Trekke meg ut?

[Gjest Den andre parten]

Jeg har aldri vært noens elskerinne og har aldri tenkt tanken på å bli det, men i vår møtte jeg en mann jeg har falt for.

I begynnelsen visste jeg ikke at han var samboer, mens han sa han trodde jeg visste det pga. at vi har noen få felles bekjente.

Men det er sjelden de vi kjenner i felleskap, prater om hvem som er gift/samboer/fri.

Jeg kjente han ikke så godt før vi begynte å flørte og gikk enda lenger...

Vi har møttes en del ganger, også etter at jeg fikk vite han har en samboer. Forholdet deres har vart i cirka 5 - 6 år.

Jeg føler at jeg beveger meg inn i en slags felle, og jeg vet at jeg går inn i det med åpne øyne dersom jeg lar dette utvikle seg. Samtidig er det å trekke seg ut ikke enkelt fordi jeg har følelser for han.

Men jeg vet det bare kan bli verre om jeg ikke drar meg unna nå. Men nå blir hele tiden til litt senere...

Det er mulig at alt jeg føler er begjær og spenning og kameratskap og at det hele er en illusjon, selv om jeg tenker på han daglig.

Det er alltid slik at han ringer meg, fordi jeg aldri kan vite om samboeren er tilstede.

Han pendler og derfor har vi muligheten til å møtes ofte i uka, men alltid uten at noen må oppdage oss.

Jeg vil ikke ødelegge noe mellom dem, og jeg har ikke falt for fristelsen å spørre om han vil gå fra henne, om de har sex osv. (Det har de mest sannsynlig.)

På en annen måte tenker jeg at dersom det ikke hadde vært meg, ville det vært noen andre han var utro med. På en måte får jeg det beste, og slipper alt det andre.

Jeg vet at om det blir brudd mellom dem og vi blir et par, så vil jeg aldri kunne være trygg på at han ikke er utro på samme måte som nå. Men den garantien har man ikke i noen tilfelle. Men jeg tenker ikke på den måten fordi jeg vet at sjansen for at han forlater henne er liten. Jeg har aldri møtt henne.

Jeg merker at jeg går litt på akkord med mine egne prinsipper og følelser og at jeg sannsynligvis vil bli sittende den tapende part uansett hvordan det ender. Samtidig vil den kyniske delen av meg overse alle betenkeligheter og fortsette å være sammen med han.

Er det noen som har vært i samme situasjon og som kan komme med noen innspill? Noen moralpreken trenger jeg ikke.

Jeg har tenkt å reise bort for noen uker og få det hele på avstand. I alle tilfelle vil vi ikke kunne møtes så mye i fellesferien.

Han selv mener det er hans ansvar at han er utro og at jeg ikke er medskyldig.

[aline]

det er vel ikke vits i noen moralpreken heller, du vet jo hva du egentlig burde gjøre.

at han mener det kun er hans ansvar... både ja og nei, det er kun han som er utro!

men når du, vel vitende om hans kjæreste og samboer, er hans elskerinne, kvinne nr. 2 eller hva man nå skal kalle det, så er du "medskyldig" i mine øyne.

du har ikke noe ansvar for hennes lykke, og trenger strengt tatt ikke bry deg om du er med på å ødelegge for ett menneske du ikke engang har truffet, men du er jo medskyldig i det.

det jeg ikke helt skjønner er, hvorfor?

du sier du får det beste, men gjør du det?

du får sexen, om du synes det er det beste ved ett forhold.

du får ikke omsorgen, en å dele ting med, en som er "din" på en måte.

du får sexen, når det passer ham.

det er ikke skrevet for å preke moral, det er bare spørsmål fordi jeg ikke forstår hva du får utav det utover sex, og er det bare sex du vil ha, så ville jeg kanskje sett meg om etter en singel elsker?

[Gjest Den onde]

Ja, jeg har vært i din situasjon og nei, jeg hadde ikke vett nok til å trekke meg ut.

Hva det har ført til? At jeg i snart 6 år har tatt til takke med smuler, det er nemlig bare i begynnelsen man er så naiv at man tror man får det beste, etter en stund innser man at man ikke får noe i det hele tatt, man bare gir.

Joda, man får en dose sex av og til, men ikke ofte og bare når det passer ham...

Etter hvert blir man sjalu på samboeren og på alle andre kvinner han treffer - har han innledet et forhold til deg kan han saktens innlede et til flere...

Hvor jeg er? Jeg sliter fremdeles med å være nummer 2, jeg sitter fast... Jeg har det ikke godt med det - og anbefaler deg å komme deg unna mens du enda kan.

[Nabodama]

Du sier det ikke er så enkelt å trekke seg ut fordi du har følelser for ham.

Det jeg lurer på generelt, ikke bare når det gjelder deg, er hvorfor følelser så ofte er utslagsgivende SELV OM man godt vet at dette blir det kun trøbbel av.

Hvorfor er følelser i slike tilfeller mer tungtveiende enn fornuften?

Hva har hendt med å ta styring over livet sitt ut i fra

-hvordan man vil leve,

-hva man ønsker for seg selv (kan ikke tro du ønsker en som i utgangspunktet har vist deg at han godt kan være utro?)

Jeg ser at du egentlig ikke vil dette her, du har mange argumenter i mot (fornuft), men samtidig lager du deg unnskyldninger for å rettferdiggjøre det du holder på med, og for å kunne fortsette (følelser).

[Gjest Martin]

Det gjør meg vondt langt inn i sjelen å lese at det er han som alltid ringer deg, fordi du aldri kan vite om samboeren hans er der.

Akkurat dette smerter mest å lese for en som er blitt bedratt. Det å bli så grundig lurt, som jeg ble, er det aller verste - dette dobbeltspillet som min partner drev på med bak min rygg. Hun jeg stolte aller mest på her i verden.

Også hun var nøye med å gi krypdyret hun hadde et affære med beskjed om når han kunne ringe, altså når jeg ikke var tilstede. Bevisst og uten skrupler løy hun og fortiet det hun visste hun ikke skulle. I stedet burde hun ha brutt med meg framfor å være utro, og latt meg gå videre i livet.

Moral er totalt uinteressant å diskuterefor meg. Jeg synes moral er trettende å høre om, det kan KrF-fanatikerne ta seg av.

Nei, dette handler om så mye mer enn moral. Det handler om tillit, at man svikter ikke den man bor sammen med på denne måten. Jeg kan ikke beskrive den sorgen og raseriet jeg fikk av å oppdaget hvordan hun hadde utlevert meg - og oss - til dette vesenet.

Til trådstarter: Du bør ta et oppgjør med deg selv, og innse: Hva er viktig her i livet? Det kan jo være han bryter med henne og dere blir par. Men han har nå vist deg hva han er i stand til å gjøre. Er det verdt dette du nå går gjennom? Den tviler du garantert vil få videre.

[Gjest Bellatrix]

Du vet jo at det beste for deg selv, han og kjæresten hans er å bryte. Følelser kan være sterke, men de er ikke alltid til å følges. Har du noen gang vært så sint på noen at du nesten har lyst til å drepe dem? Gjorde du det? Nei, for du visste at uansett hvor sinna du var så er det galt å drepe. Du har sikkert goså hatt så lyst på noe at du kunne stjålet det. Men fornuften din sa at stjeling er feil. Nå må du lytte til fornuften din på samme måte. Dette forholdet er feil og det beste for alle parter er at det blir avsluttet. Gjør det før du ødelegger mer for deg selv og andre.

[Gjest Den andre parten]

Jeg vet jeg må lytte til fornuften. Som sagt skal jeg reise bort en tid for å få det på avstand.

Jeg er klar over at jeg ikke trenger være den eneste han har på si. Jeg har også tanker om samboeren og hvilke løgner hun bygger sitt liv rundt. Jeg tror ikke jeg er den første han har hatt på si i løpet av de årene de har vært samboere, og mulig også i andre forhold før.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er åpen for å være i dette forholdet hvis åpen er det rette ordet. Men de grunnene jeg kan ha, er ingen unnskyldninger, men er med på å få meg til å akseptere det så langt og finne unnskyldninger som at jeg slipper være sjalu, slipper at han kontrollerer meg og hva jeg gjør, selv om han nettopp gjør det ved at alt må være hemmelig.

Og nå er alt bare i startfasen. Han har snakket om at vi flytter sammen. Det vil si at han bor hos meg i uka og er hos henne i helgene. Men det kan jeg ikke se for meg. Det vil bli for innviklet og jeg vil være som en fange. Grunnen til forslaget om å flytte, er fordi omgangskretsen bor like ved der jeg bor.

[Nabodama]

:o

Bo hos deg i uka og hos henne i helgene????

Snakk om en som vil ha i pose og sekk, og til og med er ærlig om det!! Overfor en av partene ihvertfall!

Og dette finner du deg i å høre på uten å fly i taket?

[Gjest Bellatrix]

:o Han høres ikke helt god ut.

[Gjest Anonymous]

Det går jo an at det er virkelig deg han ønsker seg, men han tør bare ikke gjøre det slutt med hun andre?? Blir kanskje litt for lett å si at han bare ikke kan være helt god. Å du må jo sannsyneligvis føle noe for denne personen siden du "falt for han" fra begynnelsen av. Er jo dumt dersom dere er "ment to be", og Dere bare bryter med hverandre. Er vel aldri lett å skulle gjøre valg med tanke på alle de fristelsene som man kommer over, men magefølelsen er ofte god å følge :-)

[Gjest Gjestegjest]

:o

Bo hos deg i uka og hos henne i helgene????

Snakk om en som vil ha i pose og sekk, og til og med er ærlig om det!! Overfor en av partene ihvertfall!

Og dette finner du deg i å høre på uten å fly i taket?

For noen kan vel dette være en ok løsning? Om alle partene er med på det? Alle er jo ikke like..

Hadde en sjef en gang jeg som levde sammen med kona si i ukene og var sammen med en annen dame i helgene og i ferier....Var helt normalt for de..og alle visste om det. (Dette var en godt voksen mann)

Men, ingen var utro her da, alle visste hva som foregikk og det er en vesentlig forskjell.

Til trådtarter, ligg unna folk som er opptatt, så enkelt er det. Om kona ikke vet om dette og "godkjenner" det, bør du holde deg for god til å være sammen med menn som er opptatt.

(Du kan jo også være så uheldig at kona hans er som meg, som ville laget et helvete for en evt. konkurrent...motstander....)

[Nabodama]

Jada, klart det er greit hvis alle vet om det og er enige. Men her er det jo ikke sånn.

PS: Jeg ville også laget et helvete for en evt konkurrent, selv om mannen min har hovedansvaret!

Ikke dermed sagt at han ville fått det rosenrødt.....han hadde nok fått sitt han også.

[Gjest Gjest100]

Jeg havnet i sammme situasjon som deg for et par år siden. Falt pladask for en fyr som var på forretningsreise. BLe skikkelig forelsket, også slapp han bomben at han var samboer. Klarte ikke å holde meg unna, så vi rotet jevnlig i et par måneder. Han bedyret han var veldig forleska i meg, og gleden var stor den dagen han fortalte han skulle flytte fra henne. Men det ble kortvarig lykke, for da dumpet han meg i samme slengen... Har i ettertid hørt flere med lignende erfaringer.. Lurt å holde seg unna, før han er fri. Blir mye sjalusi og søvnløse netter av slikt..

[Gjest Den andre parten]

Jeg tviler på at hun kommer til å lage et leven med meg. Hvorfor skulle hun det. Hun var selv hovedgrunnen til at hans ekteskap endte i skilsmisse da hun ble gravid og alt ble avslørt...

Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre, men om samboeren hans er en slik type som skal hevne seg på meg, så har han det kanskje bedre sammen med meg enn med henne? Hvis det ender på den måten.

Går jeg fra han, gjør jeg det kun for min egen del, ikke fordi jeg lider av kvaler pga. henne. Jeg vet han ville hatt andre uansett og at han kanskje har flere. Jeg er ikke naiv selv om dette er en uvant og ny situasjon for meg.

Til dere som er overhysteriske og mistenker at jeg er roter med nettopp deres egen mann, kan jeg berolige og si at hun ikke kan noe med data og derfor ikke befinner seg på kg. Så slipper dere kaste skitt og være paranoide.

Jeg har fortalt til han at jeg har planlagt å reise bort en tid. Han likte det ikke, særlig da jeg fortalte han hvor lenge jeg tenkte bli borte. Og jeg har ikke tenkt å bo sammen med han så lenge tingene er som de er. Ting er blitt sagt men hva som ligger bak, kan ingen vite.

Sex og sterk gjensidig tiltrekning er stikkordet. Jeg avventer det hele og ser. Akkurat nå føler jeg at det er et forhold som passer meg bra på mange områder. Jeg har selv vært i forhold der utroskap som har ført til blant annet graviditet har vært en del av historien. Jeg tok ikke noen hevn og forholdet endte ikke der og da, men gikk over av seg selv. Og for alt jeg vet har samboeren også en eller to elskere, siden han sjelden eller aldri er hjemme og deres forhold startet som det startet.

Jeg har ennå ikke tatt noen avgjørelse men reiser vekk for å ta en tenkepause.

[Nabodama]

Hm, vet ikke helt hvor du fikk det fra at noen av oss er paranoide og hysteriske.

Var det kommentaren om at vi kunne tenke oss å lage litt leven med en evt konkurrent?

Klart jeg ville det hvis jeg skulle komme i en slik situasjon! Jeg er bare ikke typen til å sette meg ned å sutre stille i en krok.

Ettersom samboeren hans selv var årsak til at ekteskapet hans gikk dukken, ser du vel mønsteret?

Altså en mann som er utro gang på gang. Og driver med overlapping i stor stil når han begynner å gå lei. Han er altså ikke til å stole på, og ut i fra det du har skrevet om han, gjør det ham ikke så mye å være utro.

Ja, mulig han har det bedre sammen med deg enn med samboeren sin. Men dere har det begge to bedre uten ham!

Sånn som jeg ser det, betyr denne mannen trøbbel for deg på flere nivå. Ikke rot deg inn i et forhold med ham. Unn deg selv noe bedre!

[Flowery]

Jeg må nesten le litt når jeg leser at han vil bo med deg i uken og hos henne i helgene. Da får han både i pose og i sekk pluss at han antagelig slipper husleie/hotellutgifter i uken når han er hos deg. Jaja, han er nå en mann som vet å sno seg ihvertfall.

[Gjest Den andre parten]

Ja, Nabodama, du har rett. Kommentarene om å hevne seg på en evt. medskyldig i utroskap førte til at jeg kommenterte det med at samboeren ikke er på kg og beskyldninger om paranoia m.m..

Jeg vet han er en kyniker når det gjelder kvinner og penger. Han har oppnådd mye i blant annet forretningslivet.

Etter kort tid kjenner jeg han litt bedre enn før vi begynte å ha samvær bak andres rygg.... Han liker dessuten ikke at jeg skal reise vekk for en lengre periode enn bare par uker.

Jeg har også fortalt om ham til legen min og legen kjenner min situasjon og uten å fordømme råder hun meg til å kutte han ut. Jeg har vært en såkalt idiotmagnet tidligere uten at jeg har vært noens elskerinne selv om mulighetene har vært der. Det har alltid vært meg som har blitt bedratt både økonomisk, seksuelt, og løyet for.

Men han har tiltrekningkraft. Jeg blir dratt mot han. Han er veldig spesiell. Power... Magi. Det er derfor jeg reiser. Og jeg kommer til å reise. Der er jeg fast bestemt. Jeg må tenke og ha avstand. Og først og fremst må jeg tenke på meg selv og hva jeg holder på å vikle meg inn i nå.

Å såre hans samboer vil jeg ikke. Det var derfor jeg sa i ett av de første innleggene mine at jeg aldri kommer til å røpe ham overfor henne av hensyn til henne og av hensyn til deres barn.

Jeg tror ikke hun er verken tykk, usexy eller ett dårlig menneske. Hun er på min alder, dvs. en del år yngre enn ham.

Jeg beklager om jeg har vært frekk og beskyldt noen her for å være paranoide. Utroskap skjer overalt, men jeg makter ikke for egen del å involvere meg i det på denne måten. En ONS kunne jeg bortforklart, men dette er langt mer innviklet.

Jeg har alltid vært en av de på kg som har bedt andre holde seg unna opptatte menn uten å fordømme noen. Så kommer jeg selv inn i nøyaktig tilsvarende situasjon.

Min lege mente han løy for meg da han ikke nevnte at han hadde samboer. Men det tror jeg ikke for den sjansen ville han aldri tatt den helga han var hjemme og før jeg visste at han var bundet. Han fikk forklaringsproblemer overfor sin samboer iflg. ham selv pga. mine sms.

Men den helga skjønte jeg også at han var bundet. Hvorfor vet jeg ikke. Jeg spurte ham da vi møttes igjen, og da svarte han meg ærlig. Han sa at de ses sjelden og at det ikke er mitt problem. Det hørtes ut som rene proformaforholdet... Det trodde jeg ikke på men håpet i det stille.

Sist jeg møtte ham, spurte jeg litt og det var derfor jeg fikk vite at hun er yngre enn ham, cirka på min alder. Svaret ga seg selv. Han roter nemlig ikke med gamle damer...

Det er bra han er ærlig med meg, men jeg merker jeg blir sjalu fordi han svarte slik. Men han tror feil om han tror jeg ønsker og vil konkurrere om ham. Det er mulig jeg selv har gjort ham sjalu pga at jeg har mange guttevenner som jeg ikke har sex med men sover over hos og har god kontakt med og som stadig ringer meg, også når vi er sammen.

Jeg skal kutte dette forholdet, men foreløpig må vi ha en viss kontakt pga forretningsmessige forhold. Vi er ikke kollegaer, men jobber i hvert vårt firma som har tette forbindelser. Jeg kommer ikke til å skifte jobb, fordi jeg er den typen som vet hva jeg vil, og når jeg endelig har bestemt meg så er saken avgjort.

Jeg trenger heller ikke ha noen ukentlig kontakt med ham via jobben og snakker jeg med min sjef, som er en av mine personlige venner, kan jeg uten å måtte røpe grunnen, forklare at det er visse uoverstemmelser av personlig årsak som gjør at jeg helst vil at andre skal ta over ansvaret på det området overfor hans firma.

Men fremdeles er jeg usikker. Jeg er sikker, men usikker. Det var derfor jeg skrev her. For å lufte mine tanker. Jeg kommer til å reise bort for en lengre tid og få det hele på avstand. Jeg har ferie til gode og full frihet og anledning til det.

Jeg har forstått at jeg vil tape uansett hvordan det utvikler seg om det ikke får noen ende snart. Jeg vil gå med evig tvil om han forlater sin samboer, noe han ikke vil gjøre iflg. det jeg egentlig vet. Og jeg har skjønt at jeg blir en prydgjenstand som en pokal i hylla som styrker hans ego eller som en forvirret kvinne i et harem.

Men jeg er ikke bitter. Kun en erfaring rikere. Det gjenstår å se om jeg klarer det å kutte ham. Vi skal ses igjen om ikke så lenge. Ikke pga. vårt forhold men pga. forretninger.

Er det noen kvinner her på kg som takler å være Den andre? Jeg vil gjerne høre hvordan og hvorfor... Og gjerne høre fra dere som ikke takler det. Du som skrev at du sitter der etter seks år, takk til deg også.

Mine egne motiver i dette kan jeg umulig forklare. Dvs. hvorfor jeg har latt meg rive med. Jeg orker ikke unnskylde meg og de motiver jeg måtte ha.

[Gjest Den andre parten]

Jeg må nesten le litt når jeg leser at han vil bo med deg i uken og hos henne i helgene. Da får han både i pose og i sekk pluss at han antagelig slipper husleie/hotellutgifter i uken når han er hos deg. Jaja' date=' han er nå en mann som vet å sno seg ihvertfall.[/quote']

Du tar feil. Han betaler sin del. Han er rikere enn du kan telle... tipper jeg.

Men jeg blir en slags billig elskerinne på en del områder og en slags fange følelelsmessig. Jeg er klar over alle konsekvenser og eventualtiteter.

Ja han vet å sno seg. Enig med deg.

Men fortjener jeg geip og latter pga at jeg har vikla meg inn i dette da? Det er så mye dobbeltmoral ute og florerer. Dere er så skråsikre at jeg nærmest spyr snart av dere skinnhellige uvitende såkalte voksne, og ombestemmer meg kanskje og tar til takke med deilig sex og vennskap og smulene... Så får kona leve i fred og være uvitende....

Jeg kan si ja takk. Både i pose og sekk. Har ikke bestemt meg, men skal ta betenkningstid.

Skal også spørre ham om han kan tenke seg å være åpen overfor henne, men vet svaret. (Av hensyn til barn osv.)

Takk for hånlatter og geip. Det biter ikke på en kynisk kvinne som meg.

Takk likevel.

[smidja]

Verden er ikke svart/hvit. Og noen ganger kommer man i situasjoner man ikke kunne forutse på forhånd. Jeg er helt sikker på at om noen en gang før dette skjedde hadde spurt deg om du kom til å være "den andre" noen gang, så hadde du ledd og sagt nei, selvfølgelig ikke.

Men så skjer det noe som snur ting på hodet, og som gjør at man velger en vei man ellers ikke ville gått. Og følelser er vel den kilden som som oftest er årsaken til dette.

Jeg vil ikke dømme deg eller andre for de valgene de tar. Den som er uten synd kan kaste den første sten...

Synes at man noen ganger bør tenke seg om før man kommer med bombastiske uttalelser. Man kan aldri vite hvorfor noen velger som de gjør, og man skal heller ikke si at det er feil uansett.

[aline]

enig med Smidja, noen ganger skjer det faktisk ting man overhode ikke tror man vil utsettes for.

jeg mener forøvrig man kan styre litt, men der er det kanskje meg som er den kyniske?

man kan kutte følelser, om man vil nok!

men man må ville for sin egen del, man må ville fordi det er det som er best for en selv. ellers tror jeg det lett blir halvhjertet.

men som du, trådstarter, sier selv, DU sitter igjen som taperen uansett hva du gjør!

drit i fordømmelse fra ukjente her inne, og finn det du ser som forteller deg hva DU faktisk sitter igjen med av dette.

du fratar deg selv enhver mulighet til å treffe interessante menn som faktisk noe KAN utvikle seg med. (selv om jeg ikke har anelse om du ønsker det, men på sikt ønsker du kanskje det?)

ved å fortsette å la det utvikle seg, vikler du deg enda mer inn i noe som jeg tror du vil angre på på ett tidspunkt, og jo lenger du venter med å gå, jo vanskeligere blir det vel?

kom deg bort som du sier, og tenk mange runder i tankeboksen. positivt OG negativt, for DEG.

lykke til.