Hjelp! Bortskjemt bonussønn?

[AnonymBruker]

Hei dere! Jeg tror nok jeg er synderen her. Ble sammen med faren hans da bonussønnen var 4 år. Han er hos oss annenhver uke. Kort fortalt, jeg var veldig ung den gangen og hadde overhode ingen erfaring med barn. Jeg syntes så synd på han, fordi han hadde to hjem og alle konfliktene dette medførte, at jeg kjøpte alt han ville ha. Syntes også det var gøy å kjøpe ting til han, og dresse han opp i kule klær. Nå er bonussønnen 13 år. Faren hans og jeg har fått to barn sammen som begge er under 4 år. Etter at disse barna kom, ser jeg at bonussønnen har feil verdier når det kommer til matrielle dyre ting, og synes også han ofte faller litt ut i det sosiale fordi han snakker om alle de dyre tingene han har. Hvis noen har noe bedre enn han, kan han kutte ut denne personen for en periode. Sant skal sies så er alle rundt han med på å kjøpe seg vekk fra dårlig samvittighet, men jeg klandrer meg selv for å ha vært så delaktig. 

Hvordan snu dette? Han er kun opptatt av å få ting, dyre ting og snakker veldig mye om matrielle ting som koster masse penger som han vil ha eller har:/ Han er helt opphengt i det. Virker nesten som at dette er det eneste som gjør han lykkelig. Kan det være fordi han forbinder dette med kjærlighet? Huff:/ 

(ps: har i det siste forsøkt å snakke med han om dette, være mer tilstedet og ta han med på treningsaktiviteter og turer; langt unna ting som koster penger. Faren har også tatt han med på fisketurer og fjellturer,, men praten går fremdeles i ett om ting han skal ha og "trenger".) 

Anonymkode: c3186...ab9

[AnonymBruker]

Da får han lære seg å spare til ting han ønsker seg, han må bidra i huset og få lommepenger. Så kan han etter hvert kjøpe seg de tingene han ønsker. Si at det er dyrt og dere har de andre barna som også trenger ting. Evt ønske seg ting til bursdagen. Med mindre det er ting han faktisk trenger (undertøy, sokker, såpe, deo) så hadde jeg latt han kjenne på hvordan han må spare, at alt har en verdi. Og ikke begynn med å gi han 1000 kr i lommepenger hver mnd.. Da har du virkelig gjort det.. 

Anonymkode: 7fe58...1d1

[AnonymBruker]

Min erfaring er egentlig litt motsatt, at barn som kommer fra hjem med dårlig råd er ofte de som er veldig opptatt av materielle ting. Jeg har sett flere eksempler av dette, barn som er fosterhjemsbarn, og barn som lever med foreldre der er farlig nære fattigdomsgrensa. Disse barna vet hva slags telefon jeg har (aner knapt merket selv, men ja, det er en av de nyeste iPhonene. jeg trenger en god telefon blant annet pga jobb) De vet hvor mye en tesla koster og hva slags "features" den har (...) De er ekstremt opptatt av merkeklær osv. 

Mine barn (og vi har over middels god råd) - de aner ikke forskjell på telefoner, de aner ikke hva som er merkeklær eller ej, og de kan værtfall ingenting om bil. De er i samme alder som barna nevnt over. Det kan godt være mine barn blir mer "overfladisk" med tiden, om dette presser mer på når de blir tenåringer. Men min oppfattelse er at de som kanskje har veldig god råd er mindre opptatt av å "flashe" pengene sine, om dette er en stabil tilstand. Dermed blir også barna mindre påvirket av dette. 

Hvordan er økonomien til dere og barnemor? Dere har nå tre barn sammen, hva med barnemor?

Min tolkning er at dette ekstreme fokuset på matrielle verdier handler om å hevde seg. De ønsker å være på "lik linje" med resten av samfunnet, men har kanskje en erkjennelse over at noe med dem og deres familie er annerledes. Altså et tilfelle av "ressurssvak" som forsøker å imitere eller hevde at man er "ressursterk". 

Anonymkode: c8076...110

[Gjest Lama_Drama]

Det er nok som du sier, han ser det som et kjærlighetsspråk. Fortsett å gjør ting med han, lær han at det er andre verdier en ting der ute. Forhåpendligvis roer det seg med alderen, men det er jo tross alt dere som har lært han å bli slik, så dere får bare holde ut. 

[AnonymBruker]

Uff. Bra du er bevisst på det i hvert fall. 

Her var jeg veldig bekymret for stesønn. Moren har kun han, og bestemoren har vært helt sprø i forhold til gaver. En gang han var sammen med søsknene, fikk han klar beskjed om å komme til henne hvis han ville ha noe, siden han hadde fått så lite penger av meg. (Hvem sier sånt?)

Men uansett. Da gutten først ville flytte til oss da han var 5, støttet vi selvfølgelig oppunder at det var viktig å være hos mor også. Da han senere ville flytte til oss som 12-åring, fikk han henne totalt rundt lillefingeren. 

Men gutten har blitt bra han. Jobber og står på. 

Anonymkode: 59516...b52