Usikker på om jeg bør gi opp eller fortsette.

[AnonymBruker]

Har en kompis som jeg har kjent i mange år. Var gode venner før, men det har naturligvis "dabbet" av med årene ettersom jeg har fått familie/barn. 

Vi kan snakke sammen innimellom, men er alltid jeg som må ta kontakt først. Jeg føler rett og slett som jeg er en byrde for han. 

Jeg føler jeg har i flere år forsøkt å ta opp kontakten igjen, men til ingen nytte..

No er jeg på en måte litt "mett" av følelsen av å være i veien for han. Jeg merker det tar for mye av min tid å tenke på om jeg i det heletatt burde gi faen i han og gå videre.

Problemet er at han selv har sagt at han sliter med diverse og er glad jeg tar kontakt. Men vet ikke om det er verdt å ødelegge min livskvalitet (noe det gjør med den konstante tenkingen på om han i det hele tatt bryr seg)..

Jeg vet jo at han har venner rundt seg som bryr seg og at han heller tar kontakt med dem, så han er hvertfall ikke aleine (ettersom han sliter endel). 

Hva ville dere gjort? Innsett at vennskapet er dødt og gått videre? Eller fortsatt med å ta kontakt regelmessig for å holde kontakten?

Anonymkode: 1428f...e95

[Flamme]

Jeg hadde ikke orket å ta kontakt bare for å ta kontakt. Man må jo få noe gjensidig ut av å være venner. Ikke bare holde kontakten for kontaktens skyld. Møtes dere noen ganger og finner på ting sammen?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Flamme skrev:

Jeg hadde ikke orket å ta kontakt bare for å ta kontakt. Man må jo få noe gjensidig ut av å være venner. Ikke bare holde kontakten for kontaktens skyld. Møtes dere noen ganger og finner på ting sammen?

Ja, møtes sjeldent. Men det er alltid jeg som må spørre når det passer. 

Henger kanskje 1-2 ganger i året, selv om jeg tar kontakt hver mnd.

Ts

Anonymkode: 1428f...e95

[Flamme]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, møtes sjeldent. Men det er alltid jeg som må spørre når det passer. 

Henger kanskje 1-2 ganger i året, selv om jeg tar kontakt hver mnd.

Ts

Anonymkode: 1428f...e95

Jeg hadde ikke orket.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Flamme skrev:

Jeg hadde ikke orket.

Takk for svar! 😊

Anonymkode: 1428f...e95

[AnonymBruker]

Da hadde jeg gitt opp. Vær litt ego, filtrer hvem som er bra for deg. Jeg har måttet gitt opp et par venninner som jeg fant ut at aldri brydde seg om meg, de bare trengte meg når det passet dem selv. Dette blir litt samme greia tenker jeg..

Anonymkode: c392a...1f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hadde jeg gitt opp. Vær litt ego, filtrer hvem som er bra for deg. Jeg har måttet gitt opp et par venninner som jeg fant ut at aldri brydde seg om meg, de bare trengte meg når det passet dem selv. Dette blir litt samme greia tenker jeg..

Anonymkode: c392a...1f7

Ja, er slik jeg føler det også. At jeg ikke er god nok. Merker både selvtillit går ned og tanker som "gjør jeg noe feil" dukker opp. 

Blir nok å gi opp og fokusere på dem som faktisk er mine venner.

Ts

Anonymkode: 1428f...e95

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste som har det sånn..  Men det er ikke nødvendigvis noe du har gjort galt, eller fordi de ikke vil ha kontakt med deg.. De er kanskje bare opptatt med noen andre.. Hvis du slutter å ta kontakt med dem, kan det jo hende at de etter en stund vil ta kontakt med deg.. Enten fordi de savner deg eller fordi de er mindre opptatt med andre.. Vennskap kan gå litt i bølgedaler.. Men det går jo ann å si ifra også at du syns det er litt kjedelig at de aldri tar initaiv ..

Anonymkode: c4f47...a92

[AnonymBruker]

Still opp for kompisen din så lenge han har det vanskelig. Det er nå han trenger deg som mest til tross for at han kanskje ikke viser det. Når han får bedre, vil han nok vise deg hvor takknemlig han er for at du stilte opp for ham. Vær en god venn. 

Anonymkode: 60876...eac