Føler at alle muligheter har gått fra meg. Jeg kommer ikke til å bli noe

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg har mistet alle de gode mulighetene jeg hadde, og at jeg nå sitter fast i et liv jeg ikke holder ut i.

Jeg vokste opp ganske fattig, mobbet, i et hjem der alt var på halv åtte hele tiden. Jeg husker at jeg tenkte at når jeg blir voksen skal jeg få det til slik at det blir annerledes og mye bedre. Ble alltid fortalt at jeg var smart og at jeg kunne bli noe, så jeg tok høyere utdanning, full av selvtillit og full av studielån. Jeg hadde tenkt å ta doktorgrad å bli forsker. Fikk veldig gode karakterer, men jeg er så full av angst og idiotiske problemer etter oppveksten min at jeg sleit skikkelig da jeg skulle skrive master, mistet all selvtillit, og selv om det gikk helt greit så mistet jeg troen på at jeg kunne ta en doktorgrad. Relevant jobb fikk jeg heller ikke, selv om jeg var på flere intervjuer til bra stillinger. Jeg vet ikke hva jeg gjør feil, jobbsøknadene er alltid gode, også ødelegger jeg på intervju fordi jeg er nervøs og ikke har et vinnende vesen på noen måte, jeg vet ikke, men jeg føler at jeg bare ikke fungerer som jeg burde.

Jeg har en butikkjobb som jeg har hatt siden jeg var student, men jeg klarer egentlig ikke å jobbe der. Jeg trenger rutiner, men må veksle mellom å jobbe kveld, dag, helg, helligdager. Det er alltid for mange mennesker der, og jeg klarer bare å jobbe 70 prosent selv om jeg burde jobbe 100, lønna er jo ikke så veldig høy.. Jeg har klart å få en mellomlederstilling der, men jeg holder ikke ut tanken på å jobbe med dette resten av livet, jeg er utslitt allerede, jeg trives ikke med å jobbe i butikk. Kroppen gjør vondt, psyken gjør vondt, det er bare ikke noe for meg, jeg er redd hver dag når jeg går på jobb, for kranglete kunder, for alt maset og de stressende dagene, sitter og gråter på toalettet, klarer ikke å være glad når jeg er hjemme heller, jeg er bare helt utslitt.

Men jeg føler ikke at jeg har noen andre muligheter nå. Alt lå til rette da jeg var yngre, men nå er jeg bare stuck. Er det noe jeg ikke ser? Hva kan jeg gjøre for å endre dette? 

Eventuelt, hvordan kan jeg slå meg til ro med at det var slik livet ble, jeg vet ikke hvordan jeg skal holde det ut. Er bare 30, så jeg har latterlig mange år igjen i arbeidslivet, kan jo ikke bare sette meg ned å gi opp, men jeg er så utrolig trist og lei. Idiotisk det også, jeg burde være glad for at jeg i det hele tatt har en fast jobb, og det er jeg jo, jeg skulle bare ønske at jeg taklet den bedre enn det jeg gjør. Føler at jeg kommer til å møte veggen på et tidspunkt, det er bare et spørsmål om når. 

Er det noen som har kommet seg over en sånn kneik? Jeg vet ikke hvor jeg skal starte  

Anonymkode: 04248...120

[AnonymBruker]

Ta opp tråden, og søk på jobber som er relevante for utdanningen din. Søk helt til du får noe. Jeg er helt sikker på at du er kompetent nok til å få en relevant jobb og å takle den  

Anonymkode: 693ac...d9d

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske vanlig å få en slags krise når man går veldig ut av sporet fra familien. Det er veldig underkommunisert hvor mye det har å si å ha familie med ressurser, sånn at man føler seg mislykka om man strever mer enn andre. Det er INGENTING galt med deg, javel så har du hatt det vanskelig. Men du har gjort en fantastisk jobb så langt, og jeg tror du greier å sparke fra igjen, og få en relevant jobb  

Anonymkode: 80fed...a91

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, jeg er selv 34 og har bare jobbet i butikk. Men der fikk jeg heller aldri bli mer enn en ekstrahjelp. Nå søker jeg jobber som er relevante for utdannelsen min etter at jeg tok en ny master.

Jeg mener du må fortsatt søke relevante Jobber. Kanskje du skulle øve på intervju prosessen sammen med karriereveileder eller en venn? Uansett er det lurt å øve på hvordan man bør svare og hva som er relevant for den bedriften du søker på. 

Ikke gi opp!

Anonymkode: 342e7...972

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for oppmuntrende svar.

Føler jeg sitter midt i trettiårskrisa.

Jeg startet eget firma i fjor, fordi jeg ikke klarte å få relevant jobb på egen hånd, men egentlig vil jeg jo bare ha en 8-16 jobb, noe helt vanlig og ikke-stressende. Drømmen er å jobbe med kontor, administrasjon, innholdsproduksjon og kommunikasjon. Jeg tenkte at det å ha eget firma kunne gi meg litt erfaring med det, og kanskje litt bedre selvtillit.

Det var så stressende å søke jobber også, jeg følte at jeg aldri kunne slappe av, måtte alltid lese stillingsannonser, alltid være forberedt. Mailen min rant over av mer eller mindre relevante søkeresultater fra nettsider jeg abonnerte på. Jeg ble utslitt, og var så glad den dagen jeg bestemte meg for å slutte med det jaget, men jeg begynner å innse at det sikkert er bare å gyve løs igjen.

Jeg er bare så sykt lei av å tvinge meg selv til å tenke positivt. Det går bra i kanskje en uke, også får jeg dager som dette der alt treffer meg midt i ansiktet, og jeg ikke klarer å gjøre annet enn å sitte å grine å tenke at det bare er å gi opp.

Men jeg har sett litt på stillingsannonser i dag, så jeg skal se om jeg ikke klarer å skrive søknader igjen.

 

 

Anonymkode: 04248...120

[MollyJones]

Ble du ferdig med masteren? 

Ellers har du tre dager på deg til å søke deg inn på den igjen, eller eventuelt en ny master. Du er noen år eldre nå, og har kanskje et annet perspektiv - kanskje ville det fungert bedre nå? 

 

[AnonymBruker]

Kan du ha en lett depresjon? Elller traumer fra barndommen som du ikke har fått bearbeidet?  Snakk med fastlegen din om hvordan du har det, og be om henvisning til psykolog. Jeg vet en del om det å ha en vanskelig oppvekst, stå på og klare seg bra, for deretter å treffe veggen. Det er faktisk ganske vanlig, og med riktig hjelp kommer man seg stort sett på fote igjen.

Det er jo ikke sikkert jeg traff deg med dette, men det noe gjenkjennende i det du skrev. Uansett må du ikke føle at noe som helst er for seint, du har sannsynligvis svært mange år igjen hvor du kan ha et liv du synes er bra   -Og, -du er redd for å ikke bli noe, mer du ER jo allerede og det er en god start. Først er man den man er, siden kan man bli noe annet. Man må ikke bli noe mer, men man kan hvis man vil.  Lykke til uansett  

Anonymkode: 05df3...d31

[AnonymBruker]

Du har angst. Traumer fra barndommen går ikke så lett.  Du må finne en måte å være lykkelig , og å slappe av. Jeg synes du må snakke med noen. Helst med en psykolog. Jeg hadde samme problemene du hadde, kanskje enda verre. Vi kan snakke sammen, hvis du vil ? Bare send meg en melding . 

Anonymkode: 8c70f...441

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har angst. Traumer fra barndommen går ikke så lett.  Du må finne en måte å være lykkelig , og å slappe av. Jeg synes du må snakke med noen. Helst med en psykolog. Jeg hadde samme problemene du hadde, kanskje enda verre. Vi kan snakke sammen, hvis du vil ? Bare send meg en melding . 

Anonymkode: 8c70f...441

Man kan ikke sende pm til anonymbruker

Anonymkode: 80fed...a91

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke sende pm til anonymbruker

Anonymkode: 80fed...a91

Er du Ts ? Stemmer, jeg prøver å sende deg en melding men finner ikke ut av det...

Anonymkode: 8c70f...441

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du Ts ? Stemmer, jeg prøver å sende deg en melding men finner ikke ut av det...

Anonymkode: 8c70f...441

Nei, bare tenkte jeg skulle si det sånn du var klar over det😅 

Anonymkode: 80fed...a91

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du har alle forutsetninger for å klare masse. Alt det du har fått til frem til nå er jo veldig imponerende og mer enn mange andre klarer. I tillegg beskriver du en utrolig god evne til å stå i krevende situasjoner og finne en måte å komme deg gjennom dem på. Samtidig høres det ut som du kjenner på masse usikkerhet i forhold til egne evner og ferdigheter, noe som jeg tenker er helt naturlig når man har hatt en krevende oppvekst hvor ikke alle behov har blitt dekket slik at man har fått rom til å utvikle seg i eget tempo. Jeg tror kanskje det kunne vært nyttig for deg å snakke med en psykolog eller lignende. Du har alle brikkene, men det høres ut som du hadde hatt nytte av å få dem sortert med en annen voksen, og få litt oversikt og forståelse for egne reaksjonsmønster. Snakk med psykisk helseteam i kommunen eller fastlegen. Jeg er helt sikker på at du hadde hatt masse nytte av det. Lykke til!

Anonymkode: aa2d5...ec9

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har angst. Traumer fra barndommen går ikke så lett.  Du må finne en måte å være lykkelig , og å slappe av. Jeg synes du må snakke med noen. Helst med en psykolog. Jeg hadde samme problemene du hadde, kanskje enda verre. Vi kan snakke sammen, hvis du vil ? Bare send meg en melding . 

Anonymkode: 8c70f...441

Ja, det var et bra råd...    Sende melding til anonym bruker.........

Anonymkode: 9dade...c48

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var et bra råd...    Sende melding til anonym bruker.........

Anonymkode: 9dade...c48

Jeg trodde vi kunne snakke sammen som anonym...

Anonymkode: 8c70f...441

[AnonymBruker]

Hei! Det er masse du fortsatt kan få til og mange ting du ikke ser. Det er ikke rart at du føler at du står litt fast. Sånn som du har det nå, skal ingen ha det på jobb. Ta det opp med fastlege og som noen andre skriver her, få henvisning til psykolog? Kanskje du kan få hjelp på NAV til å teste arbeidsevnen og komme deg over i en annen bransje? Du skal slippe å ha det sånn som du har det nå, og det finnes hjelp å få. Du skal ikke jobbe i butikk. 
 

Jeg blir litt spent på hva du har master i og hvilke jobber du søker når du skriver at du vil jobbe med alt fra kontor og administrasjon til kommunikasjon og innholdsproduksjon. Det er ganske bredt! På store arbeidsplasser har man gjerne mye spissere stillinger. Har du brukt karriereveileder til å få hjelp til å øve deg på intervjuer? Har du forsøkt vikarbyråer som Manpower? Jeg kjenner flere som har tatt på seg oppdrag gjennom Manpower og siden fått fast stilling.

Må du ha eget firma for å få vist deg frem for potensielle nye arbeidsgivere? Kan du heller lage en instagramkonto der du lager content for å vise deg frem som innholdsprodusent og lenke til denne i en CV? Det er fryktelig slitsomt å søke jobber, jobbe i butikk og ha eget firma samtidig, det er det ingen som klarer.  Jeg tror ikke du står fast fordi du får til alt for lite, men fordi du får til mye mer enn man kan krev, spesielt med den ubearbeidede bakgrunnen du har. Masse lykke til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: 375b4...5ee

[AnonymBruker]

Min vei fra høyere utdanning og butikkjobb - og den følelsen du beskriver - til i dag å jobbe i bank, gikk via å slutte i butikkjobben på en jobb jeg trodde var knall, men som ble kjempebom - som i stedet førte meg til et vikarbyrå. Via vikarbyrået havnet jeg i finans, hvor jeg nå har vært en god stund. Kan det være noe for deg? Uansett, lykke til

Anonymkode: 6b157...1ee