Menneskers iboende behov for sosial omgang.

[AnonymBruker]

Jeg leser denne setningen stadig oftere under krisen vi er i.

Hvir mange gjelder dette, og er det så bastant at det skal gjelde så mange?

For min egen del er det ikke noe savn. Snakker jeg med folk på tlf ukentlig på tlf og facetime holder dette lenge. Om det går 3-4 uker mellom hver gang jeg er fysisk med andre, føles dette helt fint. Er jeg da unntatt dette "iboende behovet" alle skal ha fra naturen sin side?

Kan være aktuelt nå når de snakker om sosial distansering inn i 2024...

Anonymkode: 21aba...344

[AnonymBruker]

Mennesker er forskjellige, og alle har forskjellige måter å dekke sitt sosiale behov. For noen er de vant med å være alene, og denne tiden er ikke så forskjellig fra hvordan de har det til vanlig. Noen trives med lite kontakt, og mest kontakt på nett. Andre igjen trives best med å være sosial med mange og være ofte ute og sosial. Denne tiden er tung for de. Jeg tror det er viktig å være sosial på en eller annen måte, og det er klart at for de som er veldig sosiale og mye med folk sliter nå. De er ikke vant med å ha kontakt med folk kun på telefon og facetime. 

Anonymkode: 496dd...271

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Trives godt på hjemmekontoret mitt en dag her og der. Har en passende omgangskrets, men kan gå en uke mellom hver gang jeg gjør noe sosialt. Bor med mannen, men vi jobber begge mye.

Så gikk inn i dette å trodde at jeg var verdensmester i det å være alene.

Men man merker det. For min del er jeg vant med å møte kollegaer til lunsj, en kaffekopp, en faglig diskusjon. Være ute og spise. Være på reise, og snakke med tilfeldige mennesker dagen gjennom. Så merker godt at det er et eller annet som ikke er helt som det skal. 

Anonymkode: b0589...b61

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser denne setningen stadig oftere under krisen vi er i.

Hvir mange gjelder dette, og er det så bastant at det skal gjelde så mange?

For min egen del er det ikke noe savn. Snakker jeg med folk på tlf ukentlig på tlf og facetime holder dette lenge. Om det går 3-4 uker mellom hver gang jeg er fysisk med andre, føles dette helt fint. Er jeg da unntatt dette "iboende behovet" alle skal ha fra naturen sin side?

Kan være aktuelt nå når de snakker om sosial distansering inn i 2024...

Anonymkode: 21aba...344

Uten sosial omgang hadde du ikke kunnet språket og du ville ha vært ganske tilbakestående. Det er for det meste sosial omgang, læring og speiling som gjør at du klarer deg bra i det samfunnet. At du takler alenetid fint betyr ikke at du ikke har et iboende behov for sosial omgang. Det er en grunn til at mennesker med tilknytningsproblemer tidlig i barnelivet ofte utvikler personlighetsproblemer når de bli voksne. Jeg tror virkelig ikke du kan redusere "sosial omgang" til "jeg klarer meg jo bra alene, så har ikke behov for det". Mennesker er sosiale dyr, okke som.

Anonymkode: 95b9c...767

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker er forskjellige, og alle har forskjellige måter å dekke sitt sosiale behov. For noen er de vant med å være alene, og denne tiden er ikke så forskjellig fra hvordan de har det til vanlig. Noen trives med lite kontakt, og mest kontakt på nett. Andre igjen trives best med å være sosial med mange og være ofte ute og sosial. Denne tiden er tung for de. Jeg tror det er viktig å være sosial på en eller annen måte, og det er klart at for de som er veldig sosiale og mye med folk sliter nå. De er ikke vant med å ha kontakt med folk kun på telefon og facetime. 

Anonymkode: 496dd...271

Ja, det jeg tenkte på var om dette skyldes miljø og oppvekst eller om vi er utstyrt med de samme behovene fra naturen.

Jeg kan være med folk 24/7, men det gjør meg ingenting å være alene 24/7 heller. Har ikke tenkt så mye på det før i disse tider, da det skrives mye om det for tiden.

Anonymkode: 21aba...344

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, men selv jeg begynner å slite nå. Dette er et massivt eksperiment, aldri har noe lignende blitt prøvd. Konsekvensene kan bli store. Heldigvis er det ikke midt på vinteren, hadde det vært mørkt i tillegg tror jeg mange hadde krepert

Anonymkode: 55f5f...b49

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uten sosial omgang hadde du ikke kunnet språket og du ville ha vært ganske tilbakestående. Det er for det meste sosial omgang, læring og speiling som gjør at du klarer deg bra i det samfunnet. At du takler alenetid fint betyr ikke at du ikke har et iboende behov for sosial omgang. Det er en grunn til at mennesker med tilknytningsproblemer tidlig i barnelivet ofte utvikler personlighetsproblemer når de bli voksne. Jeg tror virkelig ikke du kan redusere "sosial omgang" til "jeg klarer meg jo bra alene, så har ikke behov for det". Mennesker er sosiale dyr, okke som.

Anonymkode: 95b9c...767

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er introvert. Trives godt på hjemmekontoret mitt en dag her og der. Har en passende omgangskrets, men kan gå en uke mellom hver gang jeg gjør noe sosialt. Bor med mannen, men vi jobber begge mye.

Så gikk inn i dette å trodde at jeg var verdensmester i det å være alene.

Men man merker det. For min del er jeg vant med å møte kollegaer til lunsj, en kaffekopp, en faglig diskusjon. Være ute og spise. Være på reise, og snakke med tilfeldige mennesker dagen gjennom. Så merker godt at det er et eller annet som ikke er helt som det skal. 

Anonymkode: b0589...b61

Mulig det har med det å gjøre at før kunne du velge? Nå har man ikke det valget og det blir kanskje slik at man da får mer lyst å gjøre det en ikke får lov til...?

Anonymkode: 21aba...344

[AnonymBruker]

Har faktisk ikke merket NOE annet på det sosiale enn før.. Vi er ganske isolerte frivillig fra før.. lite nettverk ( de bor langt unna og har kontakt via medier og tlf) og familien bor langt unna.. Holde for oss med en butikk-runde en gang i uka faktisk!  
Så gjelder nok ikke alle, du er ikke alene, men det gjelder jo mange. Mennesker skal vel være flokkdyr har jeg hørt!    
 

Anonymkode: ec832...26b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er introvert, men selv jeg begynner å slite nå. Dette er et massivt eksperiment, aldri har noe lignende blitt prøvd. Konsekvensene kan bli store. Heldigvis er det ikke midt på vinteren, hadde det vært mørkt i tillegg tror jeg mange hadde krepert

Anonymkode: 55f5f...b49

Jeg selv er verken intro eller ekstrovert...har bodd sammen med folk døgnet rundt i over et år og vært alene uten å se et menneske i 4 mnd.

Alt dette virket helt naturlig, pga at jeg verken savnet det ene eller det andre i begge situasjoner....veldig rart tenker jeg i ettertid.

Anonymkode: 21aba...344

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har faktisk ikke merket NOE annet på det sosiale enn før.. Vi er ganske isolerte frivillig fra før.. lite nettverk ( de bor langt unna og har kontakt via medier og tlf) og familien bor langt unna.. Holde for oss med en butikk-runde en gang i uka faktisk!  
Så gjelder nok ikke alle, du er ikke alene, men det gjelder jo mange. Mennesker skal vel være flokkdyr har jeg hørt!    
 

Anonymkode: ec832...26b

Ja, jeg har også hørt dette med flokkdyr. Men aner ikke om det faktisk er sant. Unntak finnes vel i alle leire😊

Anonymkode: 21aba...344

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mulig det har med det å gjøre at før kunne du velge? Nå har man ikke det valget og det blir kanskje slik at man da får mer lyst å gjøre det en ikke får lov til...?

Anonymkode: 21aba...344

 

Nei, jeg tror ikke det. Jeg er en person som ikke grubler og bekymrer meg så mye. Ikke tenker så mye over ting, tar dagene som de kommer, og er positiv. Er stort sett fornøyd. Og gikk inn i dette som superoptimist, da jeg generelt tilpasser meg nye situasjoner bra. 

Men dette påvirker psyken mer enn jeg hadde trodd. Stort sett er jeg i godt humør, aldri nedstemt. Men har hatt to-tre runder med tårer de siste ukene, noe som er helt uvant meg. Til og med hakket på mannen, noe jeg vanligvis aldri gjør. 

Så ja, situasjonen påvirker meg, og jeg tror det har mye med det sosiale å gjøre. 

Anonymkode: b0589...b61

[Skiftenøkkel]

har et iboende behov for en helg helt alene på hytta i ny og ne. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mulig det har med det å gjøre at før kunne du velge? Nå har man ikke det valget og det blir kanskje slik at man da får mer lyst å gjøre det en ikke får lov til...?

Anonymkode: 21aba...344

Jeg tror det du skriver her er ganske relevant.

Anonymkode: efeee...d43

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det du skriver her er ganske relevant.

Anonymkode: efeee...d43

Ja. Før var en kanskje sosial uten å vite det...en snakket kanskje både med den ene og den andre bare fordi en traff på dem. Kolleger osv. Nå er man avskåret og blir minnet på det hele tiden. Kanskje en da innser at man slett ikke var introvert, men bsre trengte litt alentid innimellom.

Anonymkode: 21aba...344

[Sokkar]

Tror heller vi har et større behov for å bevege oss utenfor husets fire vegger, enn sosial omgang med andre (spesielt vi som ikke bor alene). 

Jeg får energi av å komme meg ut. Om det er i skogen, parken, butikken eller hva som helst. Trenger ikke prate med noen, men jeg må ha nye inntrykk til knollen 😜

[AnonymBruker]

Har ingen venner så merker ingenting.

Anonymkode: b7d53...4bc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser denne setningen stadig oftere under krisen vi er i.

Hvir mange gjelder dette, og er det så bastant at det skal gjelde så mange?

For min egen del er det ikke noe savn. Snakker jeg med folk på tlf ukentlig på tlf og facetime holder dette lenge. Om det går 3-4 uker mellom hver gang jeg er fysisk med andre, føles dette helt fint. Er jeg da unntatt dette "iboende behovet" alle skal ha fra naturen sin side?

Kan være aktuelt nå når de snakker om sosial distansering inn i 2024...

Anonymkode: 21aba...344

Er du en av de som sier "jeg klarer meg helt fint i 3-4 uker mellom hver gang jeg er sammen med andre jeg", samtidig som du har mann og 3 unger i samme hus??

 

 

Anonymkode: 02fb1...a04

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er du en av de som sier "jeg klarer meg helt fint i 3-4 uker mellom hver gang jeg er sammen med andre jeg", samtidig som du har mann og 3 unger i samme hus??

 

 

Anonymkode: 02fb1...a04

Ja, jeg ville fortsatt fint klart meg i 3-4 uker alene. Og mer enn det også.

Anonymkode: 21aba...344

[AnonymBruker]

De blir litt pinlig når noen etter ca 1 uke med mindre sosial omgang enn normalt begynner å sutre om ensomhet osv.

Anonymkode: 34499...36c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ville fortsatt fint klart meg i 3-4 uker alene. Og mer enn det også.

Anonymkode: 21aba...344

Er jo ikke rart du klarer deg fint uten psykiske mèn i 4 uker når du BOR SAMMEN noen 24/7!

Er verre med de som bor helt alene og ikke har noen venner. Det er de jeg synes synd på.

Anonymkode: 02fb1...a04