Hvordan unngå å utslette deg selv totalt som aleneforelder?!?

[AnonymBruker]

Når absolutt ALT i livet dreier seg om kun ditt barn? Og det i åresvis har gått på bekostning av din egen fysiske og psykiske helse, sosialt liv, økonomi osv?

Gode råd og tips for å overleve de neste 10 årene, og kunne ha noe som minner om et liv for deg selv også?!

Og før all hetsen garantert kommer her, han gikk fra meg 3 mnd gravid, så jeg valgte det i utgangspunktet ikke..

 

Anonymkode: e539d...c60

[AnonymBruker]

Har barnet spesielle utfordringer? 

Anonymkode: 42931...15f

[AnonymBruker]

Er alene selv med en på 5 år. Ganske umulig. Tror og håper jeg får litt mer «meg» tid når han blir 8-9 år..

Anonymkode: 0a2bb...9e1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Har barnet spesielle utfordringer? 

Anonymkode: 42931...15f

Ikke utover angst problematikk, som er tøft nok..

Anonymkode: e539d...c60

[Vifsla]

Hvor gammelt er barnet?

Det aller viktigste er nok søvn, om du så må legge deg kl 21.

Og mat som gir deg energi!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Er alene selv med en på 5 år. Ganske umulig. Tror og håper jeg får litt mer «meg» tid når han blir 8-9 år..

Anonymkode: 0a2bb...9e1

Ja her håper jeg det vil bli lettere når han er 16-17 år..om 10 år, så bare å holde det gående på et vis uten å leve selv, i mellomtiden..

Ts..

Anonymkode: e539d...c60

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Vifsla said:

Hvor gammelt er barnet?

Det aller viktigste er nok søvn, om du så må legge deg kl 21.

Og mat som gir deg energi!

Ja legger meg tidlig!

Men det som savnes mest er å ha venner(de forsvant når jeg ble alene med barn), mulighet til å være sosial av å til, eller dra på en konsert eller en tur på kino(6 år siden sist), eller i det hele tatt å bare kunne gå en liten kveldstur alene på ettermiddagen/kveldene..

Anonymkode: e539d...c60

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja legger meg tidlig!

Men det som savnes mest er å ha venner(de forsvant når jeg ble alene med barn), mulighet til å være sosial av å til, eller dra på en konsert eller en tur på kino(6 år siden sist), eller i det hele tatt å bare kunne gå en liten kveldstur alene på ettermiddagen/kveldene..

Anonymkode: e539d...c60

Egentlig alle de tingene vanlige mennesker tar helt for gitt!😬

Anonymkode: e539d...c60

[Vifsla]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja legger meg tidlig!

Men det som savnes mest er å ha venner(de forsvant når jeg ble alene med barn), mulighet til å være sosial av å til, eller dra på en konsert eller en tur på kino(6 år siden sist), eller i det hele tatt å bare kunne gå en liten kveldstur alene på ettermiddagen/kveldene..

Anonymkode: e539d...c60

For aktiviteter sammen med andre sjekk ut : https://www.enestaaendefamilier.no/

Har du ingen avlastning, barnevakt av noe slag? Om ikke, så sjekk ut nærmiljøet, en tenåring som kan få noen hundrelapper for å passe barnet en kveld innimellom så du kan komme deg ut på egenhånd.

Om du trenger nye venner, er jo internett et fint sted å begynne.

[Mynlen]

Alt som skal gjøres av husarbeid og lignende gjøres mens barnet er våkent. Barnets sovetid er din fritid.

[AnonymBruker]

Har vært alene med mine to barn siden de var i bhg. De er tidlig i tenårene nå.

Mem ja..... det var flere år der hvor jeg var fint lite annet enn 'mamma'. Og på mange måter er det fint, jeg har et nært og godt forhold til begge mine barn nå som jeg ser for meg kommer til å vare resten av livet. Ungene sier begge at jeg blir omtalt av vennene deres som 'den kule mammaen' det er fint å være på besøk hos. Jeg har også blitt spurt av vennene deres om jeg ikke kan bli med som foreldreanstand på klassetur. Tror det bunner mye i at jeg har tilbrakt så mye tid med ungene at vi utvikler mange av de samme referansene og humoren. Og det synes vennene er litt gøy.

Alle de slitsomme årene alene med dem, med søvnløse netter, sykdom, fritidsaktiviteter, skoleaktiviteter, bæring, llfting, oppdragelse osv osv..... de var utrolig slitsomme. Ufattelig slitsomme. Når jeg tenker tilbake på det tror jeg at i løpet av ca 8 år så to filmer for voksne på kino, og var ute på byen tre ganger og drakk. 

Men NÅ. Nå er det helt annerledes. Har vært litt streng, strengere enn de fleste, på at de skal hjelpe til hjemme og at de må mestre ting selv. Derfor sitter jeg igjen med to fornuftige barn som hjelper til hjemme og behandler både meg og andre med respekt. De har en mamma som nesten er litt barnslig fordi hun har tilbrakt medteparten av tiden sin på sine barn, men vi er åpne og kan snakke om alt. De kommer til meg hvis de er bekymret for venner, og de vet at alt kan fikses. Hvis ikke mamma kan fikse det, så vet hun hvem som kan. 

Jeg har ikke hatt tid eller ork til å finne meg en ny partner, så den delen av livet har mer eller mindre vært totalt fraværende siden jeg ble alene med barna. 

Jeg sitter igjen med noen spørsmål til meg selv om hva som skal skje når mine to følgesvenner skal ut i verden og skape sine egne liv, og jeg blir helt alene. Skal jeg da lete etter en ny partner? Gjenoppta kontakt med gamle venner? Få nye venner?

Jeg følte jeg mistet meg selv da barna var små. Man lever som en mammarobot som knapt har tid til å sove, eller puste. Heldigvis har jeg sakte men sikkert sett at barna ble litt større hver dag, og at de klarte ting selv litt bedre hver dag. Og heldigvis har jeg funnet meg selv igjen etterhvert. Ikke den samme personen jeg var, men en annerledes versjon som faktisk er bedre og sterkere og vet hun kan klare alt. Fordi det at jeg klarte å komme meg gjennom 2010-2014 er et jævla mirakel 😉 

Anonymkode: 9f013...56f

[AnonymBruker]

Mine tips: 

Legg deg tidlig ((ser du skriver at du gjør det).

Ha en jobb du liker, dette er utrolig viktig!! Hvis jobben er bra, kommer du hjem kanskje sliten men du har fått være deg selv.

Meld deg inn på Sats og sett barn i barnepass så du får trent og hatt alenetid en gang i uken. Har du mulighet for hjemmekontor en dag i uken, ta deg en løpetur da også. Uten treningen ville jeg gått på veggen. 

Det er beintøft men du klarer dette. 💖

Noen burde lage en egen tråd for oss som er 100 % alene. 😊

Anonymkode: f21da...532

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja legger meg tidlig!

Men det som savnes mest er å ha venner(de forsvant når jeg ble alene med barn), mulighet til å være sosial av å til, eller dra på en konsert eller en tur på kino(6 år siden sist), eller i det hele tatt å bare kunne gå en liten kveldstur alene på ettermiddagen/kveldene..

Anonymkode: e539d...c60

Har ikke barnefar samvær? bruk familie/venner som kan passe på barnet, hvis du har mulighet til det. eventuelt kjøp barnevakt, mulighet til å gå ned i stilling?

Anonymkode: 283e9...186

[AnonymBruker]

Har tre barn 100% i bhg og skolealder. At jeg kom meg gjennom tiden da minste var baby skjønner jeg ikke! Faren har ikke samvær. Men jeg har gått ned snart 20kg,trener,dater,kjøper nye klær,bruker penger på meg selv og føler meg finere enn noensinne. DET hjelper med å få hverdagen til å fungere. Men fy faen som jeg gleder meg til bhg åpner!

Anonymkode: 3ef1b...725

[AnonymBruker]

Barn er helt selvforskyldt, her får du null sympati

Anonymkode: b972f...b25

[AnonymBruker]

Har vært alene med et barn i 11 år. Beste årene i mitt liv. Aldri reist så mye før. Vi er et veldig velfungerende team. Har gode vennefamilier som vi reiser sammen med, er sosiale med hver eneste uke. (Når man ser bort i fra de siste 4 ukene) 

Ble selfølgelig lite søvn de første årene, men det varer ikke evig.

Elsker singellivet med barn. Gjør hva vi vil, når vi vil. 

Anonymkode: 63148...cca

[AnonymBruker]

Har vært alene med mine to barn i 7 år.  De er nå 8 og 10 år.  Jeg føler meg heldig.  Det var ingen selvfølge at jeg, faren, skulle få hovedomsorgen for dem.  
Kanskje er det derfor at jeg aldri har ønsket at livet mitt var annerledes.  Føler på ingen måte at jeg ofrer noe, eller går glipp av noe.  
 

Anonymkode: 468b3...fa4

[AnonymBruker]

Det funker godt med tilstrekkelig mange trilleturer mens barnet sover, der du kan skravle sammen med en venninne eller to. 
Ikke glem vennene dine, det er fantastisk å ha noen å fjase sammen med og som kanskje kan stikke innom etter at barnet har lagt seg, for å se en serie sammen, på en helt vanlig kveld. 
 

Jeg syntes jeg hadde det flott som alenemor til tre stykker. Når man får barn er livet ditt totalforandret uansett om du har mann eller ikke. At jeg etterhvert fant meg en ny mann, bør mannen min ta som verdens største kompliment ( det gjør han forresten også) da jeg slett ikke så mørkt på å leve resten av livet alene. 

Anonymkode: d1d0a...5ce

[Gjest Che]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært alene med mine to barn siden de var i bhg. De er tidlig i tenårene nå.

Mem ja..... det var flere år der hvor jeg var fint lite annet enn 'mamma'. Og på mange måter er det fint, jeg har et nært og godt forhold til begge mine barn nå som jeg ser for meg kommer til å vare resten av livet. Ungene sier begge at jeg blir omtalt av vennene deres som 'den kule mammaen' det er fint å være på besøk hos. Jeg har også blitt spurt av vennene deres om jeg ikke kan bli med som foreldreanstand på klassetur. Tror det bunner mye i at jeg har tilbrakt så mye tid med ungene at vi utvikler mange av de samme referansene og humoren. Og det synes vennene er litt gøy.

Alle de slitsomme årene alene med dem, med søvnløse netter, sykdom, fritidsaktiviteter, skoleaktiviteter, bæring, llfting, oppdragelse osv osv..... de var utrolig slitsomme. Ufattelig slitsomme. Når jeg tenker tilbake på det tror jeg at i løpet av ca 8 år så to filmer for voksne på kino, og var ute på byen tre ganger og drakk. 

Men NÅ. Nå er det helt annerledes. Har vært litt streng, strengere enn de fleste, på at de skal hjelpe til hjemme og at de må mestre ting selv. Derfor sitter jeg igjen med to fornuftige barn som hjelper til hjemme og behandler både meg og andre med respekt. De har en mamma som nesten er litt barnslig fordi hun har tilbrakt medteparten av tiden sin på sine barn, men vi er åpne og kan snakke om alt. De kommer til meg hvis de er bekymret for venner, og de vet at alt kan fikses. Hvis ikke mamma kan fikse det, så vet hun hvem som kan. 

Jeg har ikke hatt tid eller ork til å finne meg en ny partner, så den delen av livet har mer eller mindre vært totalt fraværende siden jeg ble alene med barna. 

Jeg sitter igjen med noen spørsmål til meg selv om hva som skal skje når mine to følgesvenner skal ut i verden og skape sine egne liv, og jeg blir helt alene. Skal jeg da lete etter en ny partner? Gjenoppta kontakt med gamle venner? Få nye venner?

Jeg følte jeg mistet meg selv da barna var små. Man lever som en mammarobot som knapt har tid til å sove, eller puste. Heldigvis har jeg sakte men sikkert sett at barna ble litt større hver dag, og at de klarte ting selv litt bedre hver dag. Og heldigvis har jeg funnet meg selv igjen etterhvert. Ikke den samme personen jeg var, men en annerledes versjon som faktisk er bedre og sterkere og vet hun kan klare alt. Fordi det at jeg klarte å komme meg gjennom 2010-2014 er et jævla mirakel 😉 

Anonymkode: 9f013...56f

Fantastisk! 👍 Respekterer alenemødre som setter ungene først i de viktigste åra... Håper virkelig du tar muligheten til å leve ditt liv når du skal! Lykke til!! 😍 

[AnonymBruker]

Jeg er 100% alene med ett barn. Da barnet var 6 år ville det være alene hjemme når jeg måtte en rask tur på butikken. Etter intense 6 år der barnet var med meg overalt så var dette helt nydelig. Og få ta på meg jakke og sko, for så å gå rett ut døra. Ingen som skulle protestere på jakke eller sko, og ingen som skulle pakke sammen alle kosedyrene som bare måtte være med, for kun en liten tur på butikken. Og kunne bruke 10 min på en liten tur fremfor 1 time var jo son å komme til himmelen😂

Nå er barnet 8 og liker å være alene hjemme, så nå kan jeg gå tur på ettermiddagen /tidlig kveld, helt alene. Jeg går i nærområdet og vi har mobilkontakt hvis det er noe. Så det er lys og håp i enden av tunnelen. 

Senk kravene der det går an. Lær deg å leve med litt rot. Sett på en film og tillatt deg en liten høneblund mens barnet ser på. Å duppe av ca 15 min gir ny energi. Ha få ting så slipper du masse rot. Ukeshandle så sparer du tid og penger. Plastelina har her vært en hit i mange år, da satt barnet minst 1 time uten å mase på meg. Kom dere ut litt hver dag. Dette er noen av tingene som har hjulpet meg. 

Anonymkode: c1919...9a8