Gå til innhold

Hvorfor Frir han ikke????


Fremhevede innlegg

Gjest bankboksen
Skrevet

Dersom man begynner å blande sammen hvor store følelser man har med hvilke "sermonier" (ala frieri) man finner på er man på totalt villspor..

Alle kan vel lage i stand noe spetakkel uten at det ligger ekte følelser bak.. Og ekte følelser kan finnes i tonnevis bak sjenerte trauste og "lite fjasete" ytre..

Jeg er lykkelig og godt gift.. og bryr meg ikke det spøtt om at ingen av oss har "fridd" noen gang.. Det er jo FØLELSENE som betyr noe.. Og de er bunn solide.. ;)

Videoannonse
Annonse
Gjest deleted
Skrevet

Trenger bare at han sier "vil du gifte deg med meg"? Kansje at han går ned på kne også...

Er ikke så krav stor av meg!

Grunnen til at jeg egentli ikke vil fri selv er at det har jeg gjort en gang å da sa jeg aldri igjen da det ble slutt. (Nyttårsaften 2000 lets do someting crasy, vi forlovet oss). Nei snakker ikke mer om den dusten!! Frieri er i mine øyne en mannejobb...

Jeg tenker at vi forlover oss å så finner vi et år som passer for begge, men Sviger mor er syk å henne vil jeg ha med... Så egentli skulle det blitt allerede til neste år...

Men kan jo ikke klubbe til han å dra han til alters heller da... :):ler:

Vi kommer da sikkert til å prate mange ganger om frieri og bryllup. Men om vi kommer noen vei det får tiden vise... Skal nå først prøve å forstå Min Elskede Kjære!

Hvis det er slik at han ikke vil i hele tatt, så får det være noe jeg må lære å leve med!

:wink: Jeg venter, smører meg med tolm.krem og håper på at den som venter på noe godt, han venter ikke forgjeves... :ler: :klem2:

Gjest Gjest
Skrevet
:klem:

(og et lite skittent triks; Vekk han midt på natten ved å rope JAAAA! og kaste deg over han! Og si han spurte deg i søvne! :ler: )

quote]

:hoho:

Gjest gøril
Skrevet
Trenger bare at han sier "vil du gifte deg med meg"? Kansje at han går ned på kne også...

Er ikke så krav stor av meg!

Nei, vel..

Synes det er ganske så kravstort å ha en bestemt forventning om å bli spurt et bestemt spørsmål, jeg..

Hadde jeg hatt den holdningen hadde ikke jeg vært gift i dag..

Er det ikke hva man ønsker å GJØRE som er det viktige? Ikke hvem som SKAL si hva?? Eller..?

Dersom poenget ditt er å finne ut om han vil gifte seg med deg, så spør. Dersom poenget ditt er å fortelle ham at du vil gifte seg, så si det.

Du kan rett og slett ikke gå rundt å forvente at din partner skal være en tankeleser som forstår at du ønsker at han skal gjøre noe for deg uten at du forteller ham om det..

Eller.. Du KAN selvfølgelig går rundt og vente på at mannen skal blir tankeleser.. Men jeg vil ikke anbefale det.. Det hørest ut som en garanti for å bli oppgitt og lei, spør du meg..

Men.. Hver sin smak..

Jeg liker å komme til saken og få ting til å skje.. Mens andre synes det er viktiger å få noen andre til å si akkurat det de vil si enn å faktisk bli gift.. Hver sin smak ;)

Gjest deleted
Skrevet

gøril; "UUU sjå på meg , jeg er gift"... HA dæ vækk dett spøkels!!! :tunge1: (hadde du ikke noe positivt å si så kan du ta den "

Jeg liker å komme til saken og få ting til å skje.. Mens andre synes det er viktiger å få noen andre til å si akkurat det de vil si enn å faktisk bli gift.. Hver sin smak
" ut å bort fra min tråd!

NÅ må dere ta dere sammen å ta ting, litt med en klype salt... Nå har jeg skrevet at vi har snakket mye om bryllup, men så har vell jeg vært så dum at jeg har hinet litt for mye. SÅ nå sier han bare at han er ikke typen som vil... Noe jeg tror han sier bare for å få fred...

Han vet godt at jeg vil vi skal gifte oss.

Hum.. Døm da ikke folk nord og ned så snart det er noen som suttrer litt... MEn nå ska jeg la tråden ligg å rusle inn huset der det i allefall er noen som forstår. Trodde jeg skulle føle meg bedre, få noen morsomme "skitne" triks som jeg kunne le litt av.

Føler meg bare dum nå....

Gjest Svimle
Skrevet

Kjære giftesyk!

Nå har ikke jeg noen skitne triks å komme med, tror ikke jeg er smart nok til det :ler:

Jeg kan bare fortelle ut fra min egen erfaring. Vi forlovet oss 1.1.2000, men forlovet oss ikke for å sette en dato umiddelbart. Vi var enige om at en dag skulle vi gifte oss.

I løpet av årene har vi snakket litt underveis om dette å gifte oss. "Den dagen vi gifter oss, så kan vi jo ha det slik og sånn." Jeg ventet også på at han skulle fri, og innerst inne ville jeg vel at han skulle gå ned på kne med roser og slikt.

En dag over middagsbordet kom vi i snakk om bryllups-greier, og det kom litt småsjenert fra ham: "Vi kan jo bare si at til neste sommer gifter vi oss? Hvis du vil?".

Hjertet mitt gjorde mange ekstrahopp, og jeg ble veldig glad. Jeg tror den følelsen får du uansett hvordan "frieriet" foregår, jeg tror du får den samme følelsen i det et bryllup er bestemt.

Jeg har dessuten tro på dette med kommunikasjon. Snakk med kjæresten din, dette er eneste måten du kan lære å forstå ham!

..Og du, ikke bry deg om å bli hakket på..

Gjest Brudeberta
Skrevet
:klem:

(og et lite skittent triks; Vekk han midt på natten ved å rope JAAAA! og kaste deg over han! Og si han spurte deg i søvne! :ler: )

Eller fri selv! :hoppe:

Dette var et genialt triks, spør du meg!!! :wink:

:hoho:

Gjest gøril
Skrevet
gøril; "UUU sjå på meg ' date= jeg er gift"... HA dæ vækk dett spøkels!!! :tunge1: (hadde du ikke noe positivt å si så kan du ta den "

Dersom det var slik du tolket innlegget mitt blir jeg bare oppgitt..

Poenget mitt er at du må fokusere på hva du vil skal skje.. Ikke hva du vil at andre uoppfordret skal gjøre.. (for det klarer du aldri å styre likevel..)

Alt ment som en hjelp til deg.. (seriøst!)

Gjest gjesta
Skrevet

Jeg vet det er KJIIIIPT å vente.

Men hvis han vil fri, vil han gjøre det en dag.

Han venter nok på det rette øyeblikket.... :wink:

Gjest gøril
Skrevet
Men hvis han vil fri' date=' vil han gjøre det en dag.[/quote']

Det er jeg enig i..

Men hva om han ikke vil "fri", da? Vil du da bare droppe å gifte deg med han i det hele tatt?

Gjest deleted
Skrevet

Hei dere!!

gøril; :sjenert: Mente ikke å bli så Sur.... :-? Han vet at jeg vil, å jeg kommer ikke til å droppe noe! :)

Vet nå ikke hva han egentli pønsker på, men han er ikke så god til å holde på hemmeligheter... Så hvis han hadde planer om noe, så tror jeg at jeg hadde gjennomskuet han.. Men venter spent på hva jeg får i bursdagsgave på Lørdag... (kansje en vaskemaskin eller en mobil)... Han sa i går at jeg kunne få penger til en spessiel ting, så fikk jeg velge selv. Men det er nok ny mobil å ingen forlovelses ring...

Saken er at jeg vet ikke om han vil gifte seg, for det er det han har sakt. Det synes jeg er sårt, å han unngår temaet når det kommer opp.

Men uansett så kommer jeg nok til å ta opp temaet i helgen. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal legge det på bordet, vil ikke at det skal oppfattes som "mas eller tigging". Ønsker en samtale der han får forklare hva han mener å at jeg får si hva jeg ønsker.

:klem:

Gjest deleted
Skrevet

Hei dere!!

gøril; :sjenert: Mente ikke å bli så Sur.... :-? Han vet at jeg vil, å jeg kommer ikke til å droppe noe! :)

Vet nå ikke hva han egentli pønsker på, men han er ikke så god til å holde på hemmeligheter... Så hvis han hadde planer om noe, så tror jeg at jeg hadde gjennomskuet han.. Men venter spent på hva jeg får i bursdagsgave på Lørdag... (kansje en vaskemaskin eller en mobil)... Han sa i går at jeg kunne få penger til en spessiel ting, så fikk jeg velge selv. Men det er nok ny mobil å ingen forlovelses ring...

Saken er at jeg vet ikke om han vil gifte seg, for det er det han har sakt. Det synes jeg er sårt, å han unngår temaet når det kommer opp.

Men uansett så kommer jeg nok til å ta opp temaet i helgen. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal legge det på bordet, vil ikke at det skal oppfattes som "mas eller tigging". Ønsker en samtale der han får forklare hva han mener å at jeg får si hva jeg ønsker.

:klem:

Gjest gøril
Skrevet
gøril; :sjenert: Mente ikke å bli så Sur.... :-? Han vet at jeg vil' date=' å jeg kommer ikke til å droppe noe! :) [/quote']

Alt i orden.. Mente ikke være belærende jeg heller.. :oops:

Lykke til med praten.. :kose:

  • 4 uker senere...
Skrevet

Eg gjekk å håpa på sånt fint frieri.. ned på kne og greier...

Men samboern min gjor d enkelt! Vår lille sønn som da var en måned gammel lå i vugga og eg og samboern satt i sofaen og beundra nurket. Så sa samboern min helt enkelt "Ska vi gift oss?" Eg vart stum!! D første eg klart å sei va "mein du d?"

Han svara ja, vess du vil så.. Klart eg svara ja!!! Først villa han at vi sku gift osss no i sommer. Men sia vi ska ha så stort bryllup så skal vi ta d neste sommer.. sånn at eg får planlegg alt lenge..!!!

Du må berre va tålmodig!! Tanta mi venta i 9 år før hennes samboer fridd. Han la en nydelig ring på hodeputa rett før ho sku legg seg!! Åsså gjekk han i dusjen! Der vart han ikke lenge aleina gitt!!

Skrevet

Finn et tidspunkt hvor dere begge er avslappet (uten alkohol) og spør han hva han ønsker. Det er ikke sikkert at han skjønner at et bryllup kan være viktigere for deg enn for han. De fleste menn liker ikke å bli "tvunget" til noe, derfor ville jeg verken hintet for mye eller prøve "skitne triks". Du må selvsagt være forberedt på at han ikke har lyst til å gifte seg.. Det er kanskje lurt å tenke på alle mulighetene dere har, fks ambassade bryllup, sjømannskirke etc, det må verken bli dyrt eller kreve mye planlegging, om det ikke er det du ønsker da! ;)

Jeg tror det er en god ide som du sier, at det skal være hans ide!

Lykke til!

Skrevet
Jeg kan bare fortelle ut fra min egen erfaring. Vi forlovet oss 1.1.2000, men forlovet oss ikke for å sette en dato umiddelbart. Vi var enige om at en dag skulle vi gifte oss.

I løpet av årene har vi snakket litt underveis om dette å gifte oss. "Den dagen vi gifter oss, så kan vi jo ha det slik og sånn." Jeg ventet også på at han skulle fri, og innerst inne ville jeg vel at han skulle gå ned på kne med roser og slikt.

En dag over middagsbordet kom vi i snakk om bryllups-greier, og det kom litt småsjenert fra ham: "Vi kan jo bare si at til neste sommer gifter vi oss? Hvis du vil?".

Hjertet mitt gjorde mange ekstrahopp, og jeg ble veldig glad. Jeg tror den følelsen får du uansett hvordan "frieriet" foregår, jeg tror du får den samme følelsen i det et bryllup er bestemt.

Jeg har dessuten tro på dette med kommunikasjon. Snakk med kjæresten din, dette er eneste måten du kan lære å forstå ham!

Eeeeh...?

Først forlovet dere dere, og SÅ skulle han fri?

En forlovelse er da et frieri? Det er jo det som er å være forlovet? Tiden mellom frieritet og giftermålet?

Gjest Svimle
Skrevet
Eeeeh...?

Først forlovet dere dere, og SÅ skulle han fri?

En forlovelse er da et frieri? Det er jo det som er å være forlovet? Tiden mellom frieritet og giftermålet?

Ja, vet det høres rart ut, men det var faktisk veldig vanlig i min krets. Forlover seg for at "Ja, en dag skal vi gifte oss". Det senere frieriet fremlegges for å fastsette en dato.

Jeg vet om "haugevis av folk" som er forlovet i mange mange år før det endelige frieriet kom og en dato ble satt.

Rart, men sant.

Gjest Guest
Skrevet

Vi var også ringforlovet i over to år før min mann gikk ned på kne og fridde. Da bestemte vi dato.

Vi satte på oss ringene lenge før vi flyttet sammen til og med. Vi trengte begge et symbol for kjærligheten vår.

Skrevet

hei giftesyke medsøster...du er ikke alene. jeg vil også gifte meg og tenkte jeg skulle dele noen tanker med deg.

jeg har nå vært ringforlovet siden juleaften -99, men selve forlovelsen skjedde på gardeballet mitt. men noen dato for giftemål er ennå ikke satt. jeg er så heldig at jeg vet at han vil gifte seg med meg, men så var det dette økonomiske da, og familiene våre er skilt i hytt og gjevær og det er få som kommer over ens på tvers av nye familiebånd og sant og si så er det kun min mor og hans far som noen sinne har møttes på tværs av familiene og det bare en gang da de begge var i leiren for å se på oppvisning for ørten år siden. og så var det dette med kole til meg da som veier 100 kilo og og og....jeg ser bare problemer med hele greia selv også selv om jeg ønsker at vi var gift.

har snakket litt med prester i vår omgangskrets om dilemmane våre og det er mange gode forslag på utradisjonelle løsninger der ute men vi er nå en gang slik at det er det tradisjonelle vi finner mest romantisk....du vet full kirke, middag og selskapligheter.

så det å være giftesyk og vite at begge vil er ikke det spor enklere..

skulle ønske jeg var miljonær for da kunne vi hatt store selskapslokaler med mange forskjellige rom til vær av familiene og så kunne jeg fått spesialsydd kjole og et hellikopter som sto klar til å ta oss vekk om det skulle skje noe.

  • 3 uker senere...
Skrevet

Hvordan går det, Giftesyk? Har han fridd?

Satt og bladde bakover på disse sidene, og kom over denne tråden. Emnet er kanskje utdebattert, men...

Kom på et par ting:

Er alt bra i forholdet deres ellers? Siden han plutselig har ombestemt seg, og sier at han "ikke er typen"?

Hvis alt er bra, og han bare vegrer seg for "giftestyret" så kunne du kanskje prøve litt omvendt psykologi? Altså si at, "nei, du har egentig helt rett kjære, det er i grunnen ingen vits i å gifte seg. Tror det bare var en sånn barnslig prinsessedrøm jeg hadde tidligere." Kanskje han da begynner å tenke over muligheten for at han aldri kommer til å bli gift med sin elskede. Skape et slags savn hos han, vekke et jaktinstinkt, kall det hva du vil.

Det kunne kanskje være verdt å prøve...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...