AnonymBruker Skrevet 14. april 2020 #1 Skrevet 14. april 2020 Hvordan takler dere aleneforeldre det når ditt eneste barn flytter ut,og du blir sittende alene igjen uten en partner å dele "sorgen" med? Jeg gruer meg noe grusomt til at sønnen min flytter ut til sommeren.Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt da.Er ufør og da er det ikke noe jobb/kolleger som fyller dagene. Anonymkode: 6aa87...d33 1
Fjaselina Skrevet 14. april 2020 #2 Skrevet 14. april 2020 (endret) Då må du finne ein hobby!! Eller engasjere deg i frivillig arbeid, for eksempel. Endret 14. april 2020 av Fjaselina 2
AnonymBruker Skrevet 15. april 2020 #3 Skrevet 15. april 2020 Lurer på det samme. Er veldig bekymret for hvordan det kommer til å gå med moren min når søsknene mine flytter ut og til andre byer. Anonymkode: db1fc...7ff 1 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2020 #4 Skrevet 11. mai 2020 Dette lurer jeg også på. Sistemann har fått jobb en annen plass og flytter til sommeren. Hva skal jeg gjøre da liksom ? Flere med erfaringer? Anonymkode: 9f58e...657 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2020 #6 Skrevet 12. mai 2020 Har du ikke venner? Kan du ikke gå på date? Finne turvenner/kjæreste? Få deg hund? Anonymkode: bb20e...103 1
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2020 #7 Skrevet 12. mai 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Har du ikke venner? Kan du ikke gå på date? Finne turvenner/kjæreste? Få deg hund? Anonymkode: bb20e...103 Har tre nære venner og vi finner på ting sammen som alltid.Har også hund . Det var ikke det jeg lurte på? Har du erfaring fra da barnet ditt, det siste i flokken, flyttet ut? Og hvordan taklet du tomheten i huset etter det? Anonymkode: 9f58e...657 3 1
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2020 #8 Skrevet 12. mai 2020 Min mor taklet dette svært dårlig. Lillesøster på 26 har egen leilighet som hun leier, men bor fortsatt hjemme fordi mamma ikke har råd til å bo alene.. Anonymkode: 329c3...f1b
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2020 #9 Skrevet 12. mai 2020 Jeg elsker ungene mine over alt her på jord, de er det beste jeg har, men har likevel nedtelling til de flytter hjemmefra 😄 Samtidig håper jeg selvfølgelig at de blir her i byen så jeg kan treffe dem jevnlig. Jeg kommer ikke til å kaste dem ut, men jeg anser det som naturlig at de flytter når de starter på høyere utdanning (ev. begynner å jobbe). Å slække hjemme et år slik jeg ser noe. tråder her inne nevner er helt utelukket, om de da ikke reiser, eller jobber for å spare til å reise. Vi har liten plass, jeg tror det vil gå alle på nervene å bo tre voksne/halvvoksne på 65 kvm. Mulig det er slik fordi jeg selv flyttet ut tidlig, og at det har vært normen i store deler av familien (fra grisgrendt strøk der man flytter ut for å gå på videregående). Jeg har stort behov for alenetid og elsker i tillegg å gå på konserter, ut med venner etc., alt slikt som må planlegges og skaffe barnevakt for å gjøre (far har ikke så mye samvær). Jeg savner å kunne være impulsiv og å være borte en kveld uten dårlig samvittighet (som jeg har uansett hvor lenge det måtte være siden sist). Anonymkode: 60d06...1ab 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå