Hardhendt 2-åring, lei av å være hjemme

[AnonymBruker]

Trenger tips og råd til hvordan vi kan få barnet vårt til å være mer forsiktig, og til å slutte å være utagerende. 

Han kan finne på å slå/bite oss ol, og det hardt! Dette kan han komme og gjøre ut av det blå.. Han kaster også leker rundt seg, slår med de i gulvet og ødelegger mye for tiden. Jeg pleier å prate med han, anerkjenne følelser, skifte fokus og sånne ting, men det hjelper ikke alltid. Han kan også bare le når han blir snakket strengt til, og tatt bort fra situasjoner der han slår meg feks (feks satt på gulvet). 

Dette begynner å gå oss på nervene. Siden han er i risikogruppen, er det ikke sikkert han kan starte i barnehagen når den åpner heller.. 

Anonymkode: 69c69...83c

[AnonymBruker]

Snakking er oppskrytt her altså.

Du må vise med handling at det ikke er greit å slå eller ødelegge ting med vilje. 

Det betyr at du alltid lager fysisk avstand når han slår. Enten ved å fjerne han, eller trekke deg unna. Så gir du bare en kjapp forklaring på hvorfor du går vekk "mamma vil ikke være her fordi du slår". 

Ødelegger han leker, tar du leken vekk. "Hvis du ødelegger leken, så må jeg ta den vekk fra deg".

 

Anonymkode: 175f5...20c

[Gjest WhisperingWind]

At han ler og smiler når dere snakker strengt til han er helt vanlig. Det er et tegn på usikkerhet fra barnet om at det ikke vet hvordan det skal håndtere at dere snakker strengt til han. Selv voksne kan smile eller le i slike situasjoner fordi de blir nervøs og stresset uten at de synes det er noe morsomt eller på noen måte ser ned på deg eller håner deg når du er sint eller stresset. 
 

Så at han ler eller smiler ignorerer du totalt og ikke bli provosert eller såret av det. Det er en ren forsvarsmekanisme fra barnets side. 
 

Men du må være konsekvent. Ungen er i en fase der han biter og utagerer fordi han er  frustrert(noe som er naturlig da barnet er i en fase der de får mye mer forståelse om hva som faktisk skjer rundt dem og de innser at de har en stemme og kan påvirke omgivelsene, men de har ikke ordforrådet eller modenheten til å utrykke seg godt nok. Derav blir det frustrasjon, sinne og utagering)

Biter han stopper du han øyeblikkelig og sier nei, vi biter ikke. Du setter han bort fra deg og tar avstand. Gråter han og søker trøst får han det selvsagt, men om han bli hysterisk så la han få litt tid til å regulere seg selv ned, men vær tilgjengelig.
 

Ros han opp i skyene når han roer seg og vis at det er mye mer oppmerksomhet og ros å få ved å stryke, klemme og være god. Psykologi og positiv forsterkning. Samme når han slår eller kaster ting. Du stopper han og tar han bort et sted der han gjerne må få hyle og skrike seg ferdig. Ikke hold han, ikke snakk til han. Bare være der inntil han regulerer seg ned og dere kan snakke igjen.

Og det er alltid noe som trigger disse «anfallene». Her må dere trene på å se dette i forkant før det skjer. Man kan som oftest forbebygge og forhindre at det eskalerer. Når man ser barnet begynner å bli frustrert over noe så prøv å avlede fra det som gjør barnet frustrert før begeret renner over.

Her kreves det også at vi er mye ute og i aktivitet så han blir stimulert og ikke kjeder seg. Så vi har faste rutiner og er ute mellom 12 og 16 hver dag. Oppsøker lekeplasser, går tur, mater fugler osv. Da er han bra utladet til middagstid og er ganske rolig frem til kvelds og legging.

Endret 14. april 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Slike ting kommer sjeldent «ut av det blå». Prøv å kartlegg hva som skjer og vær i forkant. 

Anonymkode: 555ce...4ff

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger tips og råd til hvordan vi kan få barnet vårt til å være mer forsiktig, og til å slutte å være utagerende. 

Han kan finne på å slå/bite oss ol, og det hardt! Dette kan han komme og gjøre ut av det blå.. Han kaster også leker rundt seg, slår med de i gulvet og ødelegger mye for tiden. Jeg pleier å prate med han, anerkjenne følelser, skifte fokus og sånne ting, men det hjelper ikke alltid. Han kan også bare le når han blir snakket strengt til, og tatt bort fra situasjoner der han slår meg feks (feks satt på gulvet). 

Dette begynner å gå oss på nervene. Siden han er i risikogruppen, er det ikke sikkert han kan starte i barnehagen når den åpner heller.. 

Anonymkode: 69c69...83c

Barn er symptombærere. Når foreldre blir slitne, oppfører de seg dårlig. Prøv å hvile ut, og bytt på å passe ham mens den andre gjør noe for seg selv. 

Anonymkode: 1f2d0...581

[AnonymBruker]

Høres ut som en vanlig toåring.

Anonymkode: f892e...5bf

[AnonymBruker]

Hvis han slår så tar du selvsagt fast i hendene hans, og sier strengt at det ikke er lov å slå. 

Anonymkode: 79c99...b8c