Hvordan få seg nære venner når jeg er i 30-årene?

[AnonymBruker]

Jeg innser at jeg en person som ikke har noen nære venner her jeg bor i nærheten. Og jeg er en person som ikke er noen god på å få nære venner!

Jeg er gift, og har barn.

Jeg innser at det er noe jeg gjør galt, for jeg føler det samme har gjentatt seg gang på gang opp i gjennom livet. Jeg blir kjent med folk, vi tilbringer tid sammen, så er det noe som skjer som gjør at jeg ikke er en del av den "indre" sirkelen lenger. Jeg synes det er kjempevanskelig å bli godt kjent med folk, og føler jeg er helt dysfunksjonell på det punktet.

Så, noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å få meg noen nære venner her jeg bor nå? Jeg føler at hvis jeg ikke gjør det nå, så blir det aldri at det skjer, og jeg må være et vedheng til mannen min sine venner resten av livet...

Så; noen tips?

Anonymkode: 6391b...cb4

[AnonymBruker]

Føler med deg, har det akkurat likedan selv. Har ikke funnet ut noen måte å skaffe meg venner på. 

Anonymkode: a7303...3d7

[911]

Skaff deg en sosial hobby? Vær med på dugnader og frivillig arbeid.

[Rosmerta]

34 minutter siden, 911 skrev:

Skaff deg en sosial hobby? Vær med på dugnader og frivillig arbeid.

Veldig gode forslag, men jeg har prøvd alt det der. Det ender bare opp med at jeg ikke greier å få meg noen nære venninner der, og havner litt utenfor.

Men jeg tar gjerne i mot tips om hvordan jeg kan bli en nær venninne med noen i slike settinger 🙂

[911]

Har du barn eller hund? Disse er ofte "katalysatorer" for å skaffe seg venner. Under normale forhold vil "alle" hilse på en hund og da er det lett å komme i snakk med folk.

[Rosmerta]

4 minutter siden, 911 skrev:

Har du barn eller hund? Disse er ofte "katalysatorer" for å skaffe seg venner. Under normale forhold vil "alle" hilse på en hund og da er det lett å komme i snakk med folk.

Jeg har barn ja, men opplever ikke at det utgjør noen forskjell egentlig.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rosmerta skrev:

Jeg har barn ja, men opplever ikke at det utgjør noen forskjell egentlig.

Nei, hverken barn eller hund hjelper annet enn for bekjentskap/ overflatisk forhold. Det er vanskelig. En sosial jobb (sykehjem) eller frivillig arbeid kan ofte åpne dører. Og ellers være mottakelig/åpen og inviterende. 

Anonymkode: 91535...1c7

[AnonymBruker]

Bare vær kul og unnvikende😉 lover deg! neida, joda😆

Anonymkode: 29cef...b54

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Rosmerta skrev:

Veldig gode forslag, men jeg har prøvd alt det der. Det ender bare opp med at jeg ikke greier å få meg noen nære venninner der, og havner litt utenfor.

Men jeg tar gjerne i mot tips om hvordan jeg kan bli en nær venninne med noen i slike settinger 🙂

Jeg har sett boken "Hvordan vinne venner av Dale Carnegie" bli anbefalt overalt. Folk bruker denne boken i hele verden både til personlig og profesjonell bruk:

https://www.tanum.no/_hvordan-vinne-venner-dale-carnegie-9788293154570

Den finnes også som lydbok.

Anonymkode: 104ea...299

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser at jeg en person som ikke har noen nære venner her jeg bor i nærheten. Og jeg er en person som ikke er noen god på å få nære venner!

Jeg er gift, og har barn.

Jeg innser at det er noe jeg gjør galt, for jeg føler det samme har gjentatt seg gang på gang opp i gjennom livet. Jeg blir kjent med folk, vi tilbringer tid sammen, så er det noe som skjer som gjør at jeg ikke er en del av den "indre" sirkelen lenger. Jeg synes det er kjempevanskelig å bli godt kjent med folk, og føler jeg er helt dysfunksjonell på det punktet.

Så, noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å få meg noen nære venner her jeg bor nå? Jeg føler at hvis jeg ikke gjør det nå, så blir det aldri at det skjer, og jeg må være et vedheng til mannen min sine venner resten av livet...

Så; noen tips?

Anonymkode: 6391b...cb4

Føler meg deg og i mitt tilfelle så kan jeg bli for intens sånn at folk rygger unna. Det der er ikke lett

Anonymkode: 2cf2e...e98

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser at jeg en person som ikke har noen nære venner her jeg bor i nærheten. Og jeg er en person som ikke er noen god på å få nære venner!

Jeg er gift, og har barn.

Jeg innser at det er noe jeg gjør galt, for jeg føler det samme har gjentatt seg gang på gang opp i gjennom livet. Jeg blir kjent med folk, vi tilbringer tid sammen, så er det noe som skjer som gjør at jeg ikke er en del av den "indre" sirkelen lenger. Jeg synes det er kjempevanskelig å bli godt kjent med folk, og føler jeg er helt dysfunksjonell på det punktet.

Så, noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å få meg noen nære venner her jeg bor nå? Jeg føler at hvis jeg ikke gjør det nå, så blir det aldri at det skjer, og jeg må være et vedheng til mannen min sine venner resten av livet...

Så; noen tips?

Anonymkode: 6391b...cb4

Er det selv

Har heldigvis noe få venner fra ungdomstiden som merkelig nok holder ut med meg.

Anonymkode: 3c59c...955

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg deg og i mitt tilfelle så kan jeg bli for intens sånn at folk rygger unna. Det der er ikke lett

Anonymkode: 2cf2e...e98

Mmm

Om en blir for intens kan en bruke opp vennskap.

Anonymkode: 3c59c...955

[AnonymBruker]

Dette kommer til å høres rart ut, men begynn å trene med en PT en gang i uka. Det må være en person som kunne vært vennen din, men det er ikke denne personen som kommer til å bli vennen din. Dette er bare anslaget. Poenget er at du kommer til å føle at du har en venninne og du kommer til å bli trent og positiv samtidig. Med denne personen over du også på å finne felles interesser, men casually. Deretter skriver du en liste over hvilke aktiviteter som faktisk gjør deg glad og du melder deg inn i eller opp til en gruppe som driver med dette. Så tar det litt tid. Men a lære et nytt språk er en fin sånn ting fordi man må snakke sammen.

Poenget med treneren av er at hvis vedkommende begynner å føles som en venn så er det lettere å få en ny venn. Det er den første vennen som er tricky. Etter det kommer de lett.

Anonymkode: 95940...5b7

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett boken "Hvordan vinne venner av Dale Carnegie" bli anbefalt overalt. Folk bruker denne boken i hele verden både til personlig og profesjonell bruk:

https://www.tanum.no/_hvordan-vinne-venner-dale-carnegie-9788293154570

Den finnes også som lydbok.

Anonymkode: 104ea...299

Den boken er kjempe bra 😁

Anonymkode: 3a964...de0

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kommer til å høres rart ut, men begynn å trene med en PT en gang i uka. Det må være en person som kunne vært vennen din, men det er ikke denne personen som kommer til å bli vennen din. Dette er bare anslaget. Poenget er at du kommer til å føle at du har en venninne og du kommer til å bli trent og positiv samtidig. Med denne personen over du også på å finne felles interesser, men casually. Deretter skriver du en liste over hvilke aktiviteter som faktisk gjør deg glad og du melder deg inn i eller opp til en gruppe som driver med dette. Så tar det litt tid. Men a lære et nytt språk er en fin sånn ting fordi man må snakke sammen.

Poenget med treneren av er at hvis vedkommende begynner å føles som en venn så er det lettere å få en ny venn. Det er den første vennen som er tricky. Etter det kommer de lett.

Anonymkode: 95940...5b7

Takk for godt innspill, det hørtes ikke dumt ut! 😊

Anonymkode: 6391b...cb4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mmm

Om en blir for intens kan en bruke opp vennskap.

Anonymkode: 3c59c...955

Er ikke slikt,men har mine opplevelser i fra barndommen som gjør det. 

Anonymkode: 2cf2e...e98

[Whistler]

11 timer siden, Rosmerta skrev:

Veldig gode forslag, men jeg har prøvd alt det der. Det ender bare opp med at jeg ikke greier å få meg noen nære venninner der, og havner litt utenfor.

............

Noen av oss er estroverte, andre introverte, mens andre igjen ligger i midten der og vaker, men i utgangspunktet har ikke dette så mye å si.  Nære venner dreier seg (for meg) i utgangspunktet om en, to eller tre personer, og ikke en flokk.

Nære venner kan man starte spiren til gjennom sosiale aktiviteter, på jobb, i nabolaget, eller gjennom katalysatorer som barn, hund og venners venner.

Det viktigste for meg er at man skal være den vennen man vil ha.  Man får ikke nære venner om man ikke er en nær venn selv.  Det betyr at man må stille opp når det trengs, enten når man blir spurt, eller når man ser at det er et behov uten at man blir spurt.  Det enkleste er å starte med praktiske ting, foreksempel å hjelpe en nabo med å bære inn vinterveden, ta i et tak med en spade, tilby hjelp til å bære inn varer fra et fullt bagasjerom, og så kan det utvikle seg derfra.  Fortrolighet skapes ved at man deler, blir delt med og holder ting man får vite for seg selv.  Når det er sagt, så skal man ikke dele alt.  Noen hemmeligheter er hemmeligheter, og personlige hemmeligheter slutter å være det når den blir delt. 

Hovedsessensen er at man må være den vennen man ønsker seg.
 

[Gjest Anonym Bruker]

 

Spørst hva du legger idet å ha  med ha noen nære venner der du bor. ?

 "Det er forskjell på ha nære venner, og  det å ha  nære bekjente" 

Venner stiller opp for hverandre, og kan  betro seg til dem og ein kan "ringe ein venn" når ein har behov for litt omtanke og praktisk hjelp, gå turer, eller går på sosiale arangemang  o.s.v.    Mitt inntrykk er at folk flest har "glidd ifra hverandre"  og enhver har sine intrs og gjerne nok med sitt.   

Du er gift, og har barn. og kanskje har dere noen felles fritidintrs. som dere kan dele med andre, og på den måten bygge opp eit bekjentskap.     Kanskje er det flere i nabolaget som føler på det samme, men ingen tar initiativet.    De fleste bygder har noen initiativtaker , og uten dem så hadde mange det stoppet opp.    

Sjølve har vi noen naboer som vi besøker,men de er veldi usosilae, og trivest best hjemme i sin egen stue.   Følgen blir at det er ofte vanskelig  og innlede en samtale ettersom de ikkje  oppdatert på hva som skjer rundt om.  z                 

Endret 16. april 2020 av Anonym Bruker

[Gjest EmKay]

Turlag, gruppetrening, hundeaktiviteter. Der blir jeg oftest kjent med folk. Som noen skriver er det jo bekjentskaper man får, og det er her man må ut av comfortsona for å kunne la det spire til noe mer. 

Når jeg var yngre kom jeg til et punkt der jeg følte jeg kunne har 2 ordentlige venner, ellers var det samboeren sine venner vi var med. Hvis venninnene mine var opptatt hadde jeg ingen. Så jeg gikk inn for å gjøre noe med det, og har idag kjempemange nære venninner som jeg er utrolig glade i. Det var dritskummelt, men heldigvis ble det en positiv opplevelse som ga mersmak. 

I mitt tilfelle begynte det med bekjentskaper. Det kunne være en bekjent jeg traff på polet (i dag en av mine aller nærmeste), en jente med hund i nabolaget eller en kollega. Fellesnevneren var jeg at synes alle virket som kule jenter jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med. Jeg kvinnet meg opp til å spørre om vi skulle finne på noe en dag, kino, taco og film, osv. Frykten for avvisning var stor, men i alle tilfellene viste det seg at motparten tenkte det samme men ikke våget spørre. 
Jeg har også fått noen nære venninner i samboers venner sine damer, ved å begynne å finne på ting med dem på egenhånd.

Jenter er de aller vanskeligste å bli venn med synes jeg, vi byr generelt lite på oss selv til folk vi ikke kjenner. Jeg er veldig glad for at jeg våget å ta steget (Det verste som kan skje er jo at de sier nei), og i dag har jeg lett for å få meg venninner pga selvtilliten disse erfaringene ga meg. 

 

Lykke til, håper du finner noen du digger å være med!

[Gjest Nala79]

Føler med deg, er på samme måte hos meg også. 
Det er jammen meg ikke lett!