Kjære steforeldre som ikke klarer å være glad i deres stebarn

[Gjest Vegansucks]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vokst opp med en stemor som ikke ønsket å ha oss tilstede. Det var aldri noe hun sa, men noe vi selv så på kroppsspråket, og handlingene hennes. Etterhvert som de fikk egne barn var vi aldri inkludert, husker hvor mye jeg gråt da jeg satt å så i albumene min stemor hadde laget. Ikke et eneste bilde av meg og min bror på familiebilder, når det skulle tas bilder til navnefesten var det kun min far, min stemor og deres nye barn som var på bilde. De var på ferier uten oss, noe jeg la merke til i familiealbumene, da det plutselig var bilder fra en ferie vi ikke viste om engang. Mens når vi var på besøk hos de i ferien, var vi kun hjemme og kjedet oss, aldri ut på tur. Stemor snakket ofte om hvor mye de nye barna betydde for henne. I dag er jeg godt voksen, og kommer aldri til å få et godt forhold til dem. Min far har fått barnebarn av min bror som de viser lite interesse for, men en ting er jeg ganske sikker på, når de blir besteforeldre til de "nye" barna, kommer de til å vise mye interesse.

Anonymkode: a279c...9dd

Hva med din far? Hvorfor er alt stemor sin skyld? Han kan ta bilder han og, men enig at familiebilde på veggen uten deg og din bror var drit.

[Gjest Bohrman]

Det sies alltid at folk som har barn kommer som en "totalpakke", og typisk er det folk med barn som sier dette selv. Greit nok. Men det må jo nødvendigvis også bety at da er det denne "totalpakken" man bør vurdere før man går inn i forhold med noen. Så kanskje folk burde bli flinkere til å styre unna forhold med folk som ikke har likbare barn?

[AnonymBruker]

Problemet ligger som regel hos faren til ungene som ikke evner å sette grenser for barna. Som går ut over kjæresten og stemor. Trenger ikke å handle om at man ikke er glad i stebarna sine men det er vanskelig å like noen som terroriserer og hater en fra første stund, uten grunn. 
Mange fedre gidder ikke ta tak, de lar oppdragelsen gå sin gang fordi de rett og slett ikke gidder ta kampen når de ikke har noe kvinnemenneske i livet til å styre skuta. Og når stemor da blir tilsidesatt og ikke er verdt noe i forhold til barna hans, da står han alene med oppdragelsen når de er hos han, og han ender med å miste kjæresten fordi han ikke greier å både oppdra barn og være en god kjæreste samtidig. Det ER ikke vanskelig i utgangspunktet, men enkelte menn bare er helt tafatte og evneveike. Ikke rart kjærestene ikke gidder dette. De får verken tid med kjæreste eller rom til innspill. Fordi hun er bare en stemor må vite. Slike menn forblir som regel single, så blir de stående igjen og lure på hvorfor de aldri finner seg en dame som blir værende. 
Vet om flere av dem i denne kategorien. Synd i dem er det ikke. Men de skulle gjerne fått seg en realitysjekk eller ti.  

Anonymkode: 81d6d...709

[AnonymBruker]

Vi stemødre har faktisk barn selv. 

Anonymkode: 33645...13f

[Sunnys]

2 timer siden, Vegansucks skrev:

Pfff, som om vi ikke syns våre egne barn kan være dritunger av og til😂 Og som om ikke bestemor AS er brukt aV oss og

Nei en kaller ikke barnet sitt for en drittunge. Umodne og dårlige foreldre gjør kanskje det.. 

og nei, oppegående foreldre sender ikke barnet fra seg ved første mulighet. 
har en problemer med barnet sitt som har problemer med adferd, stopper man opp og observerer og ser hva som skjer og prøver å løse floken. Da mine barn var små hadde jeg deltidsplass i bhg. Jobbet deltid og ville være mest mulig sammen med barna mine. 
voksne må slutte å tenke «meg meg meg» og mine behov hele tiden. 

 

[Gjest Vegansucks]

Wow, ro ned holier than thou adferden din!

Og om jeg skal skryte av meg selv og, mine barn og går bare deltid, har ingen besteforeldre i nærheten(misunner dem, søndagsmiddag med familien var min drøm)

du er en ekstremt negativ person, du burde søke hjelp, snakke med din far og stemor, prøve å få perspektiv

 

og nei, jeg har aldri kalt barna mine drittunger, men har fader meg tenkt en glose og to når de har gjort dumme ting

[AnonymBruker]

Jeg er så vanvittig lei dette maset om dårlige steforeldre. Hvorfor er de så mye verre enn alle andre? Er det verre om en kvinne er uengasjert i sine stebarn enn sine biologiske barn? Det er de som setter barn til verden som står til ansvar for dem. Mange gjør en dårlig jobb. Mange skilles også, et faktum vi nå skal akseptere, men når de nye partnerne ikke elsker disse barna betingelsesløst så er det der problemet står? Det er ikke far ellers mors nye kjæreste som er problemet, det er foreldrene som skal ivareta barnas beste. Om stemor eller stefar ikke er bra nok så faller det uansett tilbake på dem selv, som satte barnet til verden, og så fikk fra hverandre. Da er alt uforutsigbart deretter.

Jeg har vokst opp med en stefar og det var naturligvis ikke som å vokse opp med min egen far, men sånn er det. Far døde tidlig. Han har ingen biologiske barn og ikke samme tilbøyelighet for omsorg som en biologisk far hadde hatt. Men jeg har alltid hatt min mor, og vi klarer oss alle om vi prøver.

Anonymkode: cd93e...315

[Sunnys]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så vanvittig lei dette maset om dårlige steforeldre. Hvorfor er de så mye verre enn alle andre? Er det verre om en kvinne er uengasjert i sine stebarn enn sine biologiske barn? Det er de som setter barn til verden som står til ansvar for dem. Mange gjør en dårlig jobb. Mange skilles også, et faktum vi nå skal akseptere, men når de nye partnerne ikke elsker disse barna betingelsesløst så er det der problemet står? Det er ikke far ellers mors nye kjæreste som er problemet, det er foreldrene som skal ivareta barnas beste. Om stemor eller stefar ikke er bra nok så faller det uansett tilbake på dem selv, som satte barnet til verden, og så fikk fra hverandre. Da er alt uforutsigbart deretter.

Jeg har vokst opp med en stefar og det var naturligvis ikke som å vokse opp med min egen far, men sånn er det. Far døde tidlig. Han har ingen biologiske barn og ikke samme tilbøyelighet for omsorg som en biologisk far hadde hatt. Men jeg har alltid hatt min mor, og vi klarer oss alle om vi prøver.

Anonymkode: cd93e...315

Når voksne mennesker velger å bo sammen med mine og dine barn, så skal en gå inn i en foreldrerolle med det dette innebærer for de barna som bor i huset. Ikke forskjellsbehandle mine og dine. Like bedre den ene overfor den andre osv. Ikke se på barna som «på besøk» osv. Fordi dette er skadelig for barna og deres psykiske helse. 
men bør tenke seg om både tre og fem ganger om en vil involvere seg og bli samboer der det er barn fra før.. en velger ikke bare en kjæreste, men hele pakka. 
 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så vanvittig lei dette maset om dårlige steforeldre. Hvorfor er de så mye verre enn alle andre? Er det verre om en kvinne er uengasjert i sine stebarn enn sine biologiske barn? Det er de som setter barn til verden som står til ansvar for dem. Mange gjør en dårlig jobb. Mange skilles også, et faktum vi nå skal akseptere, men når de nye partnerne ikke elsker disse barna betingelsesløst så er det der problemet står? Det er ikke far ellers mors nye kjæreste som er problemet, det er foreldrene som skal ivareta barnas beste. Om stemor eller stefar ikke er bra nok så faller det uansett tilbake på dem selv, som satte barnet til verden, og så fikk fra hverandre. Da er alt uforutsigbart deretter.

Jeg har vokst opp med en stefar og det var naturligvis ikke som å vokse opp med min egen far, men sånn er det. Far døde tidlig. Han har ingen biologiske barn og ikke samme tilbøyelighet for omsorg som en biologisk far hadde hatt. Men jeg har alltid hatt min mor, og vi klarer oss alle om vi prøver.

Anonymkode: cd93e...315

Så sant!! 

Anonymkode: 609b0...7c4

[AnonymBruker]

Jeg tror oppriktig jeg kunne blitt glad i stebarna mine dersom faren ikke hadde dårlig samvittighet og bare lot de få kjøre eget løp...

 

Anonymkode: b2c38...03e