennesker enn bare min kone og mine barn. Men så sterk er jeg ikke. Jeg prøver så godt jeg kan lære andre og meg selv å være gode mennesker, slik når vi møter hverandre på byen. Så kan vi alle få lov å være der sammen uten at det blir bråk. 

 

Edit: Syns det er lite solidarisk av deg å si at jeg som monogam er en eller annen form av sub godt menneske. Jeg beklager for at jeg er et dårlig menneske.

Endret 20. april 2020 av Den tredje

[Lava Anne]

Må man lage teorier om absolutt alt? Kan man ikke bare tenke: Så er jeg ikke fan av monogami, uten å måtte skrive et rasjonale om hvorfor. Så får man leve livet som man lyster og være ærlig om det. Man kan fint si man foretrekker noe uten å måtte gjøre det til den absolutte sannhet slik at mennesker som mener og foretrekker noe annet er de som tar feil. Man begrenser heller ikke nødvendigvis kjærlighet med monogami. Kjærlighet handler ikke bare om å kysse eller ligge med andre mennesker. Da har man i så fall et snevert syn på kjærlighet.

[Hansehan]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor alle er i mot meg her. Jeg trodde oppofrelse, solidaritet og altruisme var kjerneverdier i det norske samfunnet. Hvorfor er det så problematisk å anvende disse verdiene på folk som kanskje sårt trenger nærhet?

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Mener du at folk som ikke har lyst på deg skal ligge med deg av medlidenhet? Vil du ikke føle deg liten og ynkelig da?

[AnonymBruker]

Pitysex til alle. Solidariteten blomstrer, sier Erna. I kveld gir statsministeren sitt bidrag til solidarisk sex og glede, og oppfordret kvinnene i regjeringa til å yte sin skjerv så alle i samfunnet kan få orgasme. 

Anonymkode: cca2e...9f9

[Roci]

11 minutter siden, Lava Anne skrev:

Må man lage teorier om absolutt alt? Kan man ikke bare tenke: Så er jeg ikke fan av monogami, uten å måtte skrive et rasjonale om hvorfor. Så får man leve livet som man lyster og være ærlig om det. Man kan fint si man foretrekker noe uten å måtte gjøre det til den absolutte sannhet slik at mennesker som mener og foretrekker noe annet er de som tar feil. Man begrenser heller ikke nødvendigvis kjærlighet med monogami. Kjærlighet handler ikke bare om å kysse eller ligge med andre mennesker. Da har man i så fall et snevert syn på kjærlighet.

Så enig! Jeg tror HI bare er en ny vri på "hvorfor det bør være greit at jeg ligger rundt selv om jeg er i et forhold". Kjærlighet er jo også noe man føler f.eks.  for barn, foreldre, besteforeldre, søsken, venner etc. 

[Pia Sofia]

Jeg kan gjerne sees på som egoistisk, men jeg deler ikke kjæresten min med noen uansett😂 Og jeg vil heller ikke deles!

[AnonymBruker]

Du kan gjerne få herpesen jeg fikk av kjæresten min og dele den videre... 

Anonymkode: 4e901...718

[AnonymBruker]

Du ser ikke at det du beskriver også drives av egoisme?

Anonymkode: 7c6ba...44c

[911]

52 minutter siden, Den tredje skrev:

Jeg er uenig.

Så jeg som person har en del begrensninger. Ikke har jeg klart å oppnå drømmen min, jeg har astma, ikke klarer jeg å være kjent med hele verden, jeg har dårlige ben, jeg har en dårlig nyre, jeg må ha mat for å leve, jeg har en IQ som er så som så, jeg dør lett, jeg er utsatt for corona, jeg var født i fattige kår, jeg er ellers nevrotisk og jeg pleier ofte å få migrene utbrudd.

Men selv om det er mye galt med meg, så kan jeg være der hvertfall for 1 til 3 personer, og det er min ene kone og våre barn. Vist jeg skulle ha delt med alle, si feks 10stykker og vært solidarisk, så hadde nok ikke det hvert nok av meg til de menneskene jeg gir meg selv til. hadde jeg hatt 3 barn (siden vi venter et nytt barn) med hver eneste av mine 10 koner... Hvordan skulle jeg hjulpet alle 40 menneskene hvert der for de når de slo seg, når de ble full for første gang byen, hjulpet de med første husleie, lært opp alle til å oppføre seg rundt middagsbordet, generelt lære de til å være gode mennesker. Jeg tror verken jeg eller mine partnere hadde vært fornøyd med min innsats til forholdet og våre barn. Dette er viktig for meg, og vitenskapelig sett er det viktig at barn har foreldre som kan være der. fordi siden jeg har så mange "short comings", så syns jeg det er veldig lett å få en mentalitet hvor jeg enkelt gir opp, at jeg rømmer eller at jeg ikke prøver så hardt å gjøre verden til et bedre sted.

Altså, vist jeg har 10 partnere, og 30barn hva stopper meg om å bare løpe fra den ene til den andre partneren når noe går galt? Hvorfor skal jeg prøve å gjøre noe riktig vist jeg har 10bruer jeg kan brenne før jeg blir ensom og alene? og ikke minst, hva er det med meg som er så sterkt at jeg kan ta vare på 40 mennesker? Jeg har da ansvar for alle 40?

 

Hør, jeg har bare en kone, jeg har bare en sønn, jeg har bare en datter, jeg har bare et hus, jeg har bare en jobb... Det er fordi jeg er begrenset. Jeg er ingen jesus eller bill gates. Jeg er en ganske gjennomsnitlig mann. Det som gjør mitt liv meningsfylt er at jeg klarer å være der for de som står meg nær. Men blir det for mange mennesker så er ikke jeg sterk nok for å skulle gi alle oppmerksomhet de har behov for å bli gode mennesker. Det er bare 24timer i et døgn.

Jeg vil dog si at jeg er sikkert egoistisk som ser på hva som gjør mitt liv meningsfylt. Men også forstå at jeg også er solidarisk ved å ta vare på mine barn, min jobb og min kone. Jeg prøver så godt jeg kan lære andre og meg selv å være gode mennesker, slik når vi møter hverandre på byen. Så kan vi alle få lov å være der sammen uten at det blir bråk. 

❤️ Klem til deg og dine. Herre min for et stress om man skulle hatt flere parallelle forhold. For så vidt greit de som er polyamorøse og bor sammen i et "kollektiv" selv om det kan være ille nok det.

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å få mye kjærlighet i samfunnet, men å forvente å få sex av solidaritet høres litt patetisk ut. De fleste må legge ned litt arbeid for å få seg både en partner og sex. Hvis du forventer at dette bare skal komme til deg fordi du har fortjener det har du misforstått. 

Anonymkode: b0ba0...c73

[911]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan gjerne få herpesen jeg fikk av kjæresten min og dele den videre... 

Anonymkode: 4e901...718

Kanskje eks-kjæreste nå om h*n ikke fikk den før dere ble et par? 😥

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor alle er i mot meg her. Jeg trodde oppofrelse, solidaritet og altruisme var kjerneverdier i det norske samfunnet. Hvorfor er det så problematisk å anvende disse verdiene på folk som kanskje sårt trenger nærhet?

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Jeg er ikke den største forkjemper for monogamiet, jeg mener det ikke er helt naturlig for mennesket og mye av idealene henger nok litt igjen fra gamle dager hvor ekteskap faktisk hadde en samfunnsnyttig funksjon.

Men siden det ikke ligger helt naturlig for alle, så er det også mange som er utro, og ikke minst er vel nesten de aller fleste seriemonogame, altså at man har flere forhold gjennom livet. Det vil til enhver tid være en haug med tilgjengelige personer. 

Så det at du ikke får nærhet er ikke monogamiet sin feil. Det virker også mest som du savner et medlidenhetsknull, men da går det jo mer på om en person vil ligge med deg, ikke om den er "eid" av en annen.

Anonymkode: c059e...cf0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fullt mulig å få mye kjærlighet i samfunnet, men å forvente å få sex av solidaritet høres litt patetisk ut. De fleste må legge ned litt arbeid for å få seg både en partner og sex. Hvis du forventer at dette bare skal komme til deg fordi du har fortjener det har du misforstått. 

Alle fortjener å få sine viktigste behov dekket. Sånn er det bare. Jeg vil ikke at noen skal trenge å arbeide for kjærligheten. Kjærlighet burde ikke være basert på noen slags arbeidskapasitet.

TS

Anonymkode: 050e0...c18

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alle fortjener å få sine viktigste behov dekket. Sånn er det bare. Jeg vil ikke at noen skal trenge å arbeide for kjærligheten. Kjærlighet burde ikke være basert på noen slags arbeidskapasitet.

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Det kan jo bli som på NAV, at du sender inn en søknad og får utdelt en sexbehandler. Du tar vel hva du får. 

Anonymkode: cca2e...9f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle fortjener å få sine viktigste behov dekket. Sånn er det bare. Jeg vil ikke at noen skal trenge å arbeide for kjærligheten. Kjærlighet burde ikke være basert på noen slags arbeidskapasitet.

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Mat, vann, tak over hodet og kjærlighet. Det er mennesker med mangel på kjærlighet som blir ødelagte, ikke mennesker med mangel på sex. Sex og kjærlighet er ikke det samme, selv om det selvfølgelig kan ha mye med hverandre å gjøre.

Anonymkode: 00968...f44

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det virker også mest som du savner et medlidenhetsknull, men da går det jo mer på om en person vil ligge med deg, ikke om den er "eid" av en annen.

Dette er noe ingen av dere ser ut til å forstå.

Det handler ikke om "meg" eller "deg". Det handler om oss alle. Vi har faktisk ikke et rent altruistisk samfunn før ordet "jeg" er fjernet fra den kollektive bevisstheten. Egoisme forsvinner ikke for godt før vi alle står sammen, alltid. Når ingen lenger tenker "jeg", men alle til enhver tid tenker "vi" så har vi i fullstendighet erstattet egoismen med fellesskap.

Når dere forstår dette vil dere ikke komme med disse dumme påstandene om at alt bare handler om meg og at jeg egentlig bare er egoist selv.

TS

Anonymkode: 050e0...c18

[AnonymBruker]

5 timer siden, emilie123 skrev:

Skulle gjerne hatt litt nærhet,  men vil ikke ha det av en som gjør det kun for å være oppofrende .  Jeg vil ha det av en som er glad i meg for den jeg er 

Så du mener ekte kjærlighet er å ha egeninteresse av hverandre, heller enn å ofre seg for hverandre?

TS

Anonymkode: 050e0...c18

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så du mener ekte kjærlighet er å ha egeninteresse av hverandre, heller enn å ofre seg for hverandre?

TS

Anonymkode: 050e0...c18

Det handler ikke om å ofre seg for alle andre og ikke seg selv. Selvet er inkludert i det regnskapet. Hvordan argumenterer du for at kjærlighet inkluderer alle bortsett fra en selv?

Anonymkode: 00968...f44

[AnonymBruker]

1 time siden, Den tredje skrev:

Altså, vist jeg har 10 partnere, og 30barn hva stopper meg om å bare løpe fra den ene til den andre partneren når noe går galt? Hvorfor skal jeg prøve å gjøre noe riktig vist jeg har 10bruer jeg kan brenne før jeg blir ensom og alene? og ikke minst, hva er det med meg som er så sterkt at jeg kan ta vare på 40 mennesker? Jeg har da ansvar for alle 40?

Det er forståelig det du skriver, men du snakker fra din egen individ-sentrerte posisjon.

Hvis noen har helsemessige problemer tenker man ikke på hvordan man skal ordne opp i helsa si helt på egenhånd. Man har et fellesskap som tar vare på en. Som (ideelt sett) er villig til å løse alle problemer for alle, så langt det lar seg gjøre. Slik burde det også være i kjærlighet. Det finnes ikke deg, din kone og ditt barn i en ren altruistisk verden. Det er bare en selvsentrert måte de fleste har lært å se ting på. I en ren altruistisk verden er det snakk om oss alle. Og alle er like mye verdt, så det gir ingen mening å si at noen mennesker skal være priveligert til å stå nærmere seg enn andre gjør. Vi er alle familie kan du si.

TS

Anonymkode: 050e0...c18