4 dager til søknadsfristen, og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal studere

[AnonymBruker]

Nå er det altså 4 dager til søknadsfristen for høyere utdanning ved Samordna Opptak. Dette er det tredje året jeg søker, og denne gangen føler jeg at jeg må begynne på noe. Men jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal velge!

En dag vil jeg bli lærer, en annen dag vil jeg bli siviløkonom, så vil jeg bli ingeniør også vil jeg bli psykolog! Hvordan skal jeg klare å bestemme meg i dette virvaret? Jeg begynte på en utdanning i fjor men sluttet til jul da jeg ikke trivdes og visste med meg selv at det finnes så mye annet jeg kan drive med. Hvordan i all verden skal jeg klare å ta en endelig avgjørelse når jeg angrer uansett hva jeg gjør?

Jeg syns det er vanskelig å ta dette valget fordi jeg er så redd for å ende opp ulykkelig. Ingen jobb, bo på et sted jeg mistrives og ikke like folkene rundt meg. Samtidig har jeg veldig lav selvtillit og engster meg mye for studietiden. Det er vanskelig å skulle ta i gang med noe man ikke har noe særlig lyst til, men som det kun er knyttet angst og usikkerhet rundt. Jeg skulle så ønske at jeg visste hva jeg ville og klarte å jobbe målrettet mot det målet. 

Er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 6f8da...65b

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i dette. Har studert tidligere selv, men har sluttet fordi jeg har vært usikker og motivasjonen har dalt.. Det er et sabla vanskelig valg! Vet ikke hvilke råd jeg kan gi dessverre :/

 

Anonymkode: 67a60...641

[VARM MELK]

Hva er det ved de forskjellige yrkene som tiltaler deg da? Er det noen fellesnevner der? Hva om du ikke tenker på yrker, men hvordan du ønsker at arbeidsdagen din skal være? Vil du jobbe med hendene, snakke med andre mennesker, ønsker du å hjelpe andre, forske og fordype deg i fag? Vil du bestemme over hverdagen selv, trenger du forutsigbarhet, vil du helst jobbe alene eller med andre osv. Om du tar en hel utdannelse og finner ut etter noen år i jobb at du ikke trives er det ikke noen krise heller. Da finner du på noe annet. Kos deg med livet!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg så godt igjen i dette. Har studert tidligere selv, men har sluttet fordi jeg har vært usikker og motivasjonen har dalt.. Det er et sabla vanskelig valg! Vet ikke hvilke råd jeg kan gi dessverre 😕

 

Anonymkode: 67a60...641

Det er godt å se at man ikke er helt alene om dette, men samtidig vet jeg hvor tungt det må ha vært for deg og   Har du planer om å studere til høsten?

Anonymkode: 6f8da...65b

[AnonymBruker]

Kan du ikke se litt på finn.no på jobbannonser? Kanskje det dukker opp noe du synst det spennende ut, så ser du hva utdanningskrav det er til stillingen.

Anonymkode: dd733...aaf

[AnonymBruker]

Det er opp til deg, men jeg ville ha droppet å søke i år og heller fokusert på meg selv. Prøve å finne ut hva jeg liker, søke litt rundt og lese om ulike utdanninger. Altså start fra og med i dag og uke vent til fristen nærmer seg. Det første du bør tenke er dine interesser. Hva er det du var glad i fra videregående? Hvilke fag likte du best? 

Anonymkode: 30d38...c6c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, VARM MELK skrev:

Hva er det ved de forskjellige yrkene som tiltaler deg da? Er det noen fellesnevner der? Hva om du ikke tenker på yrker, men hvordan du ønsker at arbeidsdagen din skal være? Vil du jobbe med hendene, snakke med andre mennesker, ønsker du å hjelpe andre, forske og fordype deg i fag? Vil du bestemme over hverdagen selv, trenger du forutsigbarhet, vil du helst jobbe alene eller med andre osv. Om du tar en hel utdannelse og finner ut etter noen år i jobb at du ikke trives er det ikke noen krise heller. Da finner du på noe annet. Kos deg med livet!

Jeg syns det er vanskelig å trekke frem en fellesnevner i de yrkene jeg nevnte. Siviløkonom frister da det kan gi gode jobbmuligheter og god lønn og det er jo bra! Samtidig vet jeg at man da kanskje må bosette seg midt i storbyen og tilbringe store deler av dagen på kontor, noe som ikke frister så veldig. Da tenker jeg at lærer har fordelen med å kunne bosette seg hvor som helst, lang sommerferie og helt greit betalt samtidig som dagen er variert. Igjen, så sliter jeg med sosial angst og har vanskelig for å tale foran andre mennesker så da vet jeg ikke om dette er det riktige for meg i det hele tatt!

Psykolog frister da jeg er veldig interessert i menneskers atferd og handlinger og hvorfor vi gjør som vi gjør. Kunne godt tenke meg å kunne hjelpe ungdom som sliter med alt mulig rart, men vil ikke tilbringe dag ut og dag inn med å snakke med mennesker som sliter og lytte til alle deres personlige problemer. 

Jeg ønsker meg vel en arbeidsdag med litt variasjon. Trives godt alene også. 

Jeg hører så mange si at hvis man tar en utdannelse og ikke trives kan man alltids finne på noe annet. Men hvordan gjør man det når man ikke har relevant utdanning for noe annet?

Anonymkode: 6f8da...65b

[VARM MELK]

Må føye til at jeg kjenner igjen meg selv også, da. Var redd for å låse meg til en utdannelse jeg ikke ønsket, og vinglet lenge. Endte opp med en ganske vag utdannelse som kunne brukes til mye, og jobber idag ikke innen mitt eget fagfelt. Det fine med høyere utdanning er at du lærer så mye mer enn selve faget. Det å ha en utdannelse åpner mange dører du ikke tenker over.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er opp til deg, men jeg ville ha droppet å søke i år og heller fokusert på meg selv. Prøve å finne ut hva jeg liker, søke litt rundt og lese om ulike utdanninger. Altså start fra og med i dag og uke vent til fristen nærmer seg. Det første du bør tenke er dine interesser. Hva er det du var glad i fra videregående? Hvilke fag likte du best? 

Anonymkode: 30d38...c6c

Har allerede tatt to år etter videregående for å få en "pause" samt jobbe litt. Har lest så utrolig mye men det er aldri noe som får meg til å tenke: "Ja! Dette er det rette for meg!!". Jeg likte ikke videregående i det hele tatt, måtte bare kjempe meg gjennom for å skulle sitte igjen med gode karakterer som kunne brukes til å søke utdanning. Endte dog opp med et veldig godt snitt.

Anonymkode: 6f8da...65b

[VARM MELK]

Hvis du liker psykologi men ikke vil jobbe med terapi, hva med organisasjonspsykologi? Les deg opp på hva du kan bruke en slik utdannelse til, det er sikkert mye! Liker du å lære hvis det er rett fag? Av de yrkene du nevnte virker det som psykolog er det eneste der du liker selve faget, de andre nevner du bare andre faktorer som er gunstige, ikke selve jobben.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har allerede tatt to år etter videregående for å få en "pause" samt jobbe litt. Har lest så utrolig mye men det er aldri noe som får meg til å tenke: "Ja! Dette er det rette for meg!!". Jeg likte ikke videregående i det hele tatt, måtte bare kjempe meg gjennom for å skulle sitte igjen med gode karakterer som kunne brukes til å søke utdanning. Endte dog opp med et veldig godt snitt.

Anonymkode: 6f8da...65b

Har du prøvd å snakke med en rådgiver? 

Anonymkode: 30d38...c6c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, VARM MELK skrev:

Hvis du liker psykologi men ikke vil jobbe med terapi, hva med organisasjonspsykologi? Les deg opp på hva du kan bruke en slik utdannelse til, det er sikkert mye! Liker du å lære hvis det er rett fag? Av de yrkene du nevnte virker det som psykolog er det eneste der du liker selve faget, de andre nevner du bare andre faktorer som er gunstige, ikke selve jobben.

Ja, psykologi er et fagfelt jeg syns er spennende. Men samtidig er ikke dette noe jeg har spesielt lyst til å jobbe med. Tror det blir tungt å høre på alles problemer dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 6f8da...65b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd å snakke med en rådgiver? 

Anonymkode: 30d38...c6c

Gjorde det på vgs, dette fikk jeg ingenting ut av dessverre. 

Anonymkode: 6f8da...65b

[Nuka]

Jeg har hatt samme problem som deg. Endte til slutt på at jeg har lyst å ta organisasjon og ledelse som igjen åpner for flere forskjellige studier med master. Et eksempel bare 😊 tok meg en stund altså, jeg søkte og søkte og leste og leste på forskjellige utdanninger før jeg i alle fall hadde silt ut en hel haug og satt igjen med noen få. Det er i alle fall en mulighet å ta en bachelor i noe som interesserer for så å gå videre når den er endt om du finner noe

[VARM MELK]

Men du trenger ikke bli psykolog, ta heller en bachelor eller master i psykologi, ikke ta profesjonsstudiet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nuka skrev:

Jeg har hatt samme problem som deg. Endte til slutt på at jeg har lyst å ta organisasjon og ledelse som igjen åpner for flere forskjellige studier med master. Et eksempel bare 😊 tok meg en stund altså, jeg søkte og søkte og leste og leste på forskjellige utdanninger før jeg i alle fall hadde silt ut en hel haug og satt igjen med noen få. Det er i alle fall en mulighet å ta en bachelor i noe som interesserer for så å gå videre når den er endt om du finner noe

Så bra! Studerer du på bacheloren nå eller er du i jobb? Trives du?

Anonymkode: 6f8da...65b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, VARM MELK skrev:

Men du trenger ikke bli psykolog, ta heller en bachelor eller master i psykologi, ikke ta profesjonsstudiet.

Jeg vet at det er en mulighet, men føler ikke det er sikkert å få jobb i ettertid da. 

Anonymkode: 6f8da...65b

[VARM MELK]

Det siste du skal tenke på er jobbsikkerhet. Arbeidsmarkedet endrer seg hele tiden. Det hjelper ikke med fast jobb om du hater jobben din.

[AnonymBruker]

Angående læreryrket: Jeg sliter selv med å snakke foran folk, og har alltid hatet fremføringer (noe jeg forsåvidt fortsatt gjør), men jeg går lærerstudiet og trives kjempemye i rollen som lærer. For meg er det hvertfall helt annerledes å stå foran elever å snakke, enn det er å stå foran andre mennesker/klassekamerater osv. Du kunne jo søkt om å være vikar eller noe, så kan du se om det kan være noe for deg? Fungerer kanskje ikke så bra i disse tidene da, men hvis du ikke finner ut av det før fristen

Anonymkode: 45dea...a27

[AnonymBruker]

6 minutter siden, VARM MELK skrev:

Det siste du skal tenke på er jobbsikkerhet. Arbeidsmarkedet endrer seg hele tiden. Det hjelper ikke med fast jobb om du hater jobben din.

Det er sant, men en psykolog vil jo alltid komme foran en person med master i psykologi. Profesjonsstudenten har lært det samme, men har i tillegg lært å praktisere og behandle mennesker.

Anonymkode: 6f8da...65b