Hva om et barn er veldig intelligent?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at jeg har et barn som er et supergeni, men jeg har jo gått på en norsk skole. Når jeg gikk på barneskolen, så hadde vi forskjellige nivåer i matte (blå, gul og rød), men jeg får inntrykk at den norske skole tar det som et selvfølge at alle barn er sånn noen lunde på samme nivå. Jeg husker at jeg kjedet meg veldig når vi skulle lese i andre klasse, fordi da visste jeg at jeg måtte høre på hele klassen lese fra boken, og når det var min tur så fikk jeg bare en setning å lese før det var neste person. Jeg var veldig flink til å lese i forhold til de andre barna, men undervisningen var egentlig lik for oss alle. 
Hva skjer hvis et norskt barn er veldig intelligent og bør være på et mye høyere nivå enn de andre i klassen sin? Det finnes jo barn som rett og slett er supersmart, og da passer ikke den "alle skal gjøre det samme"-modellen. 

Anonymkode: 64e06...6c9

[AnonymBruker]

PS. Kan norske barn bli undervist hjemme hvis de har en forelder som har tid?

Anonymkode: 64e06...6c9

[amo]

Man har rett på tilrettelegging, det går begge veier. Skal egentlig være like stort fokus på de som trenger utfordringer så for de som har utfordringer. Litt ulikt hvordan de ulike skolene håndterer dette.

[AnonymBruker]

De må jo tilpasse undervisningen til hvert enkelt barn uansett om de har vansker, eller om de lærer lett. Blir de fort ferdig, så er det viktig at de får utfordringer så de ikke blir skolelei og detter bakpå. For 35 år siden hadde de ihvertfall ekstrahefter i matte for oss som raste igjennom. Snakk med læreren om hvordan ditt barn best mulig kan få utbytte av undervisningen

Anonymkode: 7b856...e6c

[esk]

Etter egen erfaring skjer det ingen ting. Jeg påstår ikke å være et geni her, men i mange år opplevde jeg å ligge langt foran resten av klassen i de fleste fag. Det var aktuelt å bli flyttet ett klassetrinn opp tidlig på barneskolen, men det ble ikke noe av fordi det kunne gå ut over den sosiale utviklingen. Husker at skoledagene var lange og kjedelige fordi jeg ble fort ferdig og ikke følte at jeg fikk nye utfordringer utover det. Jeg mistet skolemotivasjonen mot slutten av barneskolen, og på ungdomsskolen falt jeg helt av, før jeg greide å ta meg inn igjen i tiende hvor jeg gikk ut med gode karakterer. Jeg ser på den lave skolemotivasjonen som en direkte konsekvens av å ikke ha blitt utfordret nok oppigjennom grunnskolen. 

Man har rett på tilrettelegging uansett om man er over eller under snittet, men etter egen erfaring er det de som ligger under snittet som blir prioritert. Da er det ikke nok lærere igjen til de som ligger over snittet i en vanlig klasse. Det kan gå like ille med et barn over snittet som et barn under snittet, hvis det ikke får riktig oppfølging. 

[AnonymBruker]

Sønnen min går i første klasse. De flinkeste i matte får andreklassebok, de får bøker tilpasset sitt nivå i lesing også. Her har inntrykk av at lærerne er mye bedre på tilrettelegging for den enkelte elev enn da jeg gikk på skolen på 90-tallet:)

Anonymkode: 6179e...aa4

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk med to barn i grunnskolen er at det legges mye til rette i de enkelte fag. Egne grupper etter nivå på tvers av klasser i engelsk og matte, egne grupper i lesing og differensierte lekser. Så et barn som ligger i «Den øverste  gruppen» blir det automatisk tilrettelagt for. Hvis et barn ligger langt framme i alt og foran de andre flinke, er det nok varierende hvor langt skolen strekker seg, hvor mye foreldrene engasjerer seg og maser, om barnet blir testet og funnet evnerik, hvilke lærere og muligheter skolen har. Jeg vet om noen som forserer i matematikk i hvertfall, tar videregående pensum (på en vdgskole) på ungdomsskolen, med eksamen og alt. 

Anonymkode: f7853...66c