Bekymret for autisme

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har ingen å diskutere dette med, så jeg er veldig takknemlig for svar! Datteren min er 2 år og 10 mnd. Det et par ting jeg stusser på med henne:

- Hun er veldig glad i å sette ting på rekker, f.eks. tusjer, ting hun finner ute i naturen etc. Altså sortere ting, på en måte. Dette kan hun sitte ganske lenge med. Men jeg ser det blir mindre og sjeldnere enn før.

- hun har et okei språk. Hun kan si setninger med flere ord, f.eks. «Nei, (navnet) vil ikke kle på tøy». Men hun sier også endel jeg ikke helt skjønner og svarer nesten aldri «ja» når jeg spør henne om noe. Hun er veldig flink til å si hva hun ikke vil, da. 😉 Men hun har så mange ord at jeg umulig kan telle dem. Men føler likevel hun sier mindre enn mange andre på samme alder.

- hun har ikke vist masse interesse for liksomlek, men det har kommet veldig i det siste: hun leker med dokker som skal sove og spise, f.eks., og leker at hun selv er forskjellige dyr/ et troll o.l. Før har hun mest likt å bygge med duploklosser o.l. 
 

- hun leker endel alene i barnehagen. De sier hun er veldig sosial, men liker ofte å pusle for seg selv. 
 

Men så er det masse som virker veldig normalt:

-god øyekontakt

-peker

-reagerer på navn 

-elsker å leke sammen med kusiner og litt eldre barn (jeg har ikke noen på samme alder i omgangskretsen)

- Søker trøst og er lett å trøste. Sier selv at hun er trist, sint osv.

- ikke sensitiv for verken lyd, smak eller endringer (vi kan reise bort, overnatte etc. uten problemer)

- viser masse kjærlighet og glede for de rundt seg og gir masse klemmer.

- glad i å tegne, kan alle fargene og tegner hodefotinger. 
 

- veldig flink motorisk. 
- glad i å lese bøker

- svarer på spørsmål

- forstår og leser ansiktsuttrykk. Hvis jeg lager et tullete ansikt ler hun og er med på leken med én gang, f.eks. Hun tuller også mye med meg, og sier selv at «jeg erter mamma, er tullekopp» mens hun ler seg ihjel. Så mye humor.

 

Men jeg blir liksom bekymret av den sorteringsleken spesielt. Jeg er en ganske ung mor, og føler kanskje at noen setter meg i bås og tror jeg ikke stimulerer henne når hun sitter på lekeplassen og sorterer pinner. Men så løper hun for å skli og huske etterpå.

 

Noen innspill til en bekymret mor?
 

 

Anonymkode: 05d6a...be4

[AnonymBruker]

Det der høres helt vanlig ut! Barn samler og sorterer så mangt.

Hvis barnehagen ikke har vært bekymra ville jeg ikke tenkt mer på dette. De klarer å vurdere slikt bedre enn deg, fordi de er litt mer objektive 

Anonymkode: 99a9f...298

[Mt3]

Ser ingen autistiske trekk der. Nyt det at du har en rolig og flott jente som klarer å trives i både eget og andres selskap.

En autist vil heller studere leker enn å faktisk leke med de, og vil slite mye med å tolke ansiktsuttrykk og tøysing. 

Det at en gjerne sorterer og setter ting på rekke er det mange helt uten diagnose som gjør også.

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Du beskriver så og si min datter når hun var liten...! Ut over å være glad i bøker, men frøken har alltid hatet bøker og eventyr, men gi henne en mattebok og hun er i himmelen.

Jentungen her var såpass ille at hun alltid sorterte varene i butikken.. Så når hun skulle ha noe fredagsgodt så kunne hun sortere alt som lå feil i 5-10 min før hun bestemte seg for hva hun ville ha.
Grunnen til dette er at hun liker systematisk orden! Hun er en tenåring nå og det er rett og slett en flott egenskap jeg selv kunne ønske at jeg hadde.

Anonymkode: 2ce59...a2b

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere er greie! 😀

 

Barnehagen har nok stusset litt på sorteringen og de sier hun er endel alene. Men samtidig sosial og veldig glad i alle de voksne. Jeg tror ikke de er veldig bekymret, men de jobber med språket hennes. Men jeg tror hun prater mye mindre i barnehagen enn hjemme! For hun prater jo lange setninger, men jeg tror hun er mye mer stille i barnehagen. Det har aldri vært snakk om noe henvisning eller uttalt bekymring, da.  
 

TS

Anonymkode: 05d6a...be4

[Mrs Robinson]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar, dere er greie! 😀

 

Barnehagen har nok stusset litt på sorteringen og de sier hun er endel alene. Men samtidig sosial og veldig glad i alle de voksne. Jeg tror ikke de er veldig bekymret, men de jobber med språket hennes. Men jeg tror hun prater mye mindre i barnehagen enn hjemme! For hun prater jo lange setninger, men jeg tror hun er mye mer stille i barnehagen. Det har aldri vært snakk om noe henvisning eller uttalt bekymring, da.  
 

TS

Anonymkode: 05d6a...be4

Akkurat som voksne, har barn også forskjellige personligheter. Noen liker å pusle for seg selv mens andre er høyt og lavt hele tiden. 

Dersom barnet ditt endrer atferd i barnehagen bør barnehagen se på miljøet sitt før de bekymrer seg for atferden. Har de mye støy, store grupper, mye sykdom blant voksne? Dette kan trigge barn som lett blir overstimulert, uten at det er noe galt med barnet

[AnonymBruker]

En gutt fra barselgruppen vår sorterer også veldig. Han var i tillegg veldig treg med språk, var godt over tre år før han begynte å snakke i det hele tatt. Når han var her på besøk, lekte han mest alene, i stedet for med barnet mitt. Nå har han blitt større, og både snakker og leker med andre barn. Så ofte er det nok rett og slett store variasjoner. 

Likevel, ut ifra egen erfaring, tenker jeg også at vi mødre ofte har en sjette sans når det gjelder slikt. Så om du er oppriktig bekymret (du ser og kan vurdere mye som ikke vi kan se eller tolke ut ifra det du har skrevet), så vil jeg også si at det er fornuftig med tidlig innsats der det er behov. Så hvis du føler deg sikker, og ikke bare har et blaff av bekymring i ny og ne, ville jeg valgt å få henne vurdert så det kan settes inn tidlige tiltak og hun taper minst mulig. Tror også at barnehagen bør kunne vurdere dette godt, så diskuter det gjerne med dem. 

Anonymkode: fd7e8...8be

[AnonymBruker]

Å sortere leker tyder på at han er systematisk 😊 Ellers virker han jo helt normal! Han er enda liten, og de utvikler seg i rykk og napp. Uansett greit at de følger med i barnehagen. Da ser de evt hvem som trenger en hjelpende hånd til hva (og det gjelder jo alle). Jeg har 3 med autisme. De hadde mye mer vansker i den alderen. Men de er også smarte og blide og rause med klemmer og komplimenter. Eldstemann skal nå på høyskole med gode karakterer. Sliter sosialt, men har noen få gode venner.

Anonymkode: 5054a...427

[AnonymBruker]

Har en på 14 som er autist, han er en velfungerende gutt med asberger. Han skilte seg ut allerede i barnehagen, og vi begynte å jobbe med å finne ut hva som gjorde han unik. Hva som er "normalt" er vi i familien litt usikre på, siden både jeg og gutta har adhd 🥴😉

Er du usikker og trenger å spørre så hvorfor ikke ta kontakt med f.eks helsesøster eller autismeforeningen? Er godt å kunne lufte tanker man går å kverner på. 

Anonymkode: e25a1...295