Vet ikke om han vil ha barn.

[AnonymBruker]

Vi er et par der jeg er i slutten av 20 årene og han er 18 år eldre.  Vi har vært sammen i 3 år og nå føler jeg meg klar for barn. 

Vi har hatt flere samtaler om dette de siste 2 årene, men han virker ikke helt interessert i det. Han sier vi kan få barn hvis jeg absolutt vil, men ramser opp alt som er negativt med å få barn. Sjeldent noe positivt å komme med..                    Han har et snart voksent barn fra før. 

Er det noen andre som har vært i lignende situasjon som har fått barn? Eller som har valgt å la være å få barn etter mannens ønske?   Hvordan er ting i dag? 

Anonymkode: 8ba45...029

[AnonymBruker]

Å få barn med en tjue år eldre mann, er det virkelig drømmen din?

Anonymkode: 62b6d...a51

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å få barn med en tjue år eldre mann, er det virkelig drømmen din?

Anonymkode: 62b6d...a51

18 år eldre. Ja, det er ønsket mitt. 

Anonymkode: 8ba45...029

[AnonymBruker]

Så han nærmer seg 50 år, og du synes det er rimelig at han skal ha hjemmeboende barn til han er 70 år? Kjekt det, pensjonere seg samtidig som man har tenåringer hjemme 😑

Anonymkode: 5e279...b75

[Gjest K24]

Hadde vært åpen for å finne noen andre å få barn med eller ordne det alene. Heller det enn å barn med noen som absolutt ikke vil ha

[AnonymBruker]

Akkurat nå, K24 skrev:

Hadde vært åpen for å finne noen andre å få barn med eller ordne det alene. Heller det enn å barn med noen som absolutt ikke vil ha

Han har ikke sagt at han absolutt ikke vil, men har heller aldri sagt at han absolutt vil. Han er vel mer nøytral kan man si. 

Anonymkode: 8ba45...029

[Gjest K24]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han har ikke sagt at han absolutt ikke vil, men har heller aldri sagt at han absolutt vil. Han er vel mer nøytral kan man si. 

Anonymkode: 8ba45...029

Ta initiativ til en ordentlig samtale! Da får du nok svar på hva han vil☺️ Håper dere finner ut av det

[AnonymBruker]

Akkurat nå, K24 skrev:

Ta initiativ til en ordentlig samtale! Da får du nok svar på hva han vil☺️ Håper dere finner ut av det

Føler jeg har gjort det mange ganger, men kanskje prøve igjen.. Takk for et seriøst svar og for støtten ☺️

Anonymkode: 8ba45...029

[semperflorens]

Har ikke vært i samme situasjon selv, men ville særlig tenkt over disse tingene:

Hvordan var situasjonen med det første barnet han fikk? Ble han overtalt til å få dette barnet også eller ville han ha det? Hvorfor ble det slutt med barnemoren - var det pga barnet som han kanskje ble overtalt til å få? Hvis du ikke vet hvordan situasjonen var den gang, ville jeg spurt om dette.

Og hvis han går med på det, hvordan vil han være som far? Tenke at du har alt ansvaret siden det var du som ville få barnet, eller vil han være en deltakende pappa? - og hva ville du syntes var greit?

[AnonymBruker]

Vi hadde en lignende situasjon for et par år siden. Jeg var veldig tydelig på at jeg ville ha barn, han sa verken for eller mot. Tok opp seriøst at jeg ville begynne prøve og at jeg var veldig babysyk. Han ble veldig rar og fikk til slutt ut av han at han ikke ville ha barn, var iallfall veldig usikker. Jeg knakk sammen og var dårlig og skjelven. Tårene rant og jeg var helt knust. Tror han skjønte det var dealbreaker og mnd etter begynte vi prøvingen. Ble gravid og fikk baby. Venter nå nummer to og gleder oss masse! Han er forøvrig verdens beste pappa til vår lille skatt. Vi er i midten på 30årene lykke til:) 

Anonymkode: ba1fe...164

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er et par der jeg er i slutten av 20 årene og han er 18 år eldre.  Vi har vært sammen i 3 år og nå føler jeg meg klar for barn. 

Vi har hatt flere samtaler om dette de siste 2 årene, men han virker ikke helt interessert i det. Han sier vi kan få barn hvis jeg absolutt vil, men ramser opp alt som er negativt med å få barn. Sjeldent noe positivt å komme med..                    Han har et snart voksent barn fra før. 

Er det noen andre som har vært i lignende situasjon som har fått barn? Eller som har valgt å la være å få barn etter mannens ønske?   Hvordan er ting i dag? 

Anonymkode: 8ba45...029

❤️

Anonymkode: 8cd85...eeb

[AnonymBruker]

Den som ikke vil har vetorett. Så om du absolutt skal ha barn bør du finne noen andre.

Anonymkode: d2cf8...882

[AnonymBruker]

Off så mange fæle kommentarer det var her! 
 

Du bør jo tenke over om du vil ha barn, med eller uten denne mannen. Ta det opp i en skikkelig samtale. Om du virkelig vil ha barn, og han ikke - så er det kroken på døren. Det kan jo være vanskelig om du virkelig ser en fremtid med denne mannen. Men bedre å finne ut av det nå, enn å bare nag om det blir slutt når du er eldre å kanskje sliter med å bli gravid. 
 

 

Anonymkode: 35a3b...cf3

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Han har ikke sagt at han absolutt ikke vil, men har heller aldri sagt at han absolutt vil. Han er vel mer nøytral kan man si. 

Anonymkode: 8ba45...029

Utifra det du skriver, så høres han ikke nøytral ut. Det virker som om du ønsker å tro at han vil ha barn og dermed leser det som å være nøytral..? Det høres virkelig ikke ut som om han ønsker barn utifra det du skriver. Dessverre.. 

Anonymkode: f5d6c...afe

[AnonymBruker]

Kanskje du må være mer konkret når du spør, for å få et svar. F.eks si at du ønsker å begynne og prøve, er han ok med det? Hvis han sier nei, så må du ta den vanskelige avgjørelsen om du er ok med å ikke få barn. Men så har du ihvertfall et svar å forholde deg til. 

Min samboer var og litt sånn nøytral/unnvikende, men når jeg sa at jeg ønsket å slutte på p-pillen syntes han det var ok. Og vi venter nå en liten jente og gleder oss begge to:) 

Anonymkode: a2219...135

[Nymerïa]

En del av det å være en noenlunde god mor, er å ønske det aller beste for barna sine. Mine barn ble født fordi de hadde to foreldre som ønsket dem sterkt. Ditt framtidige barn med denne mannen vil bli født fordi mor ønsker det sterkt og far går med på det fordi mor absolutt vil.

Hvorfor mener du at ditt barn fortjener mindre enn mine barn, TS? Hvis det er sånn at du har alternativer så kan du jo tilby barnet ditt noe bedre enn denne løsningen.

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Den som ikke vil har vetorett. Så om du absolutt skal ha barn bør du finne noen andre.

Anonymkode: d2cf8...882

Mange stygge kommentarer her i tråden, men denne er veldig sann.

Jeg er selv 28 og sammen med en på 51. Vi har vært sammen i fem år, men her er det jeg som absolutt ikke har lyst på barn, og typen som har sagt innimellom at "det er greit om du ombestemmer deg altså". Han har voksne barn og er en ekstremt god far, men jeg ser snakker med venner som har barn nå i koronatiden og priser meg lykkelig for at jeg kan fokusere på kjæreste, jobb, matlaging og Playstation.

For deg, TS, er det viktigste å kommunisere. Du bør fortelle nøyaktig hva du vil og forvente et konkret svar, for jeg regner med at du vil begynne å prøve ganske snart. Hvis du alltid har tenkt at du vil ha barn, så er det dessverre noe du skulle snakket med ham om ganske tidlig. Det er ikke gitt at en mann på snart 50 vil ha barn på nytt. Det er absolutt ikke noe folk bør presses til. Den som ikke har lyst, bestemmer, og jeg synes det er dårlig gjort å skulle prøve å overtale. Hvis dette er helt dealbreaker for dere begge to, så er det jo synd, for du er sikkert veldig glad i ham, men det er dessverre ikke noe som folk verken burde tvinges eller overtales til.

Anonymkode: 3740b...e58

[AnonymBruker]

TS her. 

Han sier at hvis jeg vil ha barn, så blir han med på det. Han vil ikke miste meg. Jeg vil jo høre at han ønsker seg barn, ikke at han godtar det fordi alternativet blir å miste meg... 

En ting jeg har glemt å skrive. Han hadde selv en far som var i 50 årene når han ble født. Fortalte at han synes det var litt flaut på barneskolen å ha en gammel far med hatt og frakk. 

Ser ikke akkurat for meg at min kjære skal begynne å bruke hatt og frakk når han nærmer seg 60..

Anonymkode: 8ba45...029

[AnonymBruker]

Det høres ikke noe lett ut, TS. Jeg tror også det er kjempeviktig å fortsette å snakke om dette, selv om dere ikke har kommet noen vei til nå. Han er jo ikke helt avvisende til å få barn. Samtidig skjønner jeg at det ikke er noe godt utgangspunkt når det skal være "fordi du absolutt vil". 

Vår situasjon er ikke nødvendigvis overførbar til deres, men her endret det seg i hvert fall underveis. Mannen min ville ikke ha barn. Jeg var helt klar på at jeg ville ha, og han ble etter hvert mer usikker. Han gikk med på å få barn for at jeg "skulle være lykkelig". Men da hadde han tenkt på det lenge, og sa at det nok var koselig å ha barn, selv om det ikke var det han hadde valgt om han skulle tatt valget alene. Så ble det slik at vi strevde med å få barn, det tok tid og vi måtte ha hjelp etter hvert. Underveis i den prosessen, ble det viktigere for mannen også at vi skulle lykkes. Det gikk til slutt, og mannen sier at det er veldig mye finere enn han hadde sett for seg. Han tok initiativ til å få nr. 2. 

Nå har jo din mann et barn fra før, så han vet litt om hvordan det kan være. Kanskje han føler seg ferdig med småbarnstida? Men jeg tror det er litt viktig å få tak i om han kan synes det er noe fint med å få et barn til også? Er det noe med det som kan friste? Vi ble ofte sittende å komme med argumenter for og imot, jeg alt det positive og mannen alt det negative. Det var veldig nyttig for oss at begge to satte ord på både fordeler og ulemper med livet med barn. Og på følelsene rundt det. Det ble tydelig at for meg var det veldig viktig å få barn (hvis det gikk), for ham var det ikke så viktig å ikke få. 

Anonymkode: 3e6fe...9ad

[AnonymBruker]

Ikke gjør det ts. Venninna mi fikk barn sammen med en eldre mann som hadde nesten voksne barna fra før. Han hadde egentlig ikke lyst på flere barn, men gjorde det fordi han ville ikke miste henne. Nå er venninna mi nesten som en alene mor. Mannen går ute og fester nesten hver helg, mens hun er hjemme med 2 små barn. 

Anonymkode: 32947...f1a