Fordeling av kostnader der den ene har barn

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg er samboer med en mann med 3 barn fra tidligere forhold. De er fra 10 år og oppover og jeg har bodd med de i ca 5 år. 
Tidlig i forholdet var mor svært tydelig på at jeg IKKE var en av foreldrene og ikke skulle legge meg opp i barna eller oppdragelse av disse. Jeg har aldri hatt noe ønske om barn, så det var helt greit fra min side. Jeg har et godt forhold til alle barna, men omtrent som om de hadde vært mine nieser/nevøer. Dvs kan hjelpe de med lekser, kjøring ect men regler, grenser osv tar mor og far seg av.
Hverdagslivet fungerer fint, men jeg og mannen har stadige diskusjoner om økonomien og hvem som skal betale hva. Vi har gode inntekter begge to, men det er klart at 3 aktive barn i tenårene som driver med idrett koster penger... Jeg mener disse kostnaden må dekkes av mor og far og har derfor ikke gått med på felles økonomi. Jeg mener jeg allerede bidrar med at jeg eier og betaler 50% av et hus som er alt for stort for hva jeg hadde hatt bruk for, eller som vi hadde trengt om vi bare hadde vært to. Vi deler alle kostnader vedrørende huset 50/50. I tillegg handler jeg mesteparten av maten i hverdagen, mens han ofte tar den «dyrere» helgehandlen. Totalt tror jeg vi betaler ganske likt av total husholdningen. Jeg mener derfor jeg allerede bidrar nok.

Jeg har en dyr og tidkrevende hobby (Hest) jeg bruker store summer på hver mnd, penger han mener burde komme hele familien tilgode. Jeg minner han på at på samme måte som ham var klar på at han tok med 3 barn inn i forholdet så tok jeg med hesten inn... Mor har vesentlig dårligere råd og andelen far betaler for barnas aktiviteter blir stadig større, hadde de skulle delt dette 50/50 kunne ikke barna deltatt. Far mener derfor at jeg må kutte ned på kostnadene på min hobby, slik at jeg kan bidra indirekte til å sponse hans barns interesser, jeg mener jeg allerede bidrar nok til dette. Han mener også at min store, fine 4x4 på grønne skilter må byttes inn i noe mere familievennlig. Jeg mener han får sørge for at han har bil nok til hele familien... 

Dere andre som ikke har barn, men er sammen med en person som har barn fra før av hvordan har dere gjort det med økonomien? 

 

Anonymkode: a7b20...45e

[Pillarguri]

Jeg er helt enig med deg.  Du bidrar mer enn nok som det er.  Far og mor får selv ta seg av sine 3 barn, det er ikke ditt ansvar.

[AnonymBruker]

Barna har to foreldre som er ansvarlige for deres økonomiske utgifter. 

Du har ikke barn, og kan bruke pengene dine på deg selv. 

Far sparer mye penger på at dere bor sammen, så du er absolutt med og bidrar økonomisk. 

Anonymkode: 30d21...3ad

[AnonymBruker]

Jeg har barn og svarer ikke på det du spør om. 

Men jeg må si en ting, og det er at det du sier høres logisk ut.  Hu har jo sagt klart i fra fra dag 1. Så hun får holde seg til det. Ikke dine barn ikke ditt økonomiske ansvar. Så lenge dere ikke lar ungene sulte... noe jeg ikke fikk inntrykk av 😅

Anonymkode: 732ab...320

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og min mann har ingen. Vi kommer ikke til å få noen i sammen. 
Alle løpende utgifter (boliglån, billån, strøm, forsikringer, Sfo osv) deler vi 50/50. 
Jeg betaler alt for mine barn, klær, sko, fritidssysler, utstyr osv. Far er ikke i bildet og bidrar ikke økonomisk. 
Det er ikke slik at når vi reiser på ferie så betaler jeg 3/4 av reisen og han 1/4, men jeg betaler godt over halvparten. Vi fyller felles bankkort på ferie som vi bruker til mat, utflukter, drivstoff, parkering osv. Setter han inn 10’ så setter jeg inn 15-20’. 
Dette betyr at han har mer å rutte med enn meg i hverdagen. Selv om vi tjener ganske likt. Jeg tjener litt mer. 
Han er gavmild og det er jeg takknemlig for. Innimellom kjøper han nye sko, en bukse, ett spill eller noe annet de trenger/ønsker seg. Noen ganger kjøper han noe jeg trenger fordi han syntes at jeg nedprioriterer meg selv. Men dette er ikke noe jeg forventer. 
Vi krangler ikke om penger, og det er jeg veldig glad for! 

Anonymkode: 5041a...a91

[AnonymBruker]

Du gjør da allerede nok med tanke på barna. Du hjelper en del i det daglige. 
 

Hans barn, hans ansvar. 
Hvorfor skal liksom du si fra deg hobbyen din??? 🙄 

Anonymkode: fc3b8...5cc

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Barna har to foreldre som må koste deres fritidssysler og prioritere hva de har råd til. Har de ikke råd, får barna kutte noe, ikke du. Mor har jo sagt du skal ligge unna, og det inkluderer økonomisk. Synes far er urettferdig og egoistisk som vil løse problemet med å ta dine penger. Du har ikke forsørgeransvar for barn.

Løsningen er enkel; enten betaler han som idag, eller han får endret fordeling med mor så han betaler mindre og mor mer, eller han betaler mindre ved å redusere utgiftene.

Anonymkode: 8a05b...cac

[Brunello]

Mitt utgangspunkt er at når man flytter sammen men en annen og dennes barn, danner man en ny familie. I en familie bidrar man etter evne og får etter behov. Virker som dere har har valgt en mellomløsning. Du bidrar med en del, men er ikke med på alle kostnader. Er vel forsåvidt greit, og du kan ikke beskyldes for å ikke bidra.

Det jeg ikke forstår, er at du virker litt uengasjert. Hadde aldri akseptert å bo sammen med barn jeg ikke var delaktig i oppdragelsen til. 

[AnonymBruker]

Du har helt rett her, TS. Barna har to foreldre som har det økonomiske ansvaret for dem. Du som en tredjeperson har bare økonomisk ansvar for deg selv. 

Anonymkode: 403ff...fe3

[AnonymBruker]

Det der høres nesten på prikken ut som min situasjon,  bortsett fra at jeg har litt annen hobby og vanlig bil. 

Jeg synes jeg bidrar mer enn nok da jeg i stort sett bidrar med 50% av alt av husholdnigs og ferie utgifter.  Så klær, hobby, telefon, fritidskostnader står jeg kun for når jeg eventuelt inviterer de aleina. 

Kommer ikke bidra mer enn dette oavsett hvor mye sure miner det blir.

Anonymkode: 9b7b2...0c5

[AnonymBruker]

Helt enig med deg.

Jeg er mamma selv, men ikke sammen med barnets far. Jeg forventer da overhodet ikke at min samboer skal betale for mitt barna fritidsaktivitet og sfo. Han har også 2 barn fra før og det hender at jeg kjøper noe klær til de fordi mitt barn kan arve når det er utvokst. Annet enn det betaler jeg ikke.

Anonymkode: 92e1d...35e

[AnonymBruker]

Hos oss er det jeg som har barn fra før og samboeren har kun vårt ene felles barn. Faren til barna mine er død, men jeg tar selvfølgelig alle utgiftene som gjelder mine barn. Boligutgifter deler vi 50/50.

Anonymkode: 29c17...1ab

[AnonymBruker]

Mannen sparer allerede mye penger på at TS dekker halvparten av utgiftene til en bolig som dekker hans og barnas behov. Hvordan hadde økonomien hans sett ut dersom han bodde alene og måtte dekke boligutgiftene helt selv?

Selvsagt skal du ikke dekke utgifter til barnas fritidsaktiviteter. Dersom de er for dyre så må de rett og slett kutte ned på aktivitetene. Det er det mange familier som må, pga. økonomi. 

Anonymkode: 1f12c...2ac

[AnonymBruker]

Nesten litt provoserende lesning. Det er hans barn og hans ansvar. Du bidrar allerede mer enn nok.  Kos deg med hesten din med god samvittighet 

Anonymkode: b4d59...1e8

[Ulrikke]

Jeg har vært stemor i mange år selv og synes det du beskriver høres helt fair ut!

Her hos oss endret det seg litt da vi fikk felles barn. Han tjener en del mer enn meg, men hadde flere utgifter til sine tre barn fra før. Hvem av oss som har vunnet og tapt på denne løsningen vet ingen av oss. Forskjellen hos oss er at vi fikk felles barn og da orket ingen av oss telle kroner. Hadde vi ikke hatt det, kunne jeg glatt ha gått for en løsning som hos dere, TS!

Og nei, din samboer kan ikke kreve at du nedprioriterer din hobby til fordel for hans barn! Du bidrar allerede med husholdning og hus, faste avgifter. Det måtte han betalt uansett om han bodde alene. I tillegg måtte han hatt en bolig som var stor nok for ham og tre barn som han sto for alene. I tillegg til barnas fritidsaktiviteter osv.

Skjønner at det er kjipt om det blir dårlig stemning av dette, men jeg synes du kan stå på ditt her altså...

[Lycka]

Din samboer er helt urimelig og kan ikke kreve dette av deg. Du bidrar mer enn nok fra før.

Behold din bil og din hest med god samvittighet.

[AnonymBruker]

Synes du er kjempe raus! Jeg var samboer noen år med en som hadde barn, og vi gjorde det veldig tilsvarende. Og jeg fikk heller ikke lov å blande meg;) Det ble ikke slutt pga økonomi forresten, bare for å ha sagt det.

Selvfølgelig skal du fortsette med din hobby. Håper virkelig du får gitt beskjed, så du får litt mer forståelse. 

Anonymkode: 909d4...529

[Gjest Dævendøtte]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere andre som ikke har barn, men er sammen med en person som har barn fra før av hvordan har dere gjort det med økonomien?

Mannen min har to tenåringer og vi har vært sammen i ti år.

Siden jeg tjener mye mer enn ham, er jeg med og drar hele lasset for både han og barna. Ellers kunne vi ikke bodd som vi gjør, spist som vi gjør, levd som vi gjør og dratt på sånne ferier som vi gjør. 

I ditt tilfelle har jeg full forståelse for at du ønsker å bruke dine egne penger på deg selv. Forskjellen på din og min mann er at min mann ALDRI ville forlangt det din mann gjør. Han er ydmyk, økonomisk og sparsommelig og har aldri krevd noe som helst av min inntekt for å dekke opp for ham eller barna hans. Din mann bør skjerpe seg! 

[teknosilje]

Kan ikke sette meg inn i din situasjon, men du er langt ifra urimelig. Han kan ikke kreve at du skal gi opp det du holder på med på bekostning av hans barn som du ikke får lov til å "oppdra". Du betaler jo allerede for mat og et stort hus så barna HANS kan ha det bekvemt. Egen bil har han vel selv, da må den stå til din disposisjon om du skal ut å kjøre med alle ungene.

Når det er sagt, høres veldig slitsom ut den situasjonen du er i. Når du ikke kan gå "all in" med barna hans som du bor med. 

[AnonymBruker]

Takk for svar, godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet og at jeg er med å bidra. 
Situasjonen har nok tilspisset seg litt under disse corona tidene, når man blir gående mer oppå hverandre en normalt og man får litt bekymringer for fremtiden, selv om ingen av våres jobber er i fare slik situasjonen er nå. 
 

Når det gjelder at jeg ikke får involvere meg mer i den «oppdragene» delen av barna så er jeg egentlig fornøyd med det. Er i utgangspunktet ingen barnekjær person og har alltid visst jeg ikke skulle ha egne barn. Hadde dog heller aldri trodd jeg skulle bli sammen med noen med barn. Men siden jeg fra dag en ble satt litt på sidelinjen og ikke hadde noe behov for en annen rolle har det løst seg veldig godt for alle parter. 

Anonymkode: a7b20...45e