Utseende kan påvirke mye i positiv og negativ retning

[AnonymBruker]

Ved å ha det mange kaller et pent ytre, kan fordeler strømme på. Kan være respekt, ekstraservice eller liknende. Folk er generelt mer positiv til en pen person, sies det i mange sammenhenger.

Har du opplevd det motsatte? At ditt pene ytre har ødelagt for deg?

Evt på hvilken måte? Yrkesmessig? Sosialt? 

Anonymkode: e745b...92f

[AnonymBruker]

Har selv opplevd mange fordeler, men også ulemper.

Eksempler på et par små ulemper. Frarøvelse av invitasjon til sosiale eventer. Og ikke blitt tatt på alvor med en gang i enkelte situasjoner.  

Det er mulig å være smart, dyktig og snill, selv med et såkalt pent ytre. 🤗

Har hørt om de som nesten har fått ødelagt livet pga fordommer ved sitt pene utseende. Er det overdrivelser, tror dere? Eller finnes det tilfeller av dette?

 

Anonymkode: e745b...92f

[AnonymBruker]

For min del er ulempene større enn fordelene, i hvert fall fram til nå (K24). 

Jeg har egentlig aldri sett på meg selv som spesielt pen (jeg har egentlig ikke vært spesielt opptatt av det heller), men det jeg skriver under her er kun erfaringer og noe andre har fortalt meg. Det er flere som mener jeg har en "aura" som gjør at mennesker komplimenterer meg ... 

På det sosiale plan har jeg gjennom hele livet slitt veldig med sjalusi. Jeg har blitt mobbet av to tidligere vennegjenger, hvor den ene gjengen snakket stygt om meg foran en hel kantine fullstappet med elever. Generell sjalusi har gjort at jeg sliter med jentevenner. I dag sliter jeg med veldig lav selvtillit. Jeg snakker bedre med jenter den dag i dag, men hendelser fra barndommen sitter dessverre dypt i meg. Tidligere pleide jeg også å få mye oppmerksomhet fra gutter. Ei venninne av meg var innlogget på facebook'en min i ett år (uten at jeg visste det selvsagt) for å følge med på samtaler jeg hadde med gutter (hun fikk null oppmerksomhet selv). Faktisk var jeg aldri så opptatt av gutter, og jeg vil heller si jeg er litt nerdete av meg. Men til tross var jeg veldig snill, så jeg hadde en heller vennskapelig tone med flere gutter. Dette likte ikke "stalker"-venninnen min, og hun satte igang myyye drama for meg.

Selvtilliten min har brast. Heldigvis har jeg veldig sterk viljestyrke, så jeg har pushet meg gjennom mye i livet. Det meste er på bedringens veg for min del. Nå tør jeg mer enn hva jeg gjorde rett fra videregående. Endelig begynner jeg å ha mer troen på meg selv igjen, og jeg skal forhåpentligvis starte på drømmestudiet. I tillegg til at tidligere hendelser gjorde at jeg til tider følte meg ensom, så fikk det meg også til å satse mye på egne interesser. Derfor har jeg på mange måter vokst veldig også. Altså har ikke dette vært kun negativt, og kanskje noe positivt i lengden. Jeg har i hvert fall lært meg å ha noe som er "mitt eget", og det er viktig for meg å hele tiden utvikle meg og det som er "mitt". Derfor koser jeg meg veldig i mitt eget selskap. Jeg vil si at alt dette har gjort meg ganske rik på innsiden. 

Når det kommer til ekstraservice osv.. Jeg har faktisk endt opp med å få bedre service, respekt fra enkelte og faktisk endel som har kommet bort til meg for å komplimentere. Faktisk har flere kjendiser kommet bort, og jeg er ikke spesielt opptatt av kjendiser engang. Dette er kanskje tabubelagt å skrive her inne på Kvinneguiden, men dette er opplevelser jeg har. Foreldrene mine har spesielt lagt merke til dette. Selvfølgelig er dette utrolig hyggelig, men det veier dessverre ikke opp for ulempene jeg sitter igjen med fra barndommen. Jeg har heller aldri vært spesielt glad i oppmerksomhet, og blikkontakt har faktisk gjort selvtilliten min verre. Tankegangen min er derfor ganske preget av tidligere hendelser. 

På jobb og studier.
Jeg er veldig "søt" av natur, veldig positiv og blid. Hele konstellasjonen min har ført til at jeg må jobbe ekstra hardt for å få respekt. Jeg er ganske "flink" av meg, får lett prestasjonsangst (fra barndommen), men ønsker virkelig å gjøre mitt beste. Når jeg viser at jeg kan, så får jeg derimot endel respekt. I andre tilfeller kan folk tro jeg er litt "svakere"/ dum ettersom jeg er så hyggelig og søt. Det er synd, men altfor mange forveksler det å være god/ snill med å være svak. Derfor må man knuse endel fordommer iblant. 

 

Jeg vil legge til at jeg ikke ønsker å fremstå sutrete. Dette er bare et svar til spørsmålene over. 

Anonymkode: bb001...a8c

[AnonymBruker]

^
Jeg ønsker å legge til at jeg tror at dersom jeg ikke hadde opplevd mobbingen/ sjalusien jeg gjorde, så tror jeg at jeg hadde hatt en enklere veg i livet, og at jeg lettere og kjappere hadde fått til det jeg ønsker. Dessverre tar jo mobbing mye tid og fokus, så jeg har derfor rotet til livet endel etter videregående. Nå har jeg begynt å bruke all erfaring som en styrke, og jeg begynner å bli trygg på meg selv. Derfor vil jeg si at det langsiktig kan gi deg en styrke, og over en slakere prosess kan det gi deg en enda bedre utveg, det handler bare om hvordan du velger å se det/ bruke det. (Nå ønsker jeg ikke å generalisere mobbing). 

Anonymkode: bb001...a8c

[AnonymBruker]

Bor på et lite tettsted der alle kjenner alle.

Det jeg har sett skje med de peneste jentene :

- De opplever mye sjalusi fra andre jenter, slik som hun over meg skriver. Jeg har vært vitne til ei som skulle bli banka (skjedde heldigvis ikke) av 2 av mine venninner, og de skyldte det på at den pene jenta skulle ha snakket dritt om dem. Jenta det var snakk om var snill og mild i tillegg til vakker, og ble livredd av trusselen. Hun trakk seg tilbake fra "rampelyset" etter denne hendelsen. Og hun hadde selvsagt ikke snakket dritt om noen. Andre jenter ble plaget av gutter, sett stygt på av sjalu jenter. Ingen av de pene jentene jeg gikk på skole med bor på tettstedet lenger. De er gjerne konstant på utdanningsreiser, finner kjærester i Tyskland, har få venner osv. Det må virkelig fucke opp hjemmefølelsen deres å alltid bli skult på. 

- De peneste jentene er gjerne uønsket på fester og blir stoppet i døra.

- De kunne bli kalt bimbo og dumme bare fordi de var blonde med meget heldige ansiktstrekk. 

- Jeg ble fortalt en hendelse i et annet klasserom, der en emo dritt lakket neglene sine med korrekturlakk, og læreren konfronterte henne foran alle. Da sa hun "jeg vil ikke de skal være rosa som om jeg var an BARBIE", mens hun skulte dritstygt på den pene og mest populære jenta jeg noen gang har visst om😂 og hu pene ble helt på gråten av å bli pekt ut sånn utav det blå. 

Som voksen har jeg sett de pene bli annerledes behandlet, ved at menn ikke klarer å kommunisere ordentlig med dem, de blir klumsete og awkward, selv om en bare diskuterer fagstoff til bachelor eller sier hva klokka er. Må være slitsomt at enkelte ikke kan behandle deg som menneske, som om du var en halvgud eller kongelig. 

Noen slipper unna med svært dårlig oppførsel i forhold, og selv om det går rykter om at hun slår/ødelegger ting/er urimelig og ustabil, så føler de seg heldige å bli valgt av henne likevel. 

De brukes for selfies og instainnhold av overfladiske kvinnfolk, for så at disse instahorene ikke bryr seg en dritt om hvordan det går med den pene. 

Med mindre man er en rik modell så syns jeg ikke et pent ytre gjør noens liv ekstra spesielt. 

Jeg ble pen etter puberteten, men har likevel trekk som gjør meg mer ufarlig, så har ikke merket så mye fra eller til. Får meg lett kjæreste og har aldri blitt avvist av dates, er jeg som har måtte avslutte når det ikke er noe å bygge på, men jeg tror heller det er holdningen, humoren og omsorgen jeg viser som gjør menn betatt av meg. 

Anonymkode: 62cc4...186

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd få ulemper, mest fordeler. Men jeg har mørkebrunt hår, grønne øyne og blir veldig lett brun. Så jeg er jo ikke hun vakre blonde, noen tenker er dum. 

Ulempene jeg møtte på var på et lite sted, hvor besteforeldrene mine bodde, der skulle jeg få juling av noen jenter, fordi den kjekkeste gutten ville ha meg. Jeg ville ikke ha han. Men jeg er fra Oslo, og der er jeg jo ikke den eneste pene, der er det jo mange pene. Men jeg har fått rabatt på ting, uten å be om det. Større porsjoner med mat, is osv. Og bare generelt bli behandlet bedre. Men jeg har alltid blitt tatt seriøst og. En ulempe har vært oppmerksomhet fra noen norske kjendiser, som mener at jeg bare skal prise meg lykkelig fordi de gir meg oppmerksomhet. Så blir de sure da jeg aviser de. 

Anonymkode: c6c57...542

[jabx]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

- Jeg ble fortalt en hendelse i et annet klasserom, der en emo dritt lakket neglene sine med korrekturlakk, og læreren konfronterte henne foran alle. Da sa hun "jeg vil ikke de skal være rosa som om jeg var an BARBIE", mens hun skulte dritstygt på den pene og mest populære jenta jeg noen gang har visst om😂 og hu pene ble helt på gråten av å bli pekt ut sånn utav det blå.

Eh, hun begynte å gråte fordi noen sa noe og så på henne?