Med barnet i midten

[Dreamer]

Eks samboeren og jeg har en sønn sammen. Han er 13 år nå. Jeg har hatt daglig omsorg for gutten siden har var ett år, og far har valgt å ha "ordinært" samvær annen hver helg og annen hver jul osv. I flere år lot jeg bidraget far betalte være som det var, men da min økonomiske situasjon forverret seg, ba jeg om endring av bidrag. Resultatet var at bidraget ble nesten fordoblet. Far klaget, men kom ingen vei, så da begynte han å ringe meg. Sent og tidlig. Han ønsker en privat avtale slik at han kan betale mindre. Jeg sa nei. Problemet er at han ryker seg ut på sønnen vår. Han forteller gutten at han ikke har råd til å gi ham ferie lomme penger fordi han må gi "hun der mor di" så mye bidrag, men at sønnen vår kan forlange at jeg gir ham en del av bidragspengene som lomme penger til ham fra far. Videre nekter far å la sønnen ta med seg ting som han har hos faren (roller blades o.l) fordi han må betale så mye bidrag, at dersom sønnen vår vil ha roller blades i hver dagen, så må jeg kjøpe det - av bidragspengene. Sønnen min har fått forståelse av at bidrag er noe faren betaler for at min sønn skal FÅ dem og bruke dem som han selv ønsker og til ting han trenger. Han tror derfor at jeg stjeler penger fra ham hver eneste måned. Sønnen min lurer på hvorfor faren hans hater meg - og jeg har ingen svar å gi ham. I flere år hadde jeg foreldre ansvar alene. Jeg spurte faren om han ønsket delt foreldre ansvar, men fikk aldri noe svar. Jeg ønsket å vise i handling at jeg virkelig ønsker å sammarbeide og oppdra sønnen vår i felleskap selv om vi ikke bor sammen, så jeg skrev under på skjemaet om delt foreldre ansvar - og sendte det til ham. Han skrev under og sendte det til folke registeret. Men det har ikke hjulpet på hans negativitet mot meg - og han fortsetter å trekke sønnen vår inn i voksen konflikter.

Jeg er så sliten. Og jeg føler meg så maktesløs. Hadde jeg gått med på redusert bidrag, så hadde faren funnet noe annet å bruke for å formidle til sin sønn hvor håpløs jeg er, og hvilken forferdelig mor jeg er. Jeg ba faren om å skaffe seg en advokat og trekke meg for retten dersom han finner meg uskikket. Men han ønsker ikke å ha daglig omsorg for sønnen vår.

Det er vel ikke så mange råd som kan gis i denne suppen - og jeg har bare berørt toppen av isberget. Jeg vet også at jeg ikke er feilfri på noen måte. Men jeg er så fortvilet på sønnen min sine vegne - at han må forholde seg til at far hater moren hans. Uff!!

[Gjest ikke gi opp]

Velkommen i klubben... Ta kontakt med familievernkontoret. Om ikke faren til ungen er der spiller ingen rolle. De kan hjelpe deg og guttungen, dere to er jo en liten familie. Der får du også regler og lover skriftlig, sønnen din er tretten år. Han skjønner meget vel når han blir forklart hva bidraget fra faren skal gå til og hvordan ting fungerer.

Det er verdt et forsøk. I alle fall er det godt å få snakket med noen om det!

[Gjest Gjesta]

Jeg er også medlem i den klubben, og nå har far sluttet å betale noe i det hele tatt.

Sørg for at sønnen din får lese en brosjyre eller to fra trygdekontoret der det står forklart hva bidraget skal gå til. Da ser han det svart på hvitt

[Pleier]

Jeg kan uttale meg som en som har vært i samme situasjon som din sønn. (Da bare forholdet som omfatter hans innstilling til barnebidraget). Jeg var også veldig opptatt av at jeg var jeg som skulle ha disse pengene.

Min mor lot meg (da 14 år) da få det beløpet til å "forsørge" meg selv. Jeg måtte da betale for maten jeg skulle ha, klærne jeg skulle ha meg alt. Jeg forstod ganske raskt at dette med å forsørge meg ikke var det billigste i verden.

Så 1,5 måned etter så måtte min mor ta over pengene for til slutt så hadde ikke jeg råd til mat (Fikk mat da jeg ikke hadde igjen mer altså)

Denne måten funket veldig bra for at jeg skulle få en forståelse av hvordan både økonomi og penger var.

[Gjest Gjesta]

Så lurt!

Hmmm.... *skrive seg på minnet til barna blir fjorten*

[Laila]

Jeg synes det var veldig lurt ja.

De lærer nok mye på den tenker jeg.