5-åring som aldri slutter å snakke

[AnonymBruker]

5-åringen vår snakker virkelig hele dagen, uten unntak. Han har vært sånn siden han lærte å snakke, men nå begynner det å bli rett og slett slitsomt. Han snakker fra han står opp til han legger seg. Jeg vet det er vanlig at de snakker mye i den alderen, og at de har vanskelig for å holde tankene "inne i hodet", men det er virkelig aldri stille. De har også kommentert i barnehagen at han snakker unormalt mye der og. 

Ingen i huset kan ha en samtale uten at han blander seg inn. Hvis jeg sier noe til mannen som han ikke hører står han og maser om at jeg skal gjenta det slik at han og får høre det. Vi har begynt å nekte å gjenfortelle, rett og slett fordi han må lære seg at han ikke trenger å vite ALT som blir sagt. Hvis han hører det som blir sagt må han kommentere det. Det er sånn at jeg og mannen kan ikke lenger ha en normal samtale om arbeidsdagen vår, eller diskutere middag uten å måtte stoppe 20 ganger. Nå har vi innført at alle skal få ha sin egen snakka-tid ved middagen, sånn at alle kan få komme til. Men selv etter å ha øvd på dette i to måneder klarer han ikke være stille i mer enn ett minutt. 

Er dette sånt som går over av seg selv? Er veldig bekymret for hvordan det blir for han når han begynner på skolen, og at han ikke skal klare å være stille når han må. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan håndtere dette? Det er så vanskelig å vite hvor vi skal sette grensene for hva som er greit å godta, for jeg vil jo at han skal ha respekt for at andre og at han skal passe inn i samfunnet han en dag skal ut i. Men samtidig vil jeg ikke kvele den kreative og fantasifulle delen hos han.

Anonymkode: 85917...a96

[Gjest WhisperingWind]

Som med snakking og å vente på husken på lekeplassen så må ungen lære seg å vente på tur. Enkelt og greit. Avbryter han så sier dere «Nå snakker vi. Vent på tur» og fortsett med det dere pratet om. Så gir dere han oppmerksomheten og spør hva han ville si. Så må dere bare være superkonsekvent på det. Ikke gi han oppmerksomhet når han avbryter.

Gi masse opperksomhet når han faktisk venter og ikke avbryter.

Endret 17. april 2020 av WhisperingWind

[Silva Pluvialis]

Er ungen veldig urolig og sliter med å regulere følelser? I tilfelle kan det være et tegn på intellektualisering, dvs. at barnet snakker seg forbi følelsene for å unngå dem.

 

 

[AnonymBruker]

Har ei som straks er 5, snakker en del over fæl på å avbryte. Vi er svært konsekvent på å stoppe opp og si at hun må vente på tur og deretter si det vi skulle for å avslutte samtalen vi var i. Aldri hørt om barn som snakker så mye som beskrevet, ville nok selv ha vært bekymret. Hva sier bhg om at det snakkes i så stor grad?

Anonymkode: 6b1cd...9eb

[Sansa20]

La barnet få være med å diskutere  valg av middag .

Endret 17. april 2020 av solietta

[Gjest WhisperingWind]

27 minutter siden, solietta skrev:

La barnet få være med å diskutere  valg av middag .

Hva har det med saken å gjøre?

[Gjest Mysticgirl]

Husker mi jenta var sånn. Måtte si at hun måtte vente på tur og at vi skulle snakke ferdig. Om hun ikke hørte, måtte hun vente på rommet. Av og til klarte hun det ikke, men det kom seg etterhvert når hun ble eldre

[AnonymBruker]

Har du ikke maset om dette før også? Hvorfor oppretter du en ny tråd?

Anonymkode: 3548b...d61

[AnonymBruker]

Har en fireåring og en seksåring med grum munndiare, men de klarer heldigvis å vente hvis de får beskjed om det. De avbryter samtaler og forventer svar med en gang, men blir de minnet på at de må vente på sin tur eller at akkurat denne samtalen ikke angår dem så godtar de jo det.

Kunne aldri falt meg inn å tenke at jeg tar fra de noe eller kveler fantasien deres med å lære de normal folkeskikk.

Anonymkode: 9bc06...83c

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du ikke maset om dette før også? Hvorfor oppretter du en ny tråd?

Anonymkode: 3548b...d61

Det faller deg ikke inn at når man har barn så er det mange med tilsvarende/like utfordringer?

Anonymkode: 58d73...9c5

[Hr. Aktiv]

Ett av mine er slik. Snakker på inn og utpust uavbrutt hele dagen. 

Her setter jeg begrensninger ved å prøve å avlede ved å spørre om barnet ser noen andre gjøre det samme? Da blir det stille en stund faktisk. Barnet må nå tenke selv og observere hvordan andre folk oppfører seg også.

Så er det viktig når barnet er nyskjerrig og skal blande seg inn så bare si at det ikke alt du trenger å vite og du får vite alt du har krav på.

Avbryt også med å vent på tur når folk snakker. Ofte blir de lei og går videre når de må vente. 

Det blir bedre med årene hvis barnet blir bevisst situasjonen, men det kreves en del av foreldrene.

[AnonymBruker]

Sett grenser der som med andre ting. Er gjennom det samme. Dette er en gutt på åtte år. Vært sånn hele tiden og ikke blitt bedre heller. Men; vi sier til han at nå har han snakket veldig mye, så nå må det være en pause på snakkinga. Det forstår han, og tar en pause. 

Han er lik på skolen og får beskjed om det samme der. 

Håper virkelig dette blir bedre etterhvert. Man blir utrolig sliten av det! Tror ikke folk som ikke opplever dette virkelig kan forstå frustrasjonen. 

Anonymkode: c628a...5b1

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Ett av mine er slik. Snakker på inn og utpust uavbrutt hele dagen. 

Her setter jeg begrensninger ved å prøve å avlede ved å spørre om barnet ser noen andre gjøre det samme? Da blir det stille en stund faktisk. Barnet må nå tenke selv og observere hvordan andre folk oppfører seg også.

Så er det viktig når barnet er nyskjerrig og skal blande seg inn så bare si at det ikke alt du trenger å vite og du får vite alt du har krav på.

Avbryt også med å vent på tur når folk snakker. Ofte blir de lei og går videre når de må vente. 

Det blir bedre med årene hvis barnet blir bevisst situasjonen, men det kreves en del av foreldrene.

Ikke TS her, men jeg har også en ekstremt snakkesalig femåring. Takk for tips om å avlede, og å henvise til andres atferd, det var lurt!

Jeg forstår godt problemstillingen mellom å oppdra/kvele kreativitet.

Her i huset blir det alt for mye hysjing fordi vi blir slitne av henne, og det føles jo selvfølgelig ikke godt for en liten unge, og kanskje det fører til enda mer oppmerksomhetssøking. Og så er det jo søsken som også har rett til å bli hørt. Ikke lett det der, følger tråden for å få råd:)

Anonymkode: af6d1...a04

[AnonymBruker]

Skal ikke komme med tips. Kun sympati, siden det er likt her 😂

Anonymkode: bfa09...1d6