Mine/dine barn - hvilke utfordringer har du støtt på?

[AnonymBruker]

Jeg føler at livet i «den moderne familien» er så mye mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg. Trodde jeg var ganske realistisk og trodde på ingen måte det skulle bli en dans på roser.

Vi var sammen i 2 år før vi flytta sammen. Jeg var usikker allerede da og sa jeg ønskte det som et prøveprosjekt. Altså, at vi ikke «viklet» økonomien helt sammen. Og at vi måtte se hvordan det går. 
Angrer på at jeg lot meg overtale til å bli samboere..... :-( 

Ser for meg at jeg kommer til å miste alt vi hadde om jeg og barna mine flytter ut igjen nå. Og alt det praktiske.... Åhh.... Får vondt i magen av å tenke på å finne leilighet, flytting og alt det der igjen. 

Her går det mye på ulikt syn på barneoppdragelse. Jeg savner alenetid med barna mine. Irriterer meg mye over alt mulig. Er veldig glad i bonusbarna, men synes alt blir så «voldsomt» og styrete når alle skal gjøre alt sammen. Er mer mannen (enn barna) jeg irriterer meg over. 
Går rundt med konstant vondt i magen og angrer på valget jeg tok. 
 

Er det bare fryd og gammen i andre hjem?

Anonymkode: ceb28...38f

[AnonymBruker]

Nei!!! Angrer på at vi flyttet sammen jeg også. Hadde eget hus. Går vi fra hverandre sitter jeg igjen med så liten EK at jeg aldri får mitt eget igjen. Det gikk bra i begynnelsen, vi svelget kameler som bare det. Tilslutt ble de for store. Vil ALDRI anbefale noen å flytte sammen med mine og dine barn. Aldri aldr aldri. 

Anonymkode: 51d0f...c85

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei!!! Angrer på at vi flyttet sammen jeg også. Hadde eget hus. Går vi fra hverandre sitter jeg igjen med så liten EK at jeg aldri får mitt eget igjen. Det gikk bra i begynnelsen, vi svelget kameler som bare det. Tilslutt ble de for store. Vil ALDRI anbefale noen å flytte sammen med mine og dine barn. Aldri aldr aldri. 

Anonymkode: 51d0f...c85

Vil du si noe om hva utfordringene går på?

Blir du boende pga det praktiske da? Uff, jeg synes det er forferdelig å tenke at jeg blir boende her fordi det uten tvil er mest praktisk. Jeg orker ikke tanken på hverken det ene eller andre alternativet....

 

TS

Anonymkode: ceb28...38f

[AnonymBruker]

Jeg angrer også!! I starten var det fint; nyhetens interesse osv. Så ble det mer og mer styr.Dessuten har alle i familien meninger om hvordan vi skal gjøre det, føles som om vi ikke er en egen familie.  Men vi har fått barn sammen og må fint innrette oss. Heldigvis er hans barn nå 18 år og jeg håper de snart flytter. Helt ærlig. 

Anonymkode: 90732...46f

[AnonymBruker]

Ville heller aldri gjort det igjen. 

Anonymkode: 31a4f...23d

[AnonymBruker]

Jeg synes også at det er vanskelig, så jeg skal flytte med mitt barn. Kjøpt leilighet i nærheten av her vi bor idag. Han har to ungdommer på snart 14 og 17 år. Min datter er også snart 14. 
Samboer og jeg har det kjempe fint sammen, men det er alt rundt som byr på utfordringer. Hans ekskone og hennes styr med barna. 
Vi håper å fortsette å være kjærester. Fortsette å treffes med og uten barn. 
Jeg gleder meg til å få bedre økonomi. 

Anonymkode: f2b18...301

[AnonymBruker]

Både trist og litt «fint» å lese at det er flere som synes det er vanskelig å få det til å fungere.

Jeg må virkelig i tenkeboksen. Kan ikke gå rundt og ha det sånn mye lengre. Det går ut over alle aspekt av livet mitt når jeg ikke trives hjemme....

Vil gjerne høre fra flere av dere der ute! :)

 

TS

Anonymkode: ceb28...38f