Følte noen andre slik?

[AnonymBruker]

Når antallet smittede øker, føler jeg meg helt ubeskyttet og redd (tydeligvis), men jeg viser ikke det fordi familien min føler det samme, så jeg vil være sterk.
To personer jeg kjenner har blitt smittet og dessverre døde en person for en uke siden. Jeg har sett leger og politi jobbe noen kvartaler fra huset mitt.
Så denne usikkerheten i meg vokser som et skred.
Jeg håper alt går bra.
Opplever noen andre denne følelsen?

Anonymkode: 1ec18...660

[AnonymBruker]

Dødeligheten er på 1% og de som dør har en haug underliggende sykdommer så nei. Sannsynligvis fremskynder vi bare dødsfallene for 2020, snart dør ingen mer fordi de syke har dødd fras seg.

Anonymkode: 25141...59a

[Rosatoast]

Samboeren min og meg selv har kjent på denne "frykten", hvor dette er en totalt ukjent situasjon og vi opplever noe som ikke har vært sett i verden siden Spanskesyken. Så ja, har vært redd. Men ikke så redd for å bli smittet o.l, vi holder oss mye hjemme og inne egentlig  og har ikke vært med noen foruten hverandre, i mange uker. 

Kondolerer så mye, med tanke på din venn som døde! 

[Rosatoast]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dødeligheten er på 1% og de som dør har en haug underliggende sykdommer så nei. Sannsynligvis fremskynder vi bare dødsfallene for 2020, snart dør ingen mer fordi de syke har dødd fras seg.

Anonymkode: 25141...59a

Det har blitt kjent at man ikke trenger å ha underliggende sykdommer, da det er mange unge og eldre, som ikke har hatt underliggende sykdommer - som har dødd. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Dødeligheten er på 1% og de som dør har en haug underliggende sykdommer så nei. Sannsynligvis fremskynder vi bare dødsfallene for 2020, snart dør ingen mer fordi de syke har dødd fras seg.

Anonymkode: 25141...59a

Ganske usympatisk ting å si til noen som nettopp har mistet en venn til viruset? Går an å vise litt omtanke (evt bare vanlig folkeskikk) selv om man har sterke meninger om temaet.

 

Kondolerer, TS.

Og for å svare på spørsmålet, ja, jeg kjenner på konflikten mellom frykt og det å forsøke å være sterk og rasjonell for å berolige de rundt meg. Det jeg føler har hjulpet er å ta pause fra nettavisene, og snakke åpent og ærlig med familien min om hvordan vi opplever det som skjer rundt oss, og hva vi kan gjøre hjemme for at alle kan føle seg trygge i hverdagen. 

Anonymkode: 79a88...642

[MyMichelle]

Dette var trist å høre TS, og jeg forstår deg godt. Selv mennesker som ikke har opplevd det du har gjort, har rett til å føle seg redde.

Jeg var til å begynne med redd for å få covid-19 selv, fordi jeg har astma. Nå er jeg ikke redd for meg selv, tenker at det er sannsynlig jeg blir smittet før eller senere. Og at det hadde vært greit å få overstått elendigheten før sommeren. Men jeg er redd for å smitte andre. Vil ikke at andre skal bli syke, eller det som verre er, på grunn av meg.

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke redd for å bli smittet. Sikkert fordi jeg for to år siden hadde en runde med alvorlig sykdom (langt større risiko for å dø enn det er med koronavirus) og på en måte har forsonet meg med at livet er et risikoprosjekt. Den relativt lille risikoen for å bli alvorlig syk eller dø av korona orker jeg ikke bekymre meg om, for meg blir det på linje med å akseptere at jeg kan dø i en trafikkulykke, et hjerteinfarkt osv- og heller enn å bruke masse energi på å bekymre meg over ting som aldri skjer velger jeg å tro at det kan gå bra, og hvis ikke tar jeg det når den tid kommer.

Jeg er derimot litt bekymret for min gamle bestemor på sykehjem, og håper de fortsetter med de strenge tiltakene. Jeg er også bekymret for hvordan det vil gå med samfunnet, alle de permitterte, små bedrifter som ikke overlever, jeg er bekymret for idrettslag og 17.maikomiteer, for barn som er hjemme med voksne som ikke klarer å ta vare på dem, for verdensøkonomien, for de fattigste landene og flyktninger i Moira og i Jemen som kommer til å bli hardest rammet av alle...

Korona er noe jævla dritt. Men som frisk 36-årig dame i Norge er helserisikoen for meg selv noe av det jeg er minst bekymret for.

Anonymkode: a4213...350

[exictence]

Nei, jeg kjenner ikke på den følelsen i det hele tatt. Prøver og vil vise forståelse for de som føler frykt.

[Gjest Fallabella]

Nei har ikke frykt på noen måte. Hva skulle jeg være redd for?

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Jeg har selv ikke opplevd at noen jeg kjenner har blitt smittet.

Jeg er litt redd, men jeg tenker det er riktig og viktig å være litt redd nå, sånn at man er forsiktig og tar forholdsregler. Å være forsiktig og ta forholdsregler, beskytter oss. Både likegyldighet og panikk gjør oss mer sårbare.

Min strategi er å begrense mediabruk så mye jeg kan (vanskelig fordi jeg som så mange andre er litt hekta), og leve så mye som mulig som vanlig, men følge instruksene fra FHI og holde meg oppdatert på om det er noen endringer i situasjon/råd/regler. 

Anonymkode: 894cb...bfb

[AnonymBruker]

Kondolerer, TS. Det er trist å høre du kjenner noen som har dødd. 

Personlig er jeg ikke redd i det hele tatt. Jeg er ung og frisk, og med så lav dødelighet, frykter jeg ikke dette noe mer enn jeg frykter å skulle bli myrdet, påkjørt osv. Jeg jobber også i butikk, så har ikke hatt noen mulighet til å sperre meg inne og være redd. Livet har fortsatt som normalt, bare med flere forhåndsregler. 

Anonymkode: 5342a...ff1