Hvorfor kun fokus på det negative i dagens hjemmesituasjon?

[Gjest Karli]

Nå leser jeg om konsekvenser for de barna i ressurssvake hjem, og de barna som har det utrygt hjemme pga. stengte skoler.

Men, hva med de som har det utrygt på skolen hele året i normalsituasjon? Hva med barna med skjult sosial angst, de som fryses ut og mobbes på skolen? 

Det er fokus på hvor ille det er å måtte jobbe hjemmefra med barn som forstyrrer, men hva med alle de som sårt har lengtet etter mer tid med barna og familien? Hva med barna som kan tilbringe tid med mor og far og foreldre som endelig ser hverandre mer enn rett før leggetid?

Psykisk helse også, og hvor ille det påvirker oss å ikke være like sosiale som før, men hva med alle i store kontorlandskap som endelig har overskudd fordi vi kan jobbe hjemmefra, særlig slitsomt er det for introverte som blir totalt tappet etter endt arbridsdag på kontoret.

Tidsklemme? Er det noen som ser den positive effekten av å kunne trene hjemme, gå turer, slippe trafikkaos, overfylte busser, forsinkelser, lang reisevei, fulle gruppetimer?

Jeg vil tro svært mange har det tøft, men vil understreke at det ofte er den negative siden som kommer frem og får det til å høres ut som om  alle lider. Det er lite nyansert.

[Stonegiant]

Enig. Jeg elsker dette, og håper det varer så lenge som mulig.