Hormonell 11 år gammel jente...

[AnonymBruker]

Hun er helt fantastisk aktiv, hyggelig, utadvendt , kreativ og omsorgsfull når hun er blid..

Men siden hun var liten har hun vært uendelig sta.  Kan sitte på en stol med steinansikt i lang lang tid om det plutselig skulle være noe som ikke passer henne, og da er det ingen som slipper til før hun bestemmer 

Nå når hun har begynt å komme i puberteten har disse bølgedalene blitt enda heftigere. Nå har hun sittet på en stol med ryggen til i halvanne time. Ingen vet hvorfor.

I går var hun blid som ei sol...

Jeg blir så utrolig irritert over dette. For det spiser opp hele rommet og suger energien til alle. Jeg vil ikke sende henne på rommet heller, for jeg syns ikke noe om at hun skal føle at hun må dit å skamme seg alene.

What to do?! Føler det nesten blir å måtte smiske med henne for å få henne på godsiden.. På samme tid vil jeg si at hun får gå et annet sted å bli ferdig med surmulingen... Da vet jeg hun enten tar frem dataen, iPaden eller mobilen. Kunne jo såklart tatt fra henne alt dette, men syns samtidig det blir så voldsomt..

 

Anonymkode: d51c7...2d0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

What to do?!

Send henne på rommet. Ta fra henne mobil og iPad til hun viser at hun kan oppføre seg.

 

Anonymkode: 7bd8f...294

[AnonymBruker]

Send henne på rommet og si at hun kan komme ut igjen når hun er blid igjen. Nå får hun all den oppmerksomheten hun vil ha og styrer alle rundt seg, det bør plukkes av henne, ellers kan hun ende opp som rimelig venneløs og lite likt etterhvert.Hvem gidder å være sammen med sånne....?

Anonymkode: c2851...d45

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er helt greit å sende henne på rommet når du er sånn, synes jeg. Ikke "for å skamme seg", men fordi oppførselen hennes gjør det kjipt for alle andre.

[Ulrikke]

Her i huset har det aldri vært ok å sitte og være sur og forsure stemningene for alle andre. Har du et problem, så snakk om det. Vil du ikke det og bare sitter og er demonstrativt sur, så gå for seg selv så folk slipper å se det. 

Ville aldri i verden "smisket" med henne i den settingen du beskriver. Ville snakket til henne EN gang i en hyggelig tone og spurt om det var noe hun ville snakke om. Svarer hun nei eller ikke svarer i det hele tatt og blir sittende, så send henne på rommet! Skjønner ikke at det er noe å lure på, engang. 

Vår yngste er 14 nå, har ikke tolerert sånn oppførsel verken med henne eller de tre eldre. Alle er normale, fornuftige og med normale følelsesregistere i dag selv om de ikke fikk sitte midt i et fellesrom og surmule! 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Ja jeg er jo til dels enig, men husker selv når jeg ble sendt på rommet da jeg var på hennes alder. Eneste følelsen jeg satt med var at jeg ikke var god nok. Klarte ikke å forstå at det var humøret mitt osv.. 

Og det ønsker jeg jo ikke for henne.

Ts 

Anonymkode: d51c7...2d0

[addict]

La livet gå videre, prøv å inkluder henne men godta at hun avviser. La henne bruke tid, og ta imot henne når hun er ferdig. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, addict skrev:

La livet gå videre, prøv å inkluder henne men godta at hun avviser. La henne bruke tid, og ta imot henne når hun er ferdig. 

Ja... Det er virkelig en prøvelse..  For jeg kjenner det er utrolig vanskelig å ikke bli trigga, men er som du sier, det å ta henne i mot når hun er ferdig.. 

Ts 

Anonymkode: d51c7...2d0

[Million]

Sånne drama queens som skal ha alle til å logre for seg hadde ikke jeg maktet. Det hadde blitt "gå på rommet til du er klar for å snakke om det som skikkelige folk" fra min side.

Å sitte demonstrativt med ryggen til og surmule i halvannen time kjenner jeg hadde gjort meg direkte forbannet. Hun VET hun forpester stemningen for alle, og det er derfor hun gjør det! Og du lar henne holde på...

[Ulrikke]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle. Ja jeg er jo til dels enig, men husker selv når jeg ble sendt på rommet da jeg var på hennes alder. Eneste følelsen jeg satt med var at jeg ikke var god nok. Klarte ikke å forstå at det var humøret mitt osv.. 

Og det ønsker jeg jo ikke for henne.

Ts 

Anonymkode: d51c7...2d0

Det kommer jo helt an på hvordan du formidler det. Snakk med henne en gang hun er i godt humør. Spør hvordan hun ville synes det var om hun var i godt humør og du satt der og var potte sur uten at hun visste hvorfor og uten at du ville si noe. 

Forklar henne at du gjerne vil høre på henne når hun vil snakke, men at å sitte sånn i fellesrom påvirker alle, så neste gang kommer du til å be henne gå på rommet sitt. Og at du er tilgjengelig når hun vil mens hun sitter der, at hun kan rope eller sende melding, men at man ikke kan forvente at man kan sitte der alle er og være sur som en sitron. Også gjennomfører du på en hyggelig, ikke-dillete måte neste gang det blir aktuelt. 

[SoWhat?]

Hva gjør det om hun tar fram iPad osv?  Du Bare forklarer at hun må si hva som er problemet og ikke sitte der helt stille. Tar hun med seg den oppførselen videre, så blir venner lei altså. 

Du ber henne gå på rommet, og så går du heller og spør henne hvordan det går om en stund. Syns det blir helt feil å la barn oppføre seg som de vil nærmest, uten konsekvenser. 

[Ulrikke]

3 minutter siden, Million skrev:

 

Å sitte demonstrativt med ryggen til og surmule i halvannen time kjenner jeg hadde gjort meg direkte forbannet. Hun VET hun forpester stemningen for alle, og det er derfor hun gjør det! Og du lar henne holde på...

Veldig enig! 

[AnonymBruker]

Hun må lære seg å kommunisere på en annen måte. Dessuten må hun forstå at slik oppførsel ikke belønnes. Da vil den bare fortsette. 

Jeg ville sendt henne på rommet og forklart henne årsaken. Og sagt at jeg kommer inn hver halvtime for å se om hun er klar til å snakke om det. 

 

Anonymkode: 34a1a...4bb

[AnonymBruker]

Hei, gutten min på 12 år er ofte lik som din datter nå som han nærmer seg tenårene. Han kan være sur i timesvis hvis han er uenig, og han er dårlig på å svelge ting og se seg selv når han er sur for noe. Han er verdens snilleste og beste gutt utenom disse furtegreiene sine. 

Jeg sender han ikke på rommet, jeg er enig med deg at ikke det fungerer. Jeg tilnærmer meg først på en venlig måte og spør om vi skal snakke om det, som regel da gidder han ikke svare en gang, så da lar jeg han rett og slett bare sitte å furte og sier heller at han får snakke når han er klar, uansett hvor lang tid det tar. Jeg gjør andre ting og lever som normalt og når han ikke får noe oppmerksomhet på furtingen i det hele tatt så mykner han opp til slutt, og han selv er den da som tar initiativ til å snakke og sier unnskyld. Dette funker veldig fint her, og når vi har snakket mye rundt ting og også snakket om hvordan man skal og ikke skal oppføre seg så må jeg si ting har blitt litt bedre med tiden når vi har snakket en del om dette. Og gutten min er en stabukk altså, men som sagt dette funker her. 

Bare ikke la hun se at hun vipper deg av pinnen- eller rettere sagt ikke la hun vippe deg av pinnen. 

Lykke til, dette går seg nok til skal du se. 

Anonymkode: f5f72...75c

[AnonymBruker]

Men hun vet jo at hun får oppmerksomhet når hun gjør dette! 

Du må slutte å bry deg, for alt hun ønsker er å "påvirke" deg og dere. Dette er bare en måte å få oppmerksomhet på. Kan være hun prøver å si noe, men blir feil om dere blir satt ut av dette.

Anonymkode: e2509...322

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun må lære seg å kommunisere på en annen måte. Dessuten må hun forstå at slik oppførsel ikke belønnes. Da vil den bare fortsette. 

Jeg ville sendt henne på rommet og forklart henne årsaken. Og sagt at jeg kommer inn hver halvtime for å se om hun er klar til å snakke om det. 

 

Anonymkode: 34a1a...4bb

Husk at barn lærer slik oppførsel fra foreldrene. Når foreldrene gir negativ oppmerksomhet, så lærer jo barn at det er en god strategi.

Anonymkode: e2509...322

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som er i full fart inn mot puberteten og kan også holde på slik. Vi prøvde med å la han være i fellesarealet og furte, å fortsette dagliglivet, samtidig som vi rolig ga han mulighet til å snakke med oss, men siden han har mindre søsken opplevde vi at han tok det ut på dem. Med kommentarer, stikk, dulting/dytting osv. i tillegg til at småsøsken så jo så absolutt sitt snitt til å trigge han til å eksplodere. 

Nå så ber vi han rolig gå på rommet sitt, ofte gjør han det selv uoppfordret (slamring med døra selvfølgelig for å demonstrere) 

Vi er ikke så nøye på om han har telefon/nettbrett/switch med seg eller på rommet. Vi ser at han hvis han spiller, ser noe på netflix eller trykker på telefonen så tar det kortere tid før han har roet seg  ned. Ofte kan jeg gå inn til han etter en halvtime å spørre om han vil prate. Noen ganger er han klar, andre ganger ikke. Noen ganger er det ikke noe å prate om engang. Han har glemt hva det var han var sur for i utgangspunktet... 

Hold ut!

Anonymkode: 724ac...8cb