SuperNova Skrevet 12. september 2002 #1 Del Skrevet 12. september 2002 Jeg fant et av mine yndlingsdikt på nett akkurat nå, og tenkte jeg skulle dele det med andre. Det er av Gustaf Fröding og handler om det å sørge. Når man kjenner sorgen komme, klarer man ikke å se at man én gang skal få gode dager igjen. Han oppfordrer til å "sørge seg tom", helt til man blir helt matt av all sorgen. Når man så kommer til seg selv igjen, først da klarer man å se lyset i det fjerne. Det er jo en slags trøst... Diktet er fjernet med bakgrunn i reglene for opphavsrett. Du finner mer om det i våre regler eller hos Kopinor.no Skravla (mod) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå