Min far er så ensom.. 😔

[AnonymBruker]

Og det er så vondt å se på. 
 

Han gikk nylig av med pensjon, jobben var livet hans. Alt hadde han der, meningsfulle dager og et sosialt nettverk. En følelse av tilhørighet i et kollegium. 
Nå vet jeg at han er ensom, men han vil ikke innrømme det til oss. 
Han har søsken i byen, men de inviterer han aldri, noe som har irritert meg før. Begge søsken er gift og har store hus og hytter, og når han sitter alene i jul og påske kunne de ringt han for en kopp kaffe! Men det er noe annet.. 

 

Jeg og søster inviterer på middag, og vi sier alltid at han bare må komme når han vil. 
Han er en oppdatert mann, så han følger med på teknologi og sitter på PC osv. 
Lurer på om noen har noen konkrete tips til hvordan jeg kan hjelpe han?? Han kan ikke ha det slik som dette i 25 år til... 

Anonymkode: 373da...d33

[AnonymBruker]

Han høres ut som en ressurs som kan bidra i frivillig arbeid. Røde kors, f.eks. 

Anonymkode: 4ab4f...53d

[AnonymBruker]

Hvorfor sitter han alene til jul og påske hvis han har barn...? Kan ikke dere invitere ham? Beklager, hang meg litt opp i akkurat det...

Anonymkode: a9e0f...82d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sitter han alene til jul og påske hvis han har barn...? Kan ikke dere invitere ham? Beklager, hang meg litt opp i akkurat det...

Anonymkode: a9e0f...82d

Fikk ikke inntrykk av at hans barn ikke inviterer, men jul og påske består av mange dager der familie ofte treffes. Forstår godt at TS føler at hans søsken også kunne invitert han.

Anonymkode: d672d...f45

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han høres ut som en ressurs som kan bidra i frivillig arbeid. Røde kors, f.eks. 

Anonymkode: 4ab4f...53d

Det er en fint mulighet for mange ja.

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er så vondt å se på. 
 

Han gikk nylig av med pensjon, jobben var livet hans. Alt hadde han der, meningsfulle dager og et sosialt nettverk. En følelse av tilhørighet i et kollegium. 
Nå vet jeg at han er ensom, men han vil ikke innrømme det til oss. 
Han har søsken i byen, men de inviterer han aldri, noe som har irritert meg før. Begge søsken er gift og har store hus og hytter, og når han sitter alene i jul og påske kunne de ringt han for en kopp kaffe! Men det er noe annet.. 

 

Jeg og søster inviterer på middag, og vi sier alltid at han bare må komme når han vil. 
Han er en oppdatert mann, så han følger med på teknologi og sitter på PC osv. 
Lurer på om noen har noen konkrete tips til hvordan jeg kan hjelpe han?? Han kan ikke ha det slik som dette i 25 år til... 

Anonymkode: 373da...d33

Høres ut som han har lite kontakt med familien, så der er jo et sted  å starte. Å møte noen 1 gang i uken kan løfte livet ganske mye, han må uansett jobbe for det selv også. Ikke bare sitte hjemme å tro/forvente at andre skal komme på besøk eller å ringe.

Håper dere feirer jul med han, der har jo dere et ansvar også.

Dette er et kjent problem, jobben var livet. De som er harderst rammet av dette er jo de som jobber man-fredag hver uke, da blir jobben så stor del av livet. Derfor bør man øve seg som pensjonist, før man går helt av  

Han finner nok noe å bidra med der han bor som frivillig, det er jeg helt sikker på. Du kan sikkert foreslå eller hjelpe han på veien.

Min far startet med styrketrening på senter 2 ganger i uka, der møtte han flere pensjonister. Nå går de turer minst 1 gang i uken, styrketreninga har gitt han helt ny kropp. Aldri vært så sterk etter mange år på kontor, nå elsker han å gå turer ute.

Det er små ting som skal til for å bedre enn litt kjedelig hverdag, men komme seg UT hver dag! Er så viktig, helst i natur eller møte andre.

Anonymkode: bd046...56b

[AnonymBruker]

Han må finnes seg en hobby eller som noen har nevnt å melde seg som frivillig i en organisasjon. 

Anonymkode: d672d...f45

[punkyB]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han må finnes seg en hobby eller som noen har nevnt å melde seg som frivillig i en organisasjon. 

Anonymkode: d672d...f45

Ja tenker han selv har ansvar for å skaffe seg et liv - og da helst med noen på hans egen alder og med samme interesser. 

Det dere kan gjøre er jo å hjelpe han med å  prøve å finne fram til noe han kan begynne med - trening,frivillig,sang+++

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ikke inntrykk av at hans barn ikke inviterer, men jul og påske består av mange dager der familie ofte treffes. Forstår godt at TS føler at hans søsken også kunne invitert han.

Anonymkode: d672d...f45

Du har helt rett i dette!! 
Vi inviterer så mye vi kan ❤️

Anonymkode: 373da...d33

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett i dette!! 
Vi inviterer så mye vi kan ❤️

Anonymkode: 373da...d33

Da beklager jeg isåfall det jeg skrev ☺️

Anonymkode: a9e0f...82d

[MollyJones]

Men er du helt sikker på at han er ensom? Kan det være at han faktisk trives med at tempo, livet og det sosiale er nedskalert?

At du sammenligner ditt sosiale behov med hans, og dermed konkluderer med at han er ensom?

 

[AnonymBruker]

Hvor bor han? Jeg ville sendt ham på noe ala dette : https://www.kristiansand.kommune.no/navigasjon/helse-velferd-og-omsorg/senior/aktiv-senior/

Foreslår at du sjekker opp i hva som finnes i din kommune. Det pleier å være mye! 

Man kan stille som frivillig i diverse bruktbutikker, ala NMS. Det blir jo liksom som en ordentlig jobb det da. I tillegg kan du vurdere å se om det finnes noen andre jobber han kan ta? Her i krs er det ofte pensjonister som står i inngangen og scanner billetter i dyreparken. 

Finn ut hva slags tilbud kommunen din har til eldre ihvertfall, så går du videre derfra. Når han har fått ordna seg noe. Turvenner eller noe, så får du ham til å invitere hjem på middag. Om han bestiller tapas, du lager middagen for ham eller han lager den selv betyr jo ingenting. Det viktigste er samværet. Litt vin og litt øl, god musikk i bakgrunnen og deilig mat vil generere god samtaler. 

Anonymkode: 885a1...635

[AnonymBruker]

Hva med venner? Treffer han venner? Kanskje han kunne deltatt på sånne turer for pensjonister. Kanskje han der treffer nye mennesker som han kan beholde kontakt med. Jeg tenker også at siden han nylig har gått av med pensjon bare trenger litt tid på å venne seg til den nye hverdagen og at han etterhvert innser at han må finne på noe. 

Anonymkode: d672d...f45

[AnonymBruker]

Du kjenner selvsagt faren din bedre enn oss, men er du helt sikker på at han er ensom? Det er mange, spesielt menn har jeg inntrykk av, som faktisk trives i eget selskap og som syns det er slitsomt med folk. Jeg er selv litt slik, og syns det har blitt litt feil når folk tilegger meg ensomhet når jeg ikke ser det slik selv. Bare til ettertanke. 

Dersom han faktisk er ensom, kunne han ha blitt besøksvenn for røde kors? Om han ikke vil besøke ukjente fysisk, kan de møtes på offentlige steder eller ringe til hverandre også, tror jeg. 

Her hvor jeg bor er det flere eldre som er med i turistforeningen og de har egne turer for seniorer, både i nærmiljøet og litt lengre turer. Flere av de jobber også med å tilrette legge turruter i nærmiljøet med merking også videre. 

 

Anonymkode: c6b39...3a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kjenner selvsagt faren din bedre enn oss, men er du helt sikker på at han er ensom? Det er mange, spesielt menn har jeg inntrykk av, som faktisk trives i eget selskap og som syns det er slitsomt med folk. Jeg er selv litt slik, og syns det har blitt litt feil når folk tilegger meg ensomhet når jeg ikke ser det slik selv. Bare til ettertanke. 

Anonymkode: c6b39...3a0

Fint innlegg.

Jeg er enig i dette, mange trives godt i eget selskap.

Man må ikke undervurdere selvstendigheten i livet, kanskje man skal være forsiktig med å veilede for mye. Noen kan bli forbanna når barna kommer å forteller at de skal melde seg på ting, diktere de hvordan de skal leve livet. De har tross alt levd noen år allerede der de har bygget seg opp sine meninger og levestil.

Anonymkode: bd046...56b

[AnonymBruker]

Kansje han trenger et liv utenom dere ts. Hva med venner på jobben som feks kan treffest og gå tur? En gang i uka. Han har vel kompiser som er pensjonert og.

Anonymkode: 0e3e7...1b8

[AnonymBruker]

Men hvorfor pensjonerte han seg hvis han elsket jobben sin og er en sosial type? Kunne han ikke jobbet noen år til? 

Anonymkode: c8c8e...42e

[Ulrikke]

Min mor var frivillig i Røde Kors flere år etter at hun ble pensjonist. 

Å være besøksvenn kan også være noe (kanskje ikke akkurat nå, men når ting normaliserer seg). 

Har han interesser? Hva finnes rundt der han bor? 

[AnonymBruker]

Tusen takk for gjeve svar dere ❤️ Betyr mye!

Han har ikke store nettverket dessverre, han har en venn som inviterer han til sosialt lag. Jeg har sagt at han må og prøve å invitere. Han er flink til å gå ut, går turer, tar buss til byen osv. Men han er alene da. 
 

Skal sette meg å skrive ned forslag fra dere 😊

Som noen skriver, han trives også godt i eget selskap tror jeg. 

Anonymkode: 373da...d33

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Og det er så vondt å se på. 
 

Han gikk nylig av med pensjon, jobben var livet hans. Alt hadde han der, meningsfulle dager og et sosialt nettverk. En følelse av tilhørighet i et kollegium. 
Nå vet jeg at han er ensom, men han vil ikke innrømme det til oss. 
Han har søsken i byen, men de inviterer han aldri, noe som har irritert meg før. Begge søsken er gift og har store hus og hytter, og når han sitter alene i jul og påske kunne de ringt han for en kopp kaffe! Men det er noe annet.. 

 

Jeg og søster inviterer på middag, og vi sier alltid at han bare må komme når han vil. 
Han er en oppdatert mann, så han følger med på teknologi og sitter på PC osv. 
Lurer på om noen har noen konkrete tips til hvordan jeg kan hjelpe han?? Han kan ikke ha det slik som dette i 25 år til... 

Anonymkode: 373da...d33

Han må skaffe seg en hobby. Har han hage? Be han begynne med å dyrke grønnsaker eller frukt. Frivillig arbeid er også er god ide. Han må rett og slett ta seg litt sammen. 

Anonymkode: b7b0b...9d6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gjeve svar dere ❤️ Betyr mye!

Han har ikke store nettverket dessverre, han har en venn som inviterer han til sosialt lag. Jeg har sagt at han må og prøve å invitere. Han er flink til å gå ut, går turer, tar buss til byen osv. Men han er alene da. 
 

Skal sette meg å skrive ned forslag fra dere 😊

Som noen skriver, han trives også godt i eget selskap tror jeg. 

Anonymkode: 373da...d33

Snakk med han om dette, ikke snakk OVER han.

Kan hende han ikke tenker det samme som deg, så du bør nok snakke med han før du startet å bestemme over livet hans.

Anonymkode: bd046...56b