Håp for en nevrotisk mann?

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre en mann som er nevrotisk. Bekymrer meg en del, og er engstelig for det ene og det andre. Det har ikke ført til alvorlig psykisk sykdom og angst, men likefullt hemmer det livsutfoldelsen.

Utad viser jeg nok kun en brøkdel av alle tingene jeg sliter med. Jeg kan bli lett irritabel og tenke problemer foran løsninger. Jeg er dog såpass klar over dette, at jeg ville anstrengt meg for å ikke være en slik person som drar andre folk ned.

Bortsett fra dette, er jeg imøtekommende og hyggelig mot folk jeg møter. Er riktignok ikke den som snakker mest, osv. Jeg er i en sosial jobb, hvor jeg blir utfordret på mye av det jeg har hatt problemer med.

Men etter å ha lest er par artikler om nevrotisisme, blir jeg litt motløs. Tendensen er at nevrotiske menn sjeldnere får barn eller er aktuelle som partnere.

 

https://www.dagbladet.no/kultur/nevrotiske-menn/60222928

"Forskerne foreslår at noe av økningen i andelen barnløse norske menn kan forklares av at visse personlighetstrekk, som nevrotisisme, får menn til å unngå den langsiktige bindingen barn er. Eller at nevrotikerne i økende grad blir unngått av damene. Stakkars de nevrotiske mennene. Nok en grunn til å engste seg."

 

https://forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Å leve opp til mannsidealet er derfor umulig for meg. Jeg kan ikke, i følge forskningen, forandre personligheten og bli kvitt nevrotisismen. Det er et personlighetstrekk. Jeg kan trolig ikke være den sterke klippen som alltid ser positivt på det, og er knallhard i hodet.

Kan det likevel være håp for å starte en familie for meg? Fins det damer som vil ha meg?

Anonymkode: 7544f...899

[SunnivaOslo]

Det spørs jo hvor nevrotisk du er. Om du ofte bekymrer deg og om det du bekymrer deg for er bagateller så begrenser det deg enormt. Man kan også lære seg selv å tenke mer rasjonelt og skyve vekk dårlige tanker, men antageligvis bare til en viss grad.

Jeg synes det er verre hvis man har personlighetstrekk der man er slik at man aldri kan la ting gå. At man feks tar feil i en diskusjon eller lignende og blir irrasjonell og handler deretter. Et eksempel er en på jobben som gjorde noe feil og jeg sa at det var feil. Han ville ikke høre på meg og 5 t senere fikk vi en fellesmail på avdelingen om at det han da her hadde gjort ikke måtte gjøres. Jeg sa ingenting på det a la "Hva var det jeg sa" for det er selvfølgelig totalt unødvendig. Etterpå så var han generelt sur mot meg og virket som om han nesten ventet på at jeg skulle gjøre noe feil slik at han kunne irettesette meg..utrolig slitsomt. Vet ikke hva dette personloghetstrekket kalles da.

Så har du de som feks mener de er snille men som ikke er det. Menn som er snille fordi de ønsker sex og blir sinte når de ikke får det. Da er plutselig jenta en hore og alle jenter liker drittsekker og ikke snille menn som han. Har registrert at det finnes endel sånne.

Jeg kunne vært med en som er nevrotisk fordi jeg er det ikke selv. Tror 2 nevrotikere er dårlig match men hvis du har en som er mer balansert kan denne hjelpe den andre til å roe seg ned ved feks å si "ikke tenk på det du,jeg fikser det" som i at man på en måte tar ansvar for det personen bekymrer seg over.

Det som er slitsomt er folk som feks er deprimerte. De ser ingen løsning på noe og alle forslag sables ned. De finner unnskyldninger for at de ikke skal prøve løsning x eller y og sier ofte "Det har jeg prøvd". Man har ikke prøvd noe før man har gjort det en periode mener jeg.

[herzeleid]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dessverre en mann som er nevrotisk. Bekymrer meg en del, og er engstelig for det ene og det andre. Det har ikke ført til alvorlig psykisk sykdom og angst, men likefullt hemmer det livsutfoldelsen.

Utad viser jeg nok kun en brøkdel av alle tingene jeg sliter med. Jeg kan bli lett irritabel og tenke problemer foran løsninger. Jeg er dog såpass klar over dette, at jeg ville anstrengt meg for å ikke være en slik person som drar andre folk ned.

Bortsett fra dette, er jeg imøtekommende og hyggelig mot folk jeg møter. Er riktignok ikke den som snakker mest, osv. Jeg er i en sosial jobb, hvor jeg blir utfordret på mye av det jeg har hatt problemer med.

Men etter å ha lest er par artikler om nevrotisisme, blir jeg litt motløs. Tendensen er at nevrotiske menn sjeldnere får barn eller er aktuelle som partnere.

 

https://www.dagbladet.no/kultur/nevrotiske-menn/60222928

"Forskerne foreslår at noe av økningen i andelen barnløse norske menn kan forklares av at visse personlighetstrekk, som nevrotisisme, får menn til å unngå den langsiktige bindingen barn er. Eller at nevrotikerne i økende grad blir unngått av damene. Stakkars de nevrotiske mennene. Nok en grunn til å engste seg."

 

https://forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Å leve opp til mannsidealet er derfor umulig for meg. Jeg kan ikke, i følge forskningen, forandre personligheten og bli kvitt nevrotisismen. Det er et personlighetstrekk. Jeg kan trolig ikke være den sterke klippen som alltid ser positivt på det, og er knallhard i hodet.

Kan det likevel være håp for å starte en familie for meg? Fins det damer som vil ha meg?

Anonymkode: 7544f...899

Lang historie kort; Ja, det finnes håp, i store mengder.

En må huske at funn som de du siterer gjelder på gruppenivå og er parametre som gjør noe vanskeligere, men langt fra umulig. 

[AnonymBruker]

Nå er betegnelsen "nevrotisk" veldig generell og kan strekke ett spenn og involvere: narsissisme, tvangstanker, tvangsadferd, paranoia og trang til konspirasjonsteorier og en frykt for at alt går til helvete, sosial engstelse, generell engstelse, unngåelse av relasjoner til andre, følelsesmessig utiligjengelighet, isolasjon, rusmisbruk, høytfungerende autisme, impulsiv adferd og sikkert mye mer jeg ikke har nevnt.

 

Med det sagt, så er det selvfølgelig mange nevrotiske menn(og kvinner) som har både forhold og barn. 

Anonymkode: 2fd91...423

[AnonymBruker]

Nevrotisme er, som de fleste "skavanker", mer negativt for menn enn for kvinner på datingmarkedet. Men jeg tenker at det kan være en nisje, noen kvinner synes kanskje det er spennende med en mann som ikke er flat følelsesmessig?

Anonymkode: 21c96...014

[AnonymBruker]

Det kan jo ha sine fordeler i form av at du har et følelsesliv. I følge kvinner på KG er jo dette ganske sjeldent blant menn.

Anonymkode: f0e1e...517

[AnonymBruker]

Jeg har vel en ganske nevrotisk mann, dvs han har blitt sånn med årene og var ikke utpreget slik før.  Engstelig for mye, bruker tid på sjekke statistikker for hvor farlig x aktivitet er, for så å kverne på det i det uendelige og generelt driver med formaninger. Ja, jeg gidder ikke si noe annet enn at det er slitsomt og at det definitivt påvirker dagliglivet negativt og til tider har ført til direkte farlige situasjoner i forhold til barna. Det verste er jo at denne angsten er "smittsom" og det er slitsomt å alltid være motvekt. I disse dager orker jeg ikke engang å fortelle hvordan han er å ha i hus....

Så nei, hadde jeg kunne unngått en nevrotisk mann, så hadde jeg gjort det! 

Anonymkode: 880ca...9dd

[AnonymBruker]

Har en venn som er nevrotisk. Han har fått både dame og barn

Anonymkode: 53a2d...4f8

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en venn som er nevrotisk. Han har fått både dame og barn

Anonymkode: 53a2d...4f8

Min beste venn fra barndommen har alltid vært supernevrotisk og engstelig, men han har alltid hatt masse interesse fra damer, både for forhold og sex. En venn av han igjen, også veldig nevrotisk og ganske feminin i fremtoning, også han er veldig populær blant damene. Jeg tror det har mye med at dem faktisk er veldig interessert i damer.

Anonymkode: 2fd91...423

[AnonymBruker]

18 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Det spørs jo hvor nevrotisk du er. Om du ofte bekymrer deg og om det du bekymrer deg for er bagateller så begrenser det deg enormt. Man kan også lære seg selv å tenke mer rasjonelt og skyve vekk dårlige tanker, men antageligvis bare til en viss grad.

Jeg synes det er verre hvis man har personlighetstrekk der man er slik at man aldri kan la ting gå. At man feks tar feil i en diskusjon eller lignende og blir irrasjonell og handler deretter. Et eksempel er en på jobben som gjorde noe feil og jeg sa at det var feil. Han ville ikke høre på meg og 5 t senere fikk vi en fellesmail på avdelingen om at det han da her hadde gjort ikke måtte gjøres. Jeg sa ingenting på det a la "Hva var det jeg sa" for det er selvfølgelig totalt unødvendig. Etterpå så var han generelt sur mot meg og virket som om han nesten ventet på at jeg skulle gjøre noe feil slik at han kunne irettesette meg..utrolig slitsomt. Vet ikke hva dette personloghetstrekket kalles da.

Så har du de som feks mener de er snille men som ikke er det. Menn som er snille fordi de ønsker sex og blir sinte når de ikke får det. Da er plutselig jenta en hore og alle jenter liker drittsekker og ikke snille menn som han. Har registrert at det finnes endel sånne.

Jeg kunne vært med en som er nevrotisk fordi jeg er det ikke selv. Tror 2 nevrotikere er dårlig match men hvis du har en som er mer balansert kan denne hjelpe den andre til å roe seg ned ved feks å si "ikke tenk på det du,jeg fikser det" som i at man på en måte tar ansvar for det personen bekymrer seg over.

Det som er slitsomt er folk som feks er deprimerte. De ser ingen løsning på noe og alle forslag sables ned. De finner unnskyldninger for at de ikke skal prøve løsning x eller y og sier ofte "Det har jeg prøvd". Man har ikke prøvd noe før man har gjort det en periode mener jeg.

Jeg er ikke slik at jeg er konstant deprimert, f.eks. Jeg har masse humor, og smiler mye! Jeg kjenner meg ikke igjen eksemplene dine; hverken det å være en som aldri lar ting gå, og heller ikke en som blir sint for å ikke få sex og kaller noen for hore. En sånn type er ikke jeg.

Ofte har jeg blitt fortalt at jeg er så rolig og avbalansert. Da skjuler jeg tydeligvis min nevrotisisme veldig godt. Greia er at jeg kan ha store problemer med ting som nesten alle andre mennesker har null problemer med. En del av disse tingene er jo faktisk ganske farlig, men som mennesker gjør hver dag.

Jeg kan veldig ofte overtenke ting, og la de kverne og kverne. Som regel ikke konstruktivt.

De verste dagene holder jeg meg for meg selv, innendørs. Da kan det, relativt sjelden, føre til anfall med sinne og gråt. Dette er som oftest forbundet med vanskeligheter innenfor de viktigste arenaene i livet; jobb, økonomi, kjærlighetsliv. Stabilitet i livet er noe jeg streber etter, men pr. i dag mangler, og som jeg tror er skyld i store deler av min nevrotiske oppførsel.

Utad og i sosiale situasjoner, skjerper jeg meg. Jeg viser lite eller ingenting av disse sidene ved meg til andre mennesker. I stor grad kan jeg styre de verste dagene. Alt av problemer forsterkes når jeg er alene.

Anonymkode: 7544f...899

[SunnivaOslo]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke slik at jeg er konstant deprimert, f.eks. Jeg har masse humor, og smiler mye! Jeg kjenner meg ikke igjen eksemplene dine; hverken det å være en som aldri lar ting gå, og heller ikke en som blir sint for å ikke få sex og kaller noen for hore. En sånn type er ikke jeg.

Ofte har jeg blitt fortalt at jeg er så rolig og avbalansert. Da skjuler jeg tydeligvis min nevrotisisme veldig godt. Greia er at jeg kan ha store problemer med ting som nesten alle andre mennesker har null problemer med. En del av disse tingene er jo faktisk ganske farlig, men som mennesker gjør hver dag.

Jeg kan veldig ofte overtenke ting, og la de kverne og kverne. Som regel ikke konstruktivt.

De verste dagene holder jeg meg for meg selv, innendørs. Da kan det, relativt sjelden, føre til anfall med sinne og gråt. Dette er som oftest forbundet med vanskeligheter innenfor de viktigste arenaene i livet; jobb, økonomi, kjærlighetsliv. Stabilitet i livet er noe jeg streber etter, men pr. i dag mangler, og som jeg tror er skyld i store deler av min nevrotiske oppførsel.

Utad og i sosiale situasjoner, skjerper jeg meg. Jeg viser lite eller ingenting av disse sidene ved meg til andre mennesker. I stor grad kan jeg styre de verste dagene. Alt av problemer forsterkes når jeg er alene.

Anonymkode: 7544f...899

Hei.

Nei nei, de eksemplene var ikke eksempler på nevrotikere men personlighetstrekk jeg synes er verre enn å være nevrotisk og bekymret😊

Det er for meg verre å forholde meg til folk som aldri kan la ting gå eller som alltid skal være deppa og aldri vil ut av depresjonen sin enn en som bekymrer seg mye.

Jeg har en vennine som er litt nevrotisk og som lettere ser problemer enn løsninger. Søker hun jobb er hun feks sikker på at hun aldri får jobb og får hun avslag på intervju som blir jo dette bekreftet. Da tenker hun ikke "jaja får fortsette å søke" men heller "jeg visste det!jeg får aldri jobb og må på NAV". Har vært venn med henne i over 10 år og hun er sånn på alt men jeg synes ikke det er et issue selvom jeg har blitt noe irritert et par ganger og sagt at nå må hun skjerpe seg og slutte å se mørkt på alt😊

[AnonymBruker]

Det tror jeg absolutt det er. Eneste jeg synes er negativt er om han fort blir irritert, men nevrotisk gjør ikke noe 

Anonymkode: d039d...836

[AnonymBruker]

Det man bør være mest skeptisk til er det du beskriver som ukontrollert sinne i kjærlighetsliv. Høres ut som sjalusi kan bli en stor utfordring for deg å takle.

Anonymkode: 1b39a...d23

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det man bør være mest skeptisk til er det du beskriver som ukontrollert sinne i kjærlighetsliv. Høres ut som sjalusi kan bli en stor utfordring for deg å takle.

Anonymkode: 1b39a...d23

Ikke en eneste gang har jeg vist ukontrollerbart sinne blant andre mennesker. Det er en greie som skjer når jeg er alene og ting er veldig, veldig mørkt. Det er aldri rettet mot andre mennesker, men oppstår pga tankene om at alt er håpløst.

Med en kjæreste ville jeg blitt roligere, mer avbalansert og ville hatt mindre katastrofetanker. 

Anonymkode: 7544f...899