Lærere som har sluttet eller ønsker å slutte å jobbe som lærer

[AnonymBruker]

Hei,

Til alle dere lærere som har forlatt læreryrket eller vurderer å slutte. Som nyutdannet lærer synes jeg det er litt skremmende at det er så mange som ikke ønsker å fortsette i yrket. Jeg tror selv at jeg kommer til å like jobben, men man hører jo mange skrekkhistorier. 

Kan noen komme med sine begrunnelser til hvorfor de valgte/ønsker å slutte i læreryrket? 

Jeg har snakket med ei, som var helt ærlig, og sa at hun i ettertid ser at hun ikke var "en typisk lærertype" at hun nok ikke hadde de egenskapene som kanskje trengs. Hun er nå i en annen jobb, er kjempe dyktig og gjør det veldig bra i det nye fagfeltet. Men hun sa rett ut at det var henne som ikke passet til å være lærer, og at selv om ikke alle arbeidsvilkårene var helt optimale så var det ikke det det sto på. 

Så jeg lurer på hvor mange er det som ser at det kan være at jobben ikke passer en selv, og hvor mange som mener at det KUN er arbeidsvilkårene som er grunnen. De fleste i mitt kull kan jeg se for meg bli dyktige lærere, men så må jeg også innrømme at det er noen som jeg tenker kommer til å få det tøft i yrket. (flotte folk med mange fine sider og flinke i fagene sine, men som synes det er tøft å lede, snakke foran mennesker, litt distre osv)

Dette er ikke ment som noe som helst angrep, men jeg er veldig nysgjerrig på hvem som egentlig forsvinner fra yrket.

God påskeferie til alle

 

Anonymkode: ac35b...2d1

[AnonymBruker]

Jeg sluttet riktignok aldri, men hadde det fælt og hadde lyst til å slutte de to første årene. Jeg syns det med klasseledelse var forferdelig vanskelig. Jeg jobbet på en ungdomsskole, var ung, så ung og petite ut. Jeg hadde altså null naturlig autoritet, så jeg syns det var et mareritt å jobbe så hardt for å sette meg i respekt og samtidig prøve å få en god relasjon til elevene. Noen elever syns jeg var "slem" når jeg prøvde å være streng, mens andre rett og slett hadde null respekt for meg og blåste i det jeg sa. Så var det en tredje gruppe med hormonelle gutter som var opptatt av meg på en måte jeg ikke likte.

Det løsnet heldigvis veldig etter to år, for da hadde jeg blitt mye mer voksen som person, samt trygg på meg selv. 

Anonymkode: b0938...e4a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sluttet riktignok aldri, men hadde det fælt og hadde lyst til å slutte de to første årene. Jeg syns det med klasseledelse var forferdelig vanskelig. Jeg jobbet på en ungdomsskole, var ung, så ung og petite ut. Jeg hadde altså null naturlig autoritet, så jeg syns det var et mareritt å jobbe så hardt for å sette meg i respekt og samtidig prøve å få en god relasjon til elevene. Noen elever syns jeg var "slem" når jeg prøvde å være streng, mens andre rett og slett hadde null respekt for meg og blåste i det jeg sa. Så var det en tredje gruppe med hormonelle gutter som var opptatt av meg på en måte jeg ikke likte.

Det løsnet heldigvis veldig etter to år, for da hadde jeg blitt mye mer voksen som person, samt trygg på meg selv. 

Anonymkode: b0938...e4a

Takk for svar!

Her kan jeg kjenne meg litt selv igjen, er i midten av tyveårene men ser veldig ung ut, samt petit. Så jeg har heller ikke den naturlige autoriteten og er klar over at jeg er nødt til å jobbe mer med klasseledelse.

Kan jeg spørre om hvordan du tror du fikk endret hvordan elevene så på deg? Ser du skriver at du ble mer voksen og tryggere på deg selv, noen tips til hvordan du fikk til at elevene så på deg på en annen måte?:) 

Anonymkode: ac35b...2d1

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Her kan jeg kjenne meg litt selv igjen, er i midten av tyveårene men ser veldig ung ut, samt petit. Så jeg har heller ikke den naturlige autoriteten og er klar over at jeg er nødt til å jobbe mer med klasseledelse.

Kan jeg spørre om hvordan du tror du fikk endret hvordan elevene så på deg? Ser du skriver at du ble mer voksen og tryggere på deg selv, noen tips til hvordan du fikk til at elevene så på deg på en annen måte?:) 

Anonymkode: ac35b...2d1

Det er litt vanskelig å si akkurat hva jeg endret, men jeg tror nok jeg generelt utstråler mye mer trygghet nå, samt klarer å skille mer mellom hva man skal ta på alvor og ikke av det elevene sier.

Tidligere ble jeg stresset når det begynte å bli bråk i klasserommet, fprdi jeg var så redd for å miste kontrollen. Nå er jeg helt rolig, jeg vet jo at det ikke er verdens undergang om noen prøver å bråke, og jeg vet at jeg bestemmer. I tillegg sluttet jeg å bry meg om manipuleringen noen av elevene drev meg. Tidligere syns jeg det var sårende å høre "du er den strengeste og slemmeste læreren på hele skolen!" Jeg trodde i starten at jeg hadde tatt for hardt i og at jeg hadde såret elever, og at jeg var en dårlig lærer som skremte elevene. Slike ting kunne derfor gjøre at jeg myknet opp og lot dessverre elevene få lov til litt mer enn de burde. Nå vet jeg at det er noe de kunne sagt til hvilken som helst lærer som var tydelig på grensene, og at de slutter å si slikt når de vet at det ikke fører noen vei.

Anonymkode: b0938...e4a

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt vanskelig å si akkurat hva jeg endret, men jeg tror nok jeg generelt utstråler mye mer trygghet nå, samt klarer å skille mer mellom hva man skal ta på alvor og ikke av det elevene sier.

Tidligere ble jeg stresset når det begynte å bli bråk i klasserommet, fprdi jeg var så redd for å miste kontrollen. Nå er jeg helt rolig, jeg vet jo at det ikke er verdens undergang om noen prøver å bråke, og jeg vet at jeg bestemmer. I tillegg sluttet jeg å bry meg om manipuleringen noen av elevene drev meg. Tidligere syns jeg det var sårende å høre "du er den strengeste og slemmeste læreren på hele skolen!" Jeg trodde i starten at jeg hadde tatt for hardt i og at jeg hadde såret elever, og at jeg var en dårlig lærer som skremte elevene. Slike ting kunne derfor gjøre at jeg myknet opp og lot dessverre elevene få lov til litt mer enn de burde. Nå vet jeg at det er noe de kunne sagt til hvilken som helst lærer som var tydelig på grensene, og at de slutter å si slikt når de vet at det ikke fører noen vei.

Anonymkode: b0938...e4a

Tusen takk, skal ta med meg det du skriver

Anonymkode: ac35b...2d1

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på to forskjellige skoler. På den ene trivdes jeg kjempegodt. Stort sett hyggelige elever. Gode kolleger og ledelse. 
 

Så flyttet jeg av helt andre grunner enn jobb. Fikk jobb på en annen skole. Jobber der nå. Og for å være helt ærlig, ble jeg OVERLYKKELIG da skolene ble stengt. Dårlig arbeidsmiljø, svak ledelse, ekstremt dårlig klassemiljø. Mobbing, ekstremt mye bråk, ekstremt respektløse elever. Både fysisk og psykisk. Det er helt sykt i den klassen jeg underviser i.... Jeg har aldri hatt det så dårlig i en jobb før. Aldri følt meg som en så dårlig lærer som nå. Ledelsen bryr seg ikke, og innser ikke at elevene hater hverandre, ingen har venner, selvmordstanker, de banker hverandre opp osv. Ingenting blir tatt tak i. 
 

Jeg hadde nok sluttet som lærer, hadde det ikke vært for at jeg har positive erfaringer fra den forrige jobben min. Jeg vet altså at det finnes skoler der jeg vil trives som lærer. 
 

Det man trenger, er gode kolleger og en stødig ledelse. Er ting i orden, så blir det lettere for nyansatte lærere. Og med tips og råd fra gode kolleger, utvikler man seg fortere. Ikke minst er godt samarbeid viktig.

Får du jobb på en skole der alt virker håpløst, så slutt. Finn deg en annen skole. 

Anonymkode: c3ae7...086

[AnonymBruker]

Tja, det kommer vel litt an på grunnen til at du ble lærer. Lærerjobben er en jobb som "følger" deg på samme måte som å gå på skole egentlig, du har alltid noe hengende over deg som du burde ha gjort. 

Forbereding av timer, retting av prøver og stiler, ringe foreldre og ha samtaler med de osv. Elever man burde ha samtaler med av ulike grunner osv. For de som har trivdes veldig på skolen opp igjennom årene og på studie tror jeg kan passe godt som lærer. 

Personlig syns jeg helt klart at konferansetimer og foreldremøter er det aller mest utfordrende i yrket. Mange foreldre har veldig vondt for å tro at barna deres kan gjøre noe feil og da er det ikke gøy å ringe og fortelle at "pål" har slått "per". Mange foreldre er svært kritisk til læreren til barna sine, og det legger de ikke skjul på. Det å bli "angrepet" av enkelte foreldre på foreldremøte er helt klart det aller verste jeg har opplevd med yrket. 

Så kommer det litt an på hvilket trinn det er snakk om. Barneskole er mye oppdragelse og bråk. Man må være veldig tydelig og stødig. Så er det disse nasjonaleprøvene som "vurderer" hvor flink du er i yrket ditt, og hvor mye barna kan. Ungdomsskole kan også være krevende fordi barna er i puberteten og mange har det veldig krevende følelsesmessig i denne perioden av livet. Så er det dette med autoritet ja, og veldig mye retting her! Men det er litt mer faglig tyngde da. Personlig trives jeg mye bedre på ungdommskole enn barneskole, og enda bedre på videregående. 

Videregående tror jeg de fleste foretrekker, der er elevene mer frivillig, de har forstått viktigheten av skole og du kan undervise mye mer uavbrutt og fritt. Foreldrene er ikke like innblandet. 

Fordeler som lærer er at du får avspasert endel og derfor har lenger "ferie" enn mange andre, det er en perfekt jobb når det kommer til familielivet siden du har ferie like lenge som barna dine, og fast på dagtid. Du har alltid helgene "fri" og det er deilig! 

Som lærer føler jeg at et år kan være helt supert, mens et annet kan være utrolig krevende. Det avhenger helt av sammensetningen av kollegaer, kullet med barn, og med foreldrene deres. Litt sånn som hun over sier. 

Alt i alt et veldig givende og krevende yrke. Ingen dager er like og det er veldig variert! Jeg kjeder meg aldri på jobb, men jeg kunne nok tenkt meg en mer rolig og mindre psykisk krevende jobb når jeg begynner å bli gammel.

Anonymkode: db83f...79a

[AnonymBruker]

For mye papirarbeid, for mye rapporteringsplikt, for mye innblanding i undervisningsopplegg, for mange venstrevridde politiske vekkelsesmøter forkledd som "fagdager" og for mye oppdrageransvar på vegne av uskikkede foreldre. Ble ikke lektor for å oppdra andres ungdommer i grunnleggende folkeskikk. Da vil jeg heller bare slenge dem ut til fordel for de elevene som er der for å lære.

Har nå kun privatist-elever, noe jeg syns er helt strålende! Aldri mer offentlig skole.

Anonymkode: a848c...20f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Til alle dere lærere som har forlatt læreryrket eller vurderer å slutte. Som nyutdannet lærer synes jeg det er litt skremmende at det er så mange som ikke ønsker å fortsette i yrket. Jeg tror selv at jeg kommer til å like jobben, men man hører jo mange skrekkhistorier. 

Kan noen komme med sine begrunnelser til hvorfor de valgte/ønsker å slutte i læreryrket? 

Jeg har snakket med ei, som var helt ærlig, og sa at hun i ettertid ser at hun ikke var "en typisk lærertype" at hun nok ikke hadde de egenskapene som kanskje trengs. Hun er nå i en annen jobb, er kjempe dyktig og gjør det veldig bra i det nye fagfeltet. Men hun sa rett ut at det var henne som ikke passet til å være lærer, og at selv om ikke alle arbeidsvilkårene var helt optimale så var det ikke det det sto på. 

Så jeg lurer på hvor mange er det som ser at det kan være at jobben ikke passer en selv, og hvor mange som mener at det KUN er arbeidsvilkårene som er grunnen. De fleste i mitt kull kan jeg se for meg bli dyktige lærere, men så må jeg også innrømme at det er noen som jeg tenker kommer til å få det tøft i yrket. (flotte folk med mange fine sider og flinke i fagene sine, men som synes det er tøft å lede, snakke foran mennesker, litt distre osv)

Dette er ikke ment som noe som helst angrep, men jeg er veldig nysgjerrig på hvem som egentlig forsvinner fra yrket.

God påskeferie til alle

 

Anonymkode: ac35b...2d1

Var det vanskelig for henne å få jobb i nytt fagfelt? Tok hun mer utdanning? Er usikker på om jeg skal fortsette på lærerstudiet eller starte på noe helt annet. Trives veldig godt i praksis, men er redd for at jobben blir for krevende i lengden. Kunne tenke meg å ha en form for kontorjobb, gjerne innen rådgiving. Vurderer derfor å bytte til sosialt arbeid  

Anonymkode: 57471...7bd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det vanskelig for henne å få jobb i nytt fagfelt? Tok hun mer utdanning? Er usikker på om jeg skal fortsette på lærerstudiet eller starte på noe helt annet. Trives veldig godt i praksis, men er redd for at jobben blir for krevende i lengden. Kunne tenke meg å ha en form for kontorjobb, gjerne innen rådgiving. Vurderer derfor å bytte til sosialt arbeid  

Anonymkode: 57471...7bd

Hun tok noe kurs eller kort utdanning innen HR (husker ikke helt hva) og startet å jobbe med HR i et stort firma og klatret oppover   der. 

Det var vanskelig for henne å få jobben, hun søkte veldig mange steder et år tid super aktivt og fikk til slutt jobben gjennom en bekjent.

Anonymkode: ac35b...2d1

[gifteklar2016]

Jeg sluttet som lærer nå i høst etter å ha tenkt på det ei stund.

 

Slutter hovedsakelig pga. stresset. Alltid løping hit og dit, flyktige lunsjer og elever som alltid trenger deg. Alt for lite tid til å gjøre det som må gjøres. En evig hektisk hverdag hvor jeg aldri føler at jeg får gjort det jeg skal. 
 

Andre grunner:
- Har to små barn selv, ønsker mer tid i hverdagen med en mer fleksibel arbeidshverdag. 

- Ønsker muligheten til å kunne ta hjemmekontor eller feks avspasere når man selv ønsker det

 

- Vil ha noe energi igjen til ungene mine når jeg kommer hjem!

 

Begynte i ny jobb som jobbkonsulent nå i september. Helt fantastisk! Hektisk det og, men på en annen måte. Og man får fremdeles jobbe tett på folk og hjelpe og veilede de, bare at barn er byttet ut med voksne :)

[AnonymBruker]

9 minutter siden, gifteklar2016 skrev:

Jeg sluttet som lærer nå i høst etter å ha tenkt på det ei stund.

 

Slutter hovedsakelig pga. stresset. Alltid løping hit og dit, flyktige lunsjer og elever som alltid trenger deg. Alt for lite tid til å gjøre det som må gjøres. En evig hektisk hverdag hvor jeg aldri føler at jeg får gjort det jeg skal. 
 

Andre grunner:
- Har to små barn selv, ønsker mer tid i hverdagen med en mer fleksibel arbeidshverdag. 

- Ønsker muligheten til å kunne ta hjemmekontor eller feks avspasere når man selv ønsker det

 

- Vil ha noe energi igjen til ungene mine når jeg kommer hjem!

 

Begynte i ny jobb som jobbkonsulent nå i september. Helt fantastisk! Hektisk det og, men på en annen måte. Og man får fremdeles jobbe tett på folk og hjelpe og veilede de, bare at barn er byttet ut med voksne

Kan jeg spørre hvor du jobber som jobbkonsulent? 

Jeg er nok en lærer som vurderer å slutte. Det eneste som holder meg igjen er at jeg har små barn og at det sånn sett passer godt med familielivet pga avspasering. Men vet ikke hvor godt det passer når mor er totalt utbrent og kun orker å ligge på sofaen disse ukene .. 

Anonymkode: 07a07...413

[AnonymBruker]

På 11.4.2020 den 15.48, AnonymBruker skrev:

For mye papirarbeid, for mye rapporteringsplikt, for mye innblanding i undervisningsopplegg, for mange venstrevridde politiske vekkelsesmøter forkledd som "fagdager" og for mye oppdrageransvar på vegne av uskikkede foreldre. Ble ikke lektor for å oppdra andres ungdommer i grunnleggende folkeskikk. Da vil jeg heller bare slenge dem ut til fordel for de elevene som er der for å lære.

Har nå kun privatist-elever, noe jeg syns er helt strålende! Aldri mer offentlig skole.

Anonymkode: a848c...20f

Den høyreekstremismen der kan du bare legge fra deg. Skummelt at det finnes lærere med slike holdninger. 

Anonymkode: e2d1a...96f