Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en stund nå kjent at min mor er ganske slitsom å være sammen med. Hun har en veldig svart-hvitt tankegang og er negativ til mye. Jeg tror kanskje hun har vært deprimert i en årrekke, jeg kan ikke huske sist hun var litt "ovenpå" og fortalte engasjert og positivt om noe. 

Det er også vanskelig å ha en samtale hvor vi faktisk snakker. Jeg syns hun ikke følger opp ting jeg sier, men snakker videre om sitt. Det er liksom ikke en samtale, men bare ord. 

Jeg er litt redd jeg har fått noen av disse trekkene, og det er det siste jeg vil. Jeg er nok litt grunnleggende skeptisk av meg, og jeg har selv vært deprimert tidligere. Men jeg prøver å være bevisst dette, og jeg tror vennene mine syns jeg er en lyttende samtalepartner. 

Jeg er litt usikker på om det har noe for seg å konfrontere henne. Der og da tror jeg ikke hun vil ta det til seg, men kanskje på sikt. Men jeg tror jeg kan risikere at ting blir enda verre. Lurer også om noen har opplevd lignende, og vært redd for å bli sånn selv?

Ser forholdet noen av mine venninner har til sin mor, og det virker så mye mer positivt, lett og støttende. 

Anonymkode: 73100...80d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...