Kjære steforeldre som ikke klarer å være glad i deres stebarn

[Sunnys]

Kjære stemødre og stefedre der ute. 
jeg blir uvel, trist, sint og lei meg når jeg leser om steforeldre som ikke klarer å like stebarnet i huset. Enkelte får ikke nok tid med kjæresten da barnet plutselig må komme en helg ekstra, stebarnet er en drittunge er det noen som beskriver, og alt er bare problem. 
det største ønske et barn har er at foreldre skal være sammen og ha en lykkelig og fin familie. En skilsmisse for et barn er sårt, inni de sliter de med dårlig samvittighet for å ikke være nok med mor eller far. En familie som er blitt splittet kan i og for seg gi barna problemer, spesielt om de voksne ikke klarer å være voksne og samarbeide etter barnets beste. 
ikke snakk nedlatende om den andre foreldren uansett om du har en grunn eller ei. Barn er lojale mot sine foreldre og dette er kun vondt for barnet å høre på. 
å få en stefar eller ei stemor kan være tøft for mange barn, trø varsomt!! 
barn har små sensorer og de merker lynraskt om de er ønsket, er likt, om du er glad for at barnet kommer.. barnet føler raskt om det er ønsket i den nye familien. 
 

leser her at det er mange steforeldre som helst vil være sammen med sin mye flamme for seg selv, og med sitt felles barn. 
dette merker stebarn ekstremt godt! 
stemødre er ofte sinte på mannen sin fordi de ikke griper inn ang stebarnet.. hvorfor? Jo, fordi det er barnet hans. En sterkt følelsesmessig tilknytning som ikke stemødre forstår. 
 

kjære alle steforeldre, 

ikke vær sjalu på stebarnet ditt eller relasjon til far/mor. 
mer du ikke glad i stebarnet ditt så LØP!! 
alle barn, spesielt sårbare barn som har opplevd skilsmisse med de de er mest glad i trenger omsorg, kjærlighet og føle seg elsket! 
- og velkommen i begge hjem! 

jeg er gift og har barn med mannen min, men er selv skilsmissebarn. Så jeg vet hvordan det er å ha skilte foreldre og steforeldre. 
hjertet mitt gråter for de barna som har steforeldre som ser på de som et problem! 
 

skjerp dere, søk profesjonell hjelp om dere ikke klarer å være en god steforeldre. 
Ikke ødelegg de fantastiske barna deres 

 

[AnonymBruker]

Tror det er ett vanlig problem at menn er liv tavfatte og dårlige foreldre og så irriterer man seg over at han aldri gidder å si noe når barnet tegner på veggen og smører drit på veggen, men er enig i mye du og skriver

Anonymkode: 1e845...be5

[AnonymBruker]

De aller færreste steforeldre er "onde". Problemene oppstår gjerne når far/mor forventer å kunne kjøre eget løp i hjemmet, som om barnet ikke er en del av den øvrige husholdningen og trenger ikke forholde seg til regler og/eller andre voksenpersoner som bor der. Barn trenger grenser, men de fanger jo fort opp hvis de trenger ikke å høre på stemor/far og vips, så har du et stort problem hvor steforelderet ikke heller får "lov" til å ha en normal voksenrolle i hjemmet. 

Anonymkode: 714c8...053

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det du skriver. Men det er nyanser her. Jeg ble stemor til en jente på 8 år for maaange år siden. Vi hadde jenta i fokus og gjorde alt for at hun skulle føle seg elsket. Det var mange fine år, men når jenta ble 17 forandret hun seg gradvis. Nå er hun 25 år, dørgende lat, badegjest hos oss, jobber 30% på en kiosk og driver ellers dank hjemme. Far er for mye tøffel til å få skikk på henne. Han refererer bare til at "hun må finne ut av det selv" og vi kan "selvfølgelig ikke kaste ut mitt eget barn". Skal love dere at det ikke er mye oppløftende med å komme hjem fra jobb og finne en 25-åring sovende med dyne på sofaen, skitne tallerkener, godteripapir, rusk og rot overalt. I tillegg er hun møkende sur store deler av tiden. Hadde ikke taklet det hadde det vært min egen datter en gang, men når noen andres barn ligger slik i mitt hjem... gode gud altså...

Ikke dra stemødre under en kam som at alle er onde og misliker stebarna, for det er mange nyanser her, tro meg.

Anonymkode: 49750...6f7

[AnonymBruker]

Oi da, her var det mye svada...Klarer faktisk ikke skjønne om du prøver å trolle, eller om du bare er så doserende og lite nyansert i din uvitenhet..? Jeg går for trolling.

Anonymkode: 40824...24a

[AnonymBruker]

Noen stebarn er rett og slett ikke likbare. Jeg prøvde veldig hardt å like mitt tidligere stebarn. Men en mer bortskjemt drittunge skal man lete lenge etter. Hun gråt for hver minste lille ting. Måtte ta på seg sine egne sko, fikk ikke is til frokost, måtte spise opp maten sin. Osv osv. Hver minste lille ting måtte grine over frem til hun fikk viljen sin.

Jeg sende henne til sin mor eller bestemor så fort det lot seg gjøre, og unngikk å være hjemme så langt det gikk når hun var hos oss og mine barn var hos faren. Nei, er glad jeg slapp unna. Og skal aldri inn i et forhold med en som har kombinasjonen barn og et ikke eksisterende samarbeid med barnets mor

Anonymkode: 7bf3e...a77

[AnonymBruker]

Har vært stemor i 20 år, og det har gått helt supert. Noen små konflikter med mor, men de har selvfølgelig far tatt seg av. Tror kjernen i problematikken svært ofte er en far som ikke gjør jobben sin. Får ofte inntrykk av at fedre gir blaffen i sin plikt som oppdrager (ut fra innlegg på KG). Da blir stemor lett den fæle hvis hun prøver å oppdra barnet. 

Anonymkode: 6b6f7...763

[AnonymBruker]

Barn er av og til skikkelig usjarmerende.

En sinna 5-åring, en lat tenåring, en 10-åring som ødelegger alle turer med klaging..

De kan være en prøvelse noen ganger! Og jeg snakker om mine egne biologiske 😆 Sier seg selv at barn du ikke har kjent siden de hadde babyvalker blir enda mindre sjarmerende på sitt verste.

Så jeg skjønner det. Selv om det ikke er "riktig"

Anonymkode: 71a84...ae1

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen stebarn er rett og slett ikke likbare. Jeg prøvde veldig hardt å like mitt tidligere stebarn. Men en mer bortskjemt drittunge skal man lete lenge etter. Hun gråt for hver minste lille ting. Måtte ta på seg sine egne sko, fikk ikke is til frokost, måtte spise opp maten sin. Osv osv. Hver minste lille ting måtte grine over frem til hun fikk viljen sin.

Jeg sende henne til sin mor eller bestemor så fort det lot seg gjøre, og unngikk å være hjemme så langt det gikk når hun var hos oss og mine barn var hos faren. Nei, er glad jeg slapp unna. Og skal aldri inn i et forhold med en som har kombinasjonen barn og et ikke eksisterende samarbeid med barnets mor

Anonymkode: 7bf3e...a77

Ingen kan påstå at de liker alle barn, og stebarn er jo kitt av følelsen å ha besøk, kjekt når de kommer, kjekt når de går

Anonymkode: 1e845...be5

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært stemor i 20 år, og det har gått helt supert. Noen små konflikter med mor, men de har selvfølgelig far tatt seg av. Tror kjernen i problematikken svært ofte er en far som ikke gjør jobben sin. Får ofte inntrykk av at fedre gir blaffen i sin plikt som oppdrager (ut fra innlegg på KG). Da blir stemor lett den fæle hvis hun prøver å oppdra barnet. 

Anonymkode: 6b6f7...763

Dette har vært problemet hos oss. Far har dårlig samvittighet fordi han utsatte barnet for skilsmisse, og det skal derfor kompenseres med å skjemme bort barnet etter alle kunstens regler. Resultatet etter mange år er en skikkelig lat og bortskjemt 25-åring som aldri løfter så mye som en finger, som bare forlanger, og roter.

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn er av og til skikkelig usjarmerende.

En sinna 5-åring, en lat tenåring, en 10-åring som ødelegger alle turer med klaging..

De kan være en prøvelse noen ganger! Og jeg snakker om mine egne biologiske 😆 Sier seg selv at barn du ikke har kjent siden de hadde babyvalker blir enda mindre sjarmerende på sitt verste.

Så jeg skjønner det. Selv om det ikke er "riktig"

Anonymkode: 71a84...ae1

Ja, dette er et viktig poeng. Av og til får man nok av sine egne barn også, når de setter den siden til. Skal man håndtere disse "nykkene" til barn som ikke er ens egne, så er det ikke så lett å være positiv alltid. Man har en HELT annen tåleranse når det er ens eget kjøtt og blod. Selv om det er "galt" å føle slik, så er vi bare mennesker. Her har vi hans 25 år gamle datter boende fast hos oss... for meg er det som å ha en bortskjemt 25-åring på besøk hele tiden. Ja det er hans barn, og naturlig for han. Men det er ikke mitt barn, og ikke like sjarmerende for meg.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen kan påstå at de liker alle barn, og stebarn er jo kitt av følelsen å ha besøk, kjekt når de kommer, kjekt når de går

Anonymkode: 1e845...be5

Nemlig. Selv om man er glad i stebarnet sitt, blir det som å ha besøk. Hyggelig og koselig en stund, men det blir nok etter hvert. For de som har stebarna 100% kan det virkelig være en prøvelse. Selv om barnas beste er viktigst osv, som jeg er enig i, så vil det alltid være forskjell på ens eget kjøtt og blod, og andres. Jeg har alltid sørget for at stebarnet har følt seg elsket her, selv om det av og til har gått på bekostning av min egen trivsel. Fordi jeg har valgt å tenke at det ikke er barnet som har valgt dette, det er vi. Men når "barnet" blir 25 år og hotellgjest her på fulltid, som later seg, roter, aldri løfter en finger og er pottesur 4 av 5 dager... da begynner det å bli nok altså...

Anonymkode: 49750...6f7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har vært problemet hos oss. Far har dårlig samvittighet fordi han utsatte barnet for skilsmisse, og det skal derfor kompenseres med å skjemme bort barnet etter alle kunstens regler. Resultatet etter mange år er en skikkelig lat og bortskjemt 25-åring som aldri løfter så mye som en finger, som bare forlanger, og roter.

Ja, dette er et viktig poeng. Av og til får man nok av sine egne barn også, når de setter den siden til. Skal man håndtere disse "nykkene" til barn som ikke er ens egne, så er det ikke så lett å være positiv alltid. Man har en HELT annen tåleranse når det er ens eget kjøtt og blod. Selv om det er "galt" å føle slik, så er vi bare mennesker. Her har vi hans 25 år gamle datter boende fast hos oss... for meg er det som å ha en bortskjemt 25-åring på besøk hele tiden. Ja det er hans barn, og naturlig for han. Men det er ikke mitt barn, og ikke like sjarmerende for meg.

Nemlig. Selv om man er glad i stebarnet sitt, blir det som å ha besøk. Hyggelig og koselig en stund, men det blir nok etter hvert. For de som har stebarna 100% kan det virkelig være en prøvelse. Selv om barnas beste er viktigst osv, som jeg er enig i, så vil det alltid være forskjell på ens eget kjøtt og blod, og andres. Jeg har alltid sørget for at stebarnet har følt seg elsket her, selv om det av og til har gått på bekostning av min egen trivsel. Fordi jeg har valgt å tenke at det ikke er barnet som har valgt dette, det er vi. Men når "barnet" blir 25 år og hotellgjest her på fulltid, som later seg, roter, aldri løfter en finger og er pottesur 4 av 5 dager... da begynner det å bli nok altså...

Anonymkode: 49750...6f7

Helt enig, det er og lettere for ett barn å bli irettesatt av far eller mor, uansett hvor lenge  man har bodd sammen så er det vondere når stemor/stefar sier noe, det er jo det samme på skole og, ekstra vondt å få kjeft av lærer/rektor 

Anonymkode: 1e845...be5

[GammelKaktus]

Er for såvidt enig med deg i mye ts, men hvor er foreldrene i dette?

Det er jo deres oppgave å beskytte barna fra voksne som ikke vil de vel... Det er en stor risiko å velge å ta inn en ny voksenperson i et barns liv og da skal man være rimelig sikker på at dette er en som har kapasitet til å kunne elske et barn som sitt eget, for det mener jeg faktisk at man må ha evne til når man skal inn i et forhold med en som har barn fra før.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt hva du mener. 

Her har vi valgt å være særboere med barn på hver vår kant. Da slipper vi å legge oss opp i hverandres oppdragelse og dermed heller ikke få ungene i vrangstrupen. Vi kommer ikke til å flytte sammen før de er ute av redet. Fram til det skjer bor vi sammen litt nå og da. Barna begynner å bli ungdommer og jeg er glad de også slipper å forholde seg til steforeldre og stesøsken i hverdagen.

Tror det kunne blitt veldig mange ting som kunne blitt problematisk om jeg skulle bo med hans på heltid eller han med mine på heltid. Men sånn det er nå så har vi begge et godt forhold til hverandres barn. Og det er veldig befriende å kunne tenke "jaja det er ikke mitt problem" når man feks oppdager at 11åringen til kjæresten har sølt maling i sofaen hans😂

Anonymkode: d6472...bd6

[Sunnys]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen stebarn er rett og slett ikke likbare. Jeg prøvde veldig hardt å like mitt tidligere stebarn. Men en mer bortskjemt drittunge skal man lete lenge etter. Hun gråt for hver minste lille ting. Måtte ta på seg sine egne sko, fikk ikke is til frokost, måtte spise opp maten sin. Osv osv. Hver minste lille ting måtte grine over frem til hun fikk viljen sin.

Jeg sende henne til sin mor eller bestemor så fort det lot seg gjøre, og unngikk å være hjemme så langt det gikk når hun var hos oss og mine barn var hos faren. Nei, er glad jeg slapp unna. Og skal aldri inn i et forhold med en som har kombinasjonen barn og et ikke eksisterende samarbeid med barnets mor

Anonymkode: 7bf3e...a77

Stakkars barn!! Hun har nok følt på at du ikke liker henne.. når barn får det vanskelig inni seg, endrer de ofte adferd til det negative. 
du bør aldri involvere deg i noen med barn, du egner deg ikke. 
hvordan hadde du reagert om din mye mann ikke tålte trynet på ditt barn? 

[Gjest Vegansucks]

15 minutter siden, Sunnys skrev:

Stakkars barn!! Hun har nok følt på at du ikke liker henne.. når barn får det vanskelig inni seg, endrer de ofte adferd til det negative. 
du bør aldri involvere deg i noen med barn, du egner deg ikke. 
hvordan hadde du reagert om din mye mann ikke tålte trynet på ditt barn? 

Jo stakkars, fikk ikke is til frokost😂

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er ett vanlig problem at menn er liv tavfatte og dårlige foreldre og så irriterer man seg over at han aldri gidder å si noe når barnet tegner på veggen og smører drit på veggen, men er enig i mye du og skriver

Anonymkode: 1e845...be5

Det er ofte tafatte menn, ja, men tror dessverre at det er slik menn er. Jeg og mannen bor sammen med 2 barn, og det er jeg som "styrer" det meste. Det er ikke fordi jeg liker å styre, men fordi vi har ULIKE måter å se ting på. Jeg er nøye på ting han tar med knusende ro. Det irriterer meg grenseløst. Han irriterer seg ikke over barna. Det er forskjeller, og det må vi innse. Først da kan en stemor være god stemor - man må innse at man må tåle mer av stebarn enn av egne barn. 

Anonymkode: e3218...880

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner veldig godt hva du mener. 

Her har vi valgt å være særboere med barn på hver vår kant. Da slipper vi å legge oss opp i hverandres oppdragelse og dermed heller ikke få ungene i vrangstrupen. Vi kommer ikke til å flytte sammen før de er ute av redet. Fram til det skjer bor vi sammen litt nå og da. Barna begynner å bli ungdommer og jeg er glad de også slipper å forholde seg til steforeldre og stesøsken i hverdagen.

Tror det kunne blitt veldig mange ting som kunne blitt problematisk om jeg skulle bo med hans på heltid eller han med mine på heltid. Men sånn det er nå så har vi begge et godt forhold til hverandres barn. Og det er veldig befriende å kunne tenke "jaja det er ikke mitt problem" når man feks oppdager at 11åringen til kjæresten har sølt maling i sofaen hans😂

Anonymkode: d6472...bd6

Fornuftig - og skulle vært vedtatt ved lov!

Det er altfor mange nyforelskede som absolutt skal blande/tvinge barna sine inn i sin nye lykkerus. Barna tør ikke si fra, og foreldrene synes det går såååå strålende, og at alle er såååå lykkelige  Har sett dette noen ganger, kan man si!

Anonymkode: e3218...880

[Sunnys]

12 minutter siden, Vegansucks skrev:

Jo stakkars, fikk ikke is til frokost😂

Stakkars fordi hennes stemor kaller henne en dritunge, og fordi hun sendte henne fra seg så fort hun fikk muligheten... og fordi hun har en stemor som ikke likte henne 

[AnonymBruker]

Jeg har selv vokst opp med en stemor som ikke ønsket å ha oss tilstede. Det var aldri noe hun sa, men noe vi selv så på kroppsspråket, og handlingene hennes. Etterhvert som de fikk egne barn var vi aldri inkludert, husker hvor mye jeg gråt da jeg satt å så i albumene min stemor hadde laget. Ikke et eneste bilde av meg og min bror på familiebilder, når det skulle tas bilder til navnefesten var det kun min far, min stemor og deres nye barn som var på bilde. De var på ferier uten oss, noe jeg la merke til i familiealbumene, da det plutselig var bilder fra en ferie vi ikke viste om engang. Mens når vi var på besøk hos de i ferien, var vi kun hjemme og kjedet oss, aldri ut på tur. Stemor snakket ofte om hvor mye de nye barna betydde for henne. I dag er jeg godt voksen, og kommer aldri til å få et godt forhold til dem. Min far har fått barnebarn av min bror som de viser lite interesse for, men en ting er jeg ganske sikker på, når de blir besteforeldre til de "nye" barna, kommer de til å vise mye interesse.

Anonymkode: a279c...9dd

[Gjest Vegansucks]

17 minutter siden, Sunnys skrev:

Stakkars fordi hennes stemor kaller henne en dritunge, og fordi hun sendte henne fra seg så fort hun fikk muligheten... og fordi hun har en stemor som ikke likte henne 

Pfff, som om vi ikke syns våre egne barn kan være dritunger av og til😂 Og som om ikke bestemor AS er brukt aV oss og