Erfaring med sinnemestring?

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke kverulere med deg, men jeg var rolig og flink på skolen, ganske stille og satt alltid stille, ville helst ikke bli med i gymen en gang. De barna jeg visste hadde adhd, var spesielle eller "problembarn". At jeg har adhd blir veldig overraskende, må nok lese mer om det

Jeg har nok blitt veldig farget av min egen oppvekst, og det synes jeg er kjipt. Det positive vil jeg gjerne ta med meg, men tanken på at barnet mitt skal bli redd for å snakke med meg senere om ting, det vil jeg aldri skal skje. 

Er det legen man forhører seg med angående psykolog da eller er det helsestasjonen i og med at det er barn som er involvert? Jeg er bare så redd, for jeg vil bare ha verktøy til å bli roligere, jeg er jo ikke slem, men jeg er redd om det fortsetter så vil jeg sette spor.. 

Om jeg hadde gjort det samme, hadde jeg antageligvis følt det et feil, det er omsorgssvikt å slå og bedrive psykisk vold. Å kjefte på en liten unge som ikke vet bedre én gang er uheldig og dumt, men ikke omsorgssvikt.. Flere ganger derimot, det er omsorgssvikt. 

Jeg blir sint i to minutter bokstavelig talt, men måten jeg er sint på er ikke grei for jeg blir høylytt.. Er det omsorgssvikt? 

Anonymkode: c0bd8...86b

Jeg og fikk også sjokk, for jeg var også et stille og rolig barn utad. Gjorde som jeg skulle, klarte meg fint på skolen. Gode karakterer. Følte meg ikke apekatt. Kranglet en del med andre, men det var fordi de mobbet meg da. Men hvis jeg tenker nøye etter så slamret jeg en del med dører og sånn når jeg ble sint. 

Be om å få et cos-kurs. Husker ikke hvor du finner det, men et Google søk bør kunne gjøre nytten. 

Du kan kontakte helsestasjon eller barnevern selv. De er ikke farlige og er heller ute etter å hjelpe. Hvis du sier at du har et sånt problem så vil de heller veilede deg. Har selv fått mye hjelp av bv. Men skjønner at ikke alle tenker at det er så enkelt. Er også veldig stigmatiserende å ha kontakt med bv. Men de er der for å hjelpe. 

Hs og fastlege vil også hjelpe. Det viktigste er at du ber om hjelp. Da viser du at du ser du selv har vanskeligheter og vil gjøre noe med det. 

Anonymkode: c26f1...aa2

[AnonymBruker]

På 16.4.2020 den 13.56, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å søke på «sinnemestring» «foreldre» på nettet. Det er mange selvhjelpsvideoer der som har hjulpet mange. Tenker spesielt på en fra familievernet i Bergen. Der får du se video, og får skritt for skritt vite hva du kan gjøre. Det er ikke sikkert det er nødvendig med bv, det viktigste er at du i dag bestemmer deg for at det er slutt. Så jobber du deg gjennom punktene og bruker de aktivt. 

Anonymkode: 4ca8f...910

Sinnemestringskurs er i grupper med andre opp til 7 stykker og har derfor ikke samme «effekt» med et kurs online med bare deg og en i Instruktør.  Dette kan kanskje fungere for de med «lettere problematikk» men for de som har slitt like mye som meg «typ alvorlig» må få hjelp med grundig oppfølgning en gang i uken opptil 6/7 måneder i 3 timer hver uke, i tillegg til individuell samtale og hjemmelekse! Man får sykmelding for dette og man må gjennomføre og terskelen er lav for å bli kastet ut av gruppen om man ikke møter opp. Dette skjer i samråd med lege eller annet helsepersonell, og noen kommer frivillig og andre har blitt pent nødt! Terapeutene er sykepleiere/vernepleiere med videreutdanning i psykiatri og har stor kunnskap og erfaring om «sinnemestring». De er veldig ærlige og de jobber mye med ansvarliggjøring og er ganske direkte! 

Jeg har slitt med sinne-problemer etter en tøff oppvekst og etter jeg fikk barn i høst tok jeg fatt i problemet da jeg ikke ønsker å fortsette voldsarven ,og jeg ønsker ikke å være sint foran mitt barn, eller på min samboer. Det å innse at man har et problem var et skritt i riktig retning, og deretter er det VELDIG mye bevisstgjøring og mye hardt arbeid! 

Jeg tar imot hjelp på Brøset i Trondheim og kurset er meget bra! Man ser seg selv utenfra gjennom andre i gruppen, og man lærer seg å være åpen, snakke om det vanskelige, og man blir veldig ansvarlig for alt man gjør og sier fordi vi er grunnen til sinne, og ingen andre! Bare vi selv kan gjøre noe for å forberede oss og ingen andre. En teknikk er å ha et gult kort synlig i huset. Man jobber hele tiden med underbevisstheten om at man må passe på så man ikke mistet kontroll spesielt med barn og samboer! Flere videoer og tryggere fra real life får mange i gruppen til å våkne, og det er mye sorg og tårer i gruppen.. Men det blir bedre❤️ 
 

Anbefales på det sterkeste❤️ Men det krever hardt arbeid! 
 

Alle kan bli bedre så lenge man innser at man må bli bedre, fordi ingen vil miste familien sin eller seg selv❤️

Anonymkode: d19a8...ae0

[AnonymBruker]

Velger å være anonym i frykt for å bli gjenkjent. 

Jeg går på sinnemestringskurs, og har gått siden januar.  Sinnemestringskurs er til vanlig i grupper med andre opp til 7 stykker og det har derfor ikke samme «effekt» med et kurs online med bare deg og en i Instruktør.  Dette kan kanskje fungere for de med «lettere problematikk» men for de som har slitt like mye som meg «typ alvorlig» må få hjelp med grundig oppfølgning en gang i uken opptil 6/7 måneder i 3 timer hver uke, i tillegg til individuell samtale og hjemmelekse! Man får sykmelding for dette og man må gjennomføre og terskelen er lav for å bli kastet ut av gruppen om man ikke møter opp. Dette skjer i samråd med lege eller annet helsepersonell, og noen kommer frivillig og andre har blitt pent nødt! Terapeutene er sykepleiere/vernepleiere med videreutdanning i psykiatri og har stor kunnskap og erfaring om «sinnemestring». De er veldig ærlige og de jobber mye med ansvarliggjøring og er ganske direkte! 

Jeg har slitt med sinne-problemer etter en tøff oppvekst og etter jeg fikk barn i høst tok jeg fatt i problemet da jeg ikke ønsker å fortsette voldsarven ,og jeg ønsker ikke å være sint foran mitt barn, eller på min samboer. Det å innse at man har et problem var et skritt i riktig retning, og deretter er det VELDIG mye bevisstgjøring og mye hardt arbeid! 

Jeg tar imot hjelp på Brøset i Trondheim og kurset er meget bra! Man ser seg selv utenfra gjennom andre i gruppen, og man lærer seg å være åpen, snakke om det vanskelige, og man blir veldig ansvarlig for alt man gjør og sier fordi vi er grunnen til sinne, og ingen andre! Bare vi selv kan gjøre noe for å forberede oss og ingen andre. En teknikk er å ha et gult kort synlig i huset. Man jobber hele tiden med underbevisstheten om at man må passe på så man ikke mistet kontroll spesielt med barn og samboer! Flere videoer og tryggere fra real life får mange i gruppen til å våkne, og det er mye sorg og tårer i gruppen.. Men det blir bedre❤️ 
 

Anbefales på det sterkeste❤️ Men det krever hardt arbeid! 
 

Alle kan bli bedre så lenge man innser at man må bli bedre, fordi ingen vil miste familien sin eller seg selv❤️

Anonymkode: d19a8...ae0

[AnonymBruker]

Du kan jo starte i helga med å se på appen «Littsint» 👍😊 Enkel fremgangsmåte i trinnene A,B,C 👍

Anonymkode: f835e...af4

[Hr. Aktiv]

Det er ofte best å bli bevisst sitt eget sinn selv. Dette er noe de fleste vil klare selv med relativt enkle grep.

Du må kjenne følelsen der det begynner å koke. Gjerne litt før det. Akkurat der bytter du "tema" og fokus ved f.eks. telle til ti mens du forlater situasjonen.

Du holder deg borte til kroppen og sinnet har normalisert seg før du går inn mot den situasjonen du akkurat forlot. 

Selvsagt stiller dette litt krav til deg selv, men som voksen stilles det krav.

Det må en fokusendring til for å få til dette. Gjerne evaluere etterpå sammen med noen som står deg nær som kjenner deg. 

Etter hvert vil du få en mestringsfølelse når du klarer dette. 

Det å mestre sinnet sitt bidrar også til smartere løsninger på de utfordringer man står ovenfor. Men som sagt det kreves litt av deg selv ved å tenke og evaluere situasjoner.

Edit: Må tillegge at trening/mosjon bidrar også til et roligere og mindre stressende sinn.

Endret 18. april 2020 av Hr. Aktiv

[n_97]

On 4/17/2020 at 10:35 AM, AnonymBruker said:

😕jeg vet ikke om det er en årsak, men husker mamma ble fort sint, altså ikke misforstå, hun er en god mamma og jeg hadde en fin oppvekst, men hun er ganske irrasjonell og klikker fort for ting som man heller kan ha en mer nøytral tilnærming til.. Hun klappet ofte til meg, en gsng så jeg datt bortover gulvet, og en gang rett før skolen og jeg begynte å blø.. Har ofte ikke tord å krangle med folk i frykt for at de skal fly på meg.

Anonymkode: c0bd8...86b

Hvis din mor var både psykisk og fysisk voldelig og såpass at du falt og begynte å blø en gang, så var hun ikke en god mor, og oppveksten din heller ikke så kjempefin. Det beste du kan gjøre for deg selv er å søke hjelp. Fastlegen, helsestasjon, barnevernet er instanser som kan hjelpe deg. 

[Fryfry]

Hi hi hi er det mange som ikke vet at en handling styres av de delene av hjerne som er tilstede akkurat i handlingen. Du tror vel ikke at du kan lære deg til å velge riktig handling, for da hadde du nok gjort det allerede. Alle mennesker kommer til et sted hvor de delene vi trenger for å ta riktige valg kobles ut. Da er det følelsene som tar overhånd og gjør valg basert ut fra dette og henter opp erfaringer fra tidligere minner i tilsvarende situasjon. Du nevner mor og forti tipper erfaringen din er lagret full av negative hendelse og erfaringene herfra. Jeg forstår hvordan det er å ikke bli møtt i følelsene sin og reaksjon som du beskriver fra oppveksten slik hadde jeg og det. 
Men når jeg forsto mekanismene og trente og trente så var jeg i stand til å se at barnet/personens handling er det beste det klarer der og da, de velger ikke feil bevisst. 
Dette var redningen for en kruttønne av mamma med en barn med store atferdsutfordringer og snuoperasjon er full mulig. Tips: cosp, traumesensitiv omsorg og Jakte på triggere som får deg ut av toleransevinduets spenn for optimal fungering. 

[Fryfry]

På 17.4.2020 den 17.02, WhisperingWind skrev:

Hvor ofte blir du sint og blir høylytt mot barnet? Om dette er et gjentakende problem så skaper du en frykt i barnet og det går faktisk under psykisk mishandling og er en form for omsorgssvikt. Du skaper jo da samme frykten og utryggheten i ditt barn som du selv opplevde.

Vi som foreldre skal være barnas trygge klippe. De menneskene som barnet kan utagere mot uten at de føler seg verken dømt eller utrygg. Vi som voksne skal jo lære dem nettopp at skriking og kjefting ikke er den rette måten å kommunisere på. At vi skal puste med magen, regulere oss ned og snakke om ting. Om du i det ene øyeblikket hyler til ungen og i det neste sier at barnet ikke skal å hyle når det blir frustrert så blir jo barnet helt forvirret. Hvorfor er det greit at du skriker og kjefter, men ikke ungen?

 

Åh tror du hun gjør det med vilje? Tror du virkeligg st hun er dum?

[Gjest WhisperingWind]

58 minutter siden, Fryfry skrev:

Åh tror du hun gjør det med vilje? Tror du virkeligg st hun er dum?

Fordi det virker ikke som om Ts mener at moren drev med omsorgssvikt da hun gjorde det mot Ts. At hun er dum er dine ord.

Jeg prøver å belyse problemstillingen og se situasjonen fra barnets vinkel.