Hva forteller man en 3 åring om døden?

[AnonymBruker]

I dag mistet barnet mitt sin oldemor, og jeg min farmor 😥  Barnet mitt har vært veldig knyttet til oldemor og prater om henne hver eneste dag. Grunnet corona har vi ikke fått lov til å besøke sykehjemmet hvor hun bodde, og barnet har derfor ikke sett oldemor på en stund, men prater fortsatt mye om henne. Vi har ikke fortalt barnet at oldemor hadde kreft, da vi er usikker på hva hun forstår av begrepet sykdom(hun har vært svært lite syk selv) og død. Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? Hadde dere fortalt barnet at oldemor er død? Eller hadde dere bare latt tiden gå å tenkt at barnet glemmer oldemor?😥 Hvor lang tid tar det eventuelt før en 3 åring glemmer et menneske?😥

Anonymkode: 720f2...bd7

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at mamma er lei seg fordi oldemor er død. Svare på spørsmål så godt en kan, kort og greit uten å utbrodere, så kan mini spørre etterhvert som hn er klar. En 3åring har ofte en forståelse av død, men går inn og ut av sorg. Feks. undersøker jo barn insekter og smådyr, en maur som plutselig ikke kan gå fordi den er kjent flat.. Den er død. Slike ting forstår mange små barn. 

Anonymkode: 043ca...48d

[Maridubedåre]

Jeg ville fortalt det. Tenk hvis barnet tror det har gjort noe galt så oldemor ikke er glad i det lenger? Barn tenker så mye rart, og kan fort lage egne sannheter dersom de ikke får forklaring. 
Hvis du er usikker på hvordan du skal gå fram mener jeg det finnes en del bøker om det. Vanligvis ville jeg anbefalt biblioteket, men du kan jo heller sjekke nettet nå. Evt sende en Mail til biblioteket om de har noen bøker å anbefale om dette emnet. 

[AnonymBruker]

Min personlige erfaring er at barn tar dette med døden greit, så lenge de får vite sannheten på sitt eget nivå.

Da barnas oldemor døde var eldste akkurat fylt 5 år. De hadde et veldig nært forhold, og vi valgte å ta med barnet i kapellet for å se oldemor. Var bare oss og barnets besteforeldre til stedet. Tror det hjalp barnet til å se at døden ikke trenger å være noe skummelt.

Anonymkode: cdee9...b95

[AnonymBruker]

Neineinei, klart du skal fortelle at oldermor er død! Du skal fortelle henne at dere desverre ikke fikk besøke henne på slutten pga coronasituasjonen. Poengter at din oldermor døde IKKE av korona, men av noe som heter kretft. Svar på alle spørsmål hun kommer med. Gi beskjed om det er helt greit å være skikkelig trist lenge, men det er også helt greit og ikke tenkte så mye på det, og glemme det litt ut på en måte. 

 

Anonymkode: f76c7...3fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Neineinei, klart du skal fortelle at oldermor er død! Du skal fortelle henne at dere desverre ikke fikk besøke henne på slutten pga coronasituasjonen. Poengter at din oldermor døde IKKE av korona, men av noe som heter kretft. Svar på alle spørsmål hun kommer med. Gi beskjed om det er helt greit å være skikkelig trist lenge, men det er også helt greit og ikke tenkte så mye på det, og glemme det litt ut på en måte. 

 

Anonymkode: f76c7...3fa

Kan ikke fortelle at det er pga corona vi ikke har besøkt henne. Barnet mitt er 3 år og aner ikke hva corona er.  Det har ikke blitt snakket om i barnehagen overhode(hører noen barnehager har fortalt dette, vår har valgt å ikke gjøre det) og barna tror at barnehagen har vært stengt fordi de ansatte måtte vaske ned barnehagen grundig, noe som forsåvidt også er sant, barnehagen ble vasket grundig ned den første uken. Som sagt så har barnet knapt opplevd sykdom i sitt liv og aner faktisk ikke hva det er.. Så har ikke sett på det som en riktig vurdering å forklare henne om et virus, når jeg vet hun ikke vil skjønne hva det innebærer. Derfor syns jeg det er vanskelig å vurdere om det er riktig å fortelle henne om dødsfallet, da jeg er usikker på hva hun vil forstå, og dermed vil bli redd.. Ikke lett dette her 😥

Anonymkode: 720f2...bd7

[Mooria]

Et av mine barn lurte på hva ordet "begravelse" betydde, så jeg tok han med meg på tur til en kirkegård og så gikk vi rundt en stund der og jeg forklarte så godt jeg kunne om gravsteinene og blomstene og alt mulig, at det var både barn og voksne og gamle folk der, og om forskjellige årsaker til at mennesker dør. Om ikke han skjønte alt sammen så ble han nok uansett litt klokere, tenker jeg. Men han syntes visst det var mest interessant å høre hva de forskjellige på gravsteinene het, og hvor mange år de var:)

[Gneis]

Dere må selvfølgelig fortelle at oldemor er død. Mitt barn mistet sin bestefar da hn var tre år. Vi fortalte at vi var veldig triste fordi bestefar var død, han puster ikke mer og kan ikke gå eller snakke mer. osv. Barnet var også med i begravelsen, noe annet ville være helt utenkelig, spør du meg. 

[AnonymBruker]

Da min svigermor døde, fortalte jeg det til jenta vår på to. Folk gråt og det var masse følelser. Jeg fortalte at folk er lei seg fordi bestemor er død, men hun har det fint for hun er hos Gud nå. 

Anonymkode: ab327...6e9

[AnonymBruker]

Mine barn har vært i mormorens og tantens begravelse, i ung alder. Så de har full forståelse for døden. 
Det vi gjorde, var å fortelle det sånn som det var. Med språk som de forstod så klart. De var også med på syning, yngste var da 7 år. Og dette er noe som de fremdeles prater om og har en sunn holdning til. Var ingenting skremmende med det. 

Anonymkode: 16ea4...c92

[AnonymBruker]

Synes det blir feil at man skal la barna gjemme.... Her har vi sagt når oldeforeldre er døde at de ikke kan gjøre noen ting mere, at de ikke puster og at kroppen ikke kam røre seg mere. Vi snakket stadig om døde oldeforeldre.

Anonymkode: 0a440...8fc

[AnonymBruker]

Gutten min (3.5 år) lurte på hvor mormoren til pappa var hen. Da måtte jeg fortelle han at hun døde da han lå i magen min. Det ble litt prat rundt hvor man er noe man dør, og om kirkegårder. Var litt opphengt av dette i noen dager, så vi tok han med på graven for å vise. Han hadde egentlig ingen spørsmål mens vi var der, men vi merket at han synes det var litt rart. Han har ikke spurt noe i ettertid heller. Jeg tenker at det er viktig å være åpen og ærlig og svare kort og presist. Spør ikke barnet noe mer, så ikke utbroder og fortell masse. Men svar på det de lurer på. Og viktigst av alt, aldri aldri aldri si at de sover/sovnet inn /døde mens de sov. Fortell heller som det er : men slutter å puste og hjertet slutter å slå. Og ikke si hun var syk, men har en sykdom. Det tenker jeg er viktig. Så ikke barna blir redde for å bli syke eller å sove. Lykke til 😊

Anonymkode: fa32d...8c8

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit her, du må gjøre det du føler er naturlig. Jeg vil likevel dele av min erfaring: Jeg mistet min far da Mine barn var ca 3 og 6 år. Begge var veldig nære bestefaren, og hans død var en stor påkjenning for vår lille familie. For meg/oss, er det unaturlig å ikke skulle snakke om pappa/bestefar, så vi snakker om han enda (senest i dag) dermed var det også naturlig å snakke om det at han døde.

Du spør : « Eller hadde dere bare latt tiden gå å tenkt at barnet glemmer oldemor?😥 Hvor lang tid tar det eventuelt før en 3 åring glemmer et menneske?😥« 

Ønsker du virkelig at oldemor skal glemmes? Eller tenker du at det er en taktikk som skal skåne barnet ditt (og kanskje deg selv?) - fra smerte? 

Tapet av din oldemor er der, uansett. Hva døden generelt er for deg, og din familie, kan bare du svare på. Jeg tror ikke barn tar skade av å lære om døden, eller sorg og smerte. Så lenge vi ikke velter oss i det.

Min sorg over min far var massiv, men i hans minne kan jeg ikke gjøre annet enn å gå videre. Likevel kan jeg ikke skjule min sorg og savn, samt hans død, overfor barna. Så min løsning ble å snakke om at bestefar er borte. Men likevel så er han her med oss. Fordi han lever jo litt i oss, og sammen med oss, så lenge vi husker minnene om ham og snakker om han, så lever en liten del av han. Det er vår måte å takle hans død på. Det oppsummeres kanskje best slik, det jeg forsøker å beskrive: 

Dikt til de levende: 

« Når jeg er borte, gråt litt over meg.

Tenk på meg av og til, - men ikke for ofte.

Det er ikke godt for deg og dine nærmeste

å la tankene dvele for lenge ved døden.

Tenk på meg slik jeg var i noen

lykkelige stunder i livet.

Fremkall minnene - men ikke for lenge.

La meg være i fred slik jeg skal la deg være i fred.

Når du lever skal dine tanker være i livet». 

 

- Lykke til, og kondolerer ❤️

Anonymkode: 2e445...265

[Hadley]

Det er først i 5-6 års alderen at barn forstår at døden betyr at personen/dyret er borte for alltid. Før det har de liten forståelse for døden. Klart du kan ta med treåringen, men han/hun vil nok ikke helt forstå at oldemor er borte for alltid. Hvorfor er oldemor i en kiste? Hvorfor graver dere ned oldemor? Når skal dere hente henne opp igjen? 

Bare si det som det er. Oldemor kan ikke komme tilbake, siden hun er død. Men dere kan huske hvor snill og koselig oldemor var. Det er slik dere skal tenke på henne.  
Og dere kan besøke graven, ta med blomster, og prate om hvor koselig hun var. 😊

 

[Gjest Kvinne487]

Jeg ble enke i fjor og min 3 åring mistet pappan sin. Han vet at pappa er død, at han ligger i graven og at vi alle er veldig lei oss fordi han er død. Han spør noen ganger når han kommer tilbake, og da sier vi ar han ikke kommer tilbake,men at vi kan gå på graven å tenne lys og plante en blomst til han. På bursdagen hans festet vi noen ballonger også. Det syntes vi var veldig fint. Vi snakker mye om han og 3 åringen elsker at vi ser på bilder og videosnutter av pappan. Jeg har mange fine bilder på veggen av han og oss. ❤️😊

Det har blitt naturlig for han å snakke om at pappa er død.

[Ulrikke]

Min datter mistet sin oldemor og jeg min mormor da hun var 2,5 år. Det var ekstremt tungt for meg. Hun hadde vært skrøpelig lenge, så det var ikke noe sjokk, men fordi jeg var så nært knyttet til henne var det tungt allikevel.

Min datter fikk se at jeg var lei meg. Jeg forklarte henne at jeg var lei meg fordi oldemor var død. "Heldigvis" hadde vi jo sett døde fugler, insekter osv tidligere og snakket om det, så jeg forklarte at hjertet til oldemor hadde sluttet å slå, at kroppen hennes var gammel og ikke virket mer og at hun ikke kunne prate, se, puste eller tenke mer og at hun aldri kom til å komme tilbake. Hardt og brutalt, men sånn er det. Tok det selvfølgelig litt og litt. Kunne aldri falt meg inn å bare la oldemor "fade ut" av barnets hukommelse....

2,5-åringen var også med i begravelsen, faktisk. Det var mest av praktiske årsaker (sommerferie, bhg stengt, alle vi kjente var enten bortreist eller skulle i begravelsen), men det gikk helt fint! Min samboer var klar til å gå ut med henne om det skulle være nødvendig, men jeg hadde forberedt henne veldig godt på forhånd, sagt hva som skulle skje, forberedt henne på at folk kom til å være lei seg, at hun måtte hviske hvis hun lurte på noe osv. Det funket veldig fint, hun satt i ro på fanget mitt hele tiden og fikk på ingen måte "traumer" av å oppleve det, tvert i mot. I årene som fulgte mistet hun flere oldeforeldre på farens side, og hun var med i begravelsen til alle.

Jeg er for å introdusere døden som noe naturlig fra så tidlig som overhodet mulig. Man kan ikke skåne barn for sorg og vanskeligheter, men man kan være der med dem gjennom følelsene. Nevnte datter er i dag 14 år og har, etter mitt syn, et sunt og greit forhold til død, begravelser osv. Tror hun var 5 første gang jeg snakket med henne om organdonasjon, for eksempel. 

Du må jo velge selv TS, men jeg tror din datter vil føle seg "snytt" hvis hun "glemmer" oldemor, og så snakker dere om henne om et år og hun skjønner at hun ble utelatt fra noe som alle visste om. Jeg husker veldig godt da jeg var 6 år og min farfar døde, de bodde langt unna, og mens jeg var i barnehagen hadde mine foreldre bestemt at bare min far skulle reise. Den følelsen av å være utelatt var skikkelig vond, og selv om jeg var eldre enn din datter TS, så mener jeg fortsatt det samme som over her....

Kondolerer med farmor/oldemor, forresten! La 3-åringen se på bilder og minnes, la henne fortelle hva hun husker om oldemor, og la henne få delta i sorgen og sørge på sin måte. Vær der for henne og lær henne at man kommer gjennom triste følelser, det er ekstremt god lærdom til senere i livet!

[AnonymBruker]

Snakk om døden med 3åringen. Les gjerne bøker om det også. Farvel, Rune er en nydelig bok. Husker mamma leste den til meg da søsteren min døde. Usikker på om den er for 3åringer, husker ikke helt hvordan den er skrevet lengre. Men verdt å sjekke ut iallfall😊

 

Anonymkode: 78275...442

[Lycka]

Min yngste var også 3 år da faren døde. Jeg forklarte det sånn at når man er død slutter man å puste og hjertet slår ikke lenger. Man kan ikke snakke, le eller gråte og man føler ingenting. Det er som å sove uten og drømme, og man våkner ikke mer. 

Det tok allikevel lang tid før han sluttet å spørre når pappa kom hjem igjen, så han skjønte nok ikke helt at det var for alltid 😢

[Gjest Geirfuglen]

Vi har en på 3 som har mistet oldefar og en hund. Vi har sagt at de er døde, noe som betyr at de sover på kirkegården, for alltid. Virker som han slo seg fint til ro med dette. Når vi kjører forbi kirka sier han noen ganger at der sover oldefar, eller at oldefar bor på loftet i kirka. Så jeg tenker at innholdet ikke er det aller viktigste siden de ikke skjønner helt hva det innebærer, men at man bare prøver å forklare etter beste evne for å ivareta dem der og da. Kondolerer.

[AnonymBruker]

Min eldste hadde akkurat fylt 3 år da oldemor døde. Hun var med på sykehuset og besøkte henne, og på sykehjemmet på slutten. Oldemor ville at oldebarna skulle være med i kirken. Så begge barna som var 3 og 7 mnd var med i begravelsen. Eldste fikk se kisten og når kisten ble senket i jorda. Vi snakket mye om begravelsen og at oldemor var syk. Eldste snakket lite om begravelsen og oldemor i starten, men etter noen måneder sa hun plutselig at "oldemor ligger i jorda". Hun kan også si at "oldemor fikk en kul i hodet, og er død".  Dette er snart 1 år siden, og hun vet godt hvem oldemoren var og hva som har skjedd. 

Jeg ville ikke latt barnet ditt glemme oldemoren sin iallfall. Slike ting tenker jeg det er viktig å snakke om. 

 

Anonymkode: 51d55...2c9