Vet ikke hva vi skal gjøre med 16-åringen...

[AnonymBruker]

Han gjør nesten ingenting hjemme. Må diskutere for å få han til å gå med søpla. Rommet ser ut som en svinesti. Han skal vaske og ordne rommet en gang pr uke. Dette gidder han aldri uten masing. Tar litt i 5 min og mener det er bra. Han er sur og frekk mot oss voksne. Og utakknemlig. Jeg er så lei! Så lei av at han ikke gjør noen ting, svarer surt og frekt, men skal ha alt på sin måte. Har oppfordret han til å prøve og få en liten jobb. Jobbe litt på helg innimellom. Det er ikke interessant. Nå som det er hjemmeskole holder han på til langt på natt. Er så vidt han våkner så han får logget på tidsnok. Tror han sovner igjen etterpå.

Hva gjør man? For dette funker ikke. Syns det er vanskelig med "unger" som er så store. Hvordan håndtere ugrei oppførsel?

Anonymkode: e92bb...7a8

[AnonymBruker]

En16-åring som bor hjemme er fortsatt et barn. Ditt barn. Her må du/dere som foreldre sette noen tydelige grenser for hva som er akseptabel oppførsel. Følger han ikke disse så må det få konsekvenser. Skru av Internett/inndra mobil/PC på kvelden hvis han ikke legger seg i rimelig tid. Inndra lommepenger hvis han ikke rydder rommet. Ikke servere favorittretten på lørdag hvis han ikke skjerper språket osv. Dette vil han ha igjen for når han flytter hjemmefra og må forholde seg til andre enn dere foreldre. Lykke til!

Anonymkode: e4e87...ba1

[AnonymBruker]

Så lenge han gjør hjemmeskolen så synes jeg egentlig du skal la han være litt i fred. Han er ikke et barn lenger, altså bestemmer han tiden sin litt selv. Det hjelper tydeligvis ikke at du maser på han på måten du gjør nå.

Gi han mer frihet og respekt så blir han kanskje et bedre menneske å være rundt. Gi han skryt når han har gjort tingene sine. So what at han sitter sent oppe, om han fullfører arbeidet? 

Anonymkode: fb985...227

[AnonymBruker]

Jeg syns selv det er vanskelig med tenåring, min er ikke så «stor» enda, men jeg kjenner igjen litt av det du skriver i forhold til rotete rom osv... Jeg prøver å ikke være så streng med det rommet, det er jo hans...... det skal ikke være mat eller lignende der inne, og klær må til vask. Av og til når de er hos faren sin rydder jeg rommet hans :) Har hørt litt på podkast om ungdom/tenåringer, syns det hjalp. Har stor respekt for at det er vanskelig å være i puberteten og han ene personen på podkasten kalte det for en lang depresjon. For meg er det svært viktig å ikke gjør at han ønsker å distansere seg fra meg mer enn vanlig, da senker jeg heller mine krav i denne perioden (innen rimelighetens grenser selvfølgelig, jeg ønsker jo han skal vokse opp å bli en velfungerende voksen). Prøv å tenk litt over hvordan du er i forhold til ham, er det noe du kan gjøre annerledes? 

Anonymkode: 57381...9b9

[AnonymBruker]

Slå av wifi fra 23-06 f eks så får han iallefall ordentlig søvn. Ta en prat om rommet, har du for høy standard? Så lenge sengetøy blir skiftet, søppel/glass/fat o.l blir fjernet og det er støvsugd/vasket gulv bør det være godt nok.

Anonymkode: 9cd25...db2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge han gjør hjemmeskolen så synes jeg egentlig du skal la han være litt i fred. Han er ikke et barn lenger, altså bestemmer han tiden sin litt selv. Det hjelper tydeligvis ikke at du maser på han på måten du gjør nå.

Gi han mer frihet og respekt så blir han kanskje et bedre menneske å være rundt. Gi han skryt når han har gjort tingene sine. So what at han sitter sent oppe, om han fullfører arbeidet? 

Anonymkode: fb985...227

Skryt er veldig viktig, men det må være relatert til noe konkret. Det med å rydde rommet trenger man kanskje ikke stresse altfor mye med, bare de har en viss kontroll på hva som er hvor.

Anonymkode: e4e87...ba1

[Jordbæra]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han gjør nesten ingenting hjemme. Må diskutere for å få han til å gå med søpla. Rommet ser ut som en svinesti. Han skal vaske og ordne rommet en gang pr uke. Dette gidder han aldri uten masing. Tar litt i 5 min og mener det er bra. Han er sur og frekk mot oss voksne. Og utakknemlig. Jeg er så lei! Så lei av at han ikke gjør noen ting, svarer surt og frekt, men skal ha alt på sin måte. Har oppfordret han til å prøve og få en liten jobb. Jobbe litt på helg innimellom. Det er ikke interessant. Nå som det er hjemmeskole holder han på til langt på natt. Er så vidt han våkner så han får logget på tidsnok. Tror han sovner igjen etterpå.

Hva gjør man? For dette funker ikke. Syns det er vanskelig med "unger" som er så store. Hvordan håndtere ugrei oppførsel?

Anonymkode: e92bb...7a8

Alle tenåringer er slik, alle tenåringer masse på. La han styre sitt rom, men fortsett å sett krav ellers. 

[Blueblizz]

Jeg tenker at å holde rommet ryddig går under lommepenger-summen. Ihvertfall et realt skippertak ei gang i uka i sammenheng med å skifte på senga. 

[Troyamin]

Ikke ryddet rommet hver fredag: Ingen lommepenger. Samme med andre plikter. Hvis han sitter oppe til langt på natt, skal han også våkne opp uten problem. I tillegg skal han oppføre seg høflig. Hvis ikke, mister han retten til å sitte oppe sent. Internett skrus av. Evnt mister han mobilen sånn at han ikke kan bruke mobildata.

Ellers tar du han med ut på tur hver dag. Bare gå rundt i minimum en halvtime. Om han ikke prater med deg underveis, så ikke lag en big deal ut av det. Han får uansett renset huet. Det å komme ut fra huset og bort fra data og mobil, gjør også at han lærer at det er ok å "gjøre seg utilgjengelig" for kompiser. 

Husk at mobil, data, lommepenger og alt annet han har, er en gode. Ikke en selvfølge. I det virkelige liv, må vi jobbe for godene. Og det er vår jobb som foreldre å lære ungene dette. 

Hold ut og ikke gi etter. Ungdom skal ha faste rammer rundt seg. Det gir trygghet og stabilitet. 

[Angelheart2]

Høres akkurat ut som min 16-åring......Har en som er over tenåringsfasen også, og det har blitt folk av h*n, utrolig nok, så jeg har troen på nestemann også, selv om den perioden akkurat nå er helt pyton.
 
Har funnet ut at det beste trikset for å få snakket sammen og få litt positivt ut av 16-åringen er å ta h*n med ut og øvelseskjøre. Da har vi lange, gode samtaler. Når vi kommer hjem forsvinner h*n rett på rommet og kommer ikke ut annet enn for å hente seg mat og gå på do.....

[skruf]

Det er litt med tenåringer som med 3-åringer i trassalderen; man må velge sine kamper. Å krangle om absolutt alt er for energikrevende, og det er viktig at tenåringen føler at han vinner noen kamper. Tenårene er generelt sett en veldig navlebeskuende og egoistisk alder.  Har selv ei på 16 som er midt i det, og ei som er over 20 og som endelig har blitt voksen i tankegang og handling. Tenåringer er litt som det er med valper; når valper blir ca 1 år og i ungdomsfasen så er alt som tidligere er innlært glemt når hormonene raser i kroppen, men når de blir eldre og verste fjortisfasen er over så kommer det grunnleggende som «sitt», «på plass», «gå ved fot» og «dekk» tilbake igjen. 

Akkurat det med rydding og vasking av eget rom hadde jeg ikke brydd meg med, det er tenåringen sitt rom og hun som skal sove og oppholde seg der. Så akkurat rydding av rom hadde jeg ikke orket å krangle på. Eneste jeg ville ha mast om er at kopper og fat som blir tatt inn skal ut igjen, utenom det så lukker jeg bare døra. Her så går det mye i skippertakmetoden, særlig når hun venter venninnebesøk (ikke i coronatiden). Eller hvis hun skal pugge til en prøve og rydder for å utsette lesingen.. 

Fellesareal i heimen er en mere viktig kamp å ta, for alle skal trives hjemme og ikke bo i rot. Alle rydder sitt eget rot, også tenåringen. Her lemper jeg alt i en haug på jenterommet hvis hun ikke tar det selv. Ligger det klær på badet som ikke blir tatt ut så lemper jeg det oppi senga hennes. 

Jeg foretrekker å ta all klesvask selv, men forutsetning for at klær skal bli vasket er at de ligger i skittentøykurven. Ligger det ikke i skittentøykurven så blir det ikke vasket. Jeg nekter å gå rundt og samle inn skitne klær (dette gjelder også mannen min som har en tendens til å kle av seg ved senga når han legger seg og lar klærne bli liggende på gulvet) 

Normal døgnrytme på skoledager derimot er en kamp jeg ville ha tatt. Som en annen nevnte så er å slå av Internett på et tidspunkt om kveldene ganske effektivt. Likedan vekking av murmeldyret om morgenen. Helgene hadde jeg ikke orket å krangle om, det viktigste er skoledagene. Her er jeg relativt heldig med tenåringen vår, hun har alltid vært kveldstrøtt og sovner relativt tidlig. Men det er likevel tungt å komme seg opp om morgenen, så jeg velger å vekke henne selv om hun er 16, så får hun heller sove lenge lørdager og søndager. Hun har nylig begynt å like kaffe, så jeg lager en kopp kaffe til henne og setter på nattbordet. 

En annen kjepphest jeg har er at jeg orker ikke dårlig stemning hjemme, særlig ikke nå i denne coronatiden når vi går mye oppå hverandre. Så derfor velger jeg mine kamper sånn at jeg «vinner» det som for meg er viktigst å prioritere for å ikke ha en konstant tordensky i heimen. Rommet hennes kan gjerne se bombet ut, det et ikke jeg som skal være der uansett. Og jo mere forståelse jeg viser henne jo mere samarbeidsvillig er hun. 

 

[SPOCA]

Velkommen til ungdomstida, tenker jeg. Selv jeg, pliktoppfyllende som jeg var (og fremdeles er), hatet å rydde. Huslige oppgaver var pyton. 

Tror kanskje man må velge sine kamper. Mamma ga opp å mase om at jeg måtte rydde rommet, og til slutt merket jeg jo konsekvensen av det. Som i at det var flaut om en venninne kom på besøk uanmeldt.

Så tenker jeg at hvis ungdommen ellers er snill og grei at man lar dem være litt i fred. Sett i etterkant har både mamma og pappa sagt at de ser jo nå hvor heldige de var; jeg var flink på skolen, jeg verken drakk, prøvde rusmidler eller festet, jeg drev med idrett og brukte tid på å være politisk aktiv.

Som pappa sa; jeg kunne vært som dem! De var nemlig mye verre enn meg.

Jeg tenker man må se det litt an; det er litt forskjell på om ungdommen driver dank og f.eks ikke går på skolen, og en ungdom som faktisk går på skole, men som kanskje er hormonell og trassig. Det hører med. Og det går stort sett over!

Når det gjelder internett er jeg enig med de andre; slå av nettet!

Endret 20. april 2020 av SPOCA

[Gjest Petra35]

Beklager avsporing, men kan man ikke skrive som anonym lenger? 

[Gjest WhisperingWind]

Ingen goder uten å gjøre plikter. 

Mobil, gaming, Internett, lommepenger etc. 

Ingen plikter, ingen morro. 

At han er sur er vel normalt for en tenåring, spesielt nå i isolasjon. Men hadde sagt at jeg forventet normal høflighet. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Petra35 skrev:

Beklager avsporing, men kan man ikke skrive som anonym lenger? 

Jo

Anonymkode: 2d31e...7be