Jeg skal ned 45 kg. Har noen solskinnshistorier og råd?

[AnonymBruker]

Er det mulig å gå ned så mye, pluss beholde vekta når man har vært overvektig siden barnehagealder og lidd av fedme hele ditt voksne liv? Trenger alle tips og råd om hvordan, og hvilket kosthold.

Anonymkode: 915de...ff9

[AnonymBruker]

Ja det er mulig. Anbefaler å følge de her, men ikke å begynne med to uker med poteter, gå heller rett på hva de spiser til vanlig, som er en plantebasert kost der det meste er laget fra bunnen. Ikke noe salt, sukker og ikke noe olje, men du kan spise så mye frukt du vil og alle andre planter, korn, belgfrukt osv. og behøver aldri gå sulten:

 

Anonymkode: 5e315...3f3

[AnonymBruker]

Anbefaler også disse oppskriftene, alle er slankende: https://www.medicalmedium.com/medical-medium-blog-recipes.htm

Anonymkode: 5e315...3f3

[AnonymBruker]

Jeg skal ned det samme. Har også alltid vært litt stor, og sliter med PCOS og overspisingsproblematikk. Prøver å ligge på litt mindre kalorier enn jeg forbrenner, sånn at jeg ikke sprekker med overspising og går sakte men sikkert nedover. Også tar jeg Metformin for å regulere insulin pga PCOS. Jeg har tll nå gått ned en tredjedel, altså 15 kg. Men jeg syns det er hardt og har også gått litt opp igjen flere ganger, for så og måtte gå de samme kg ned igjen. Men jeg tenker at andre med mine problemer har jo klart det så da kan jeg klare det også  

Hvilket kosthold som fungerer er vel litt forskjellig for folk. For meg er det lavkalori som er best. Jeg har også prøvd lavkarbo, men det var ikke et kosthold jeg trivdes med. Kanskje du burde ta en prat med fastlegen og evt bli henvist til profesjonell hjelp? Det er mange som har hatt god nytte av det

Masse lykke til!

Anonymkode: 993d0...90a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ned det samme. Har også alltid vært litt stor, og sliter med PCOS og overspisingsproblematikk. Prøver å ligge på litt mindre kalorier enn jeg forbrenner, sånn at jeg ikke sprekker med overspising og går sakte men sikkert nedover. Også tar jeg Metformin for å regulere insulin pga PCOS. Jeg har tll nå gått ned en tredjedel, altså 15 kg. Men jeg syns det er hardt og har også gått litt opp igjen flere ganger, for så og måtte gå de samme kg ned igjen. Men jeg tenker at andre med mine problemer har jo klart det så da kan jeg klare det også  

Hvilket kosthold som fungerer er vel litt forskjellig for folk. For meg er det lavkalori som er best. Jeg har også prøvd lavkarbo, men det var ikke et kosthold jeg trivdes med. Kanskje du burde ta en prat med fastlegen og evt bli henvist til profesjonell hjelp? Det er mange som har hatt god nytte av det

Masse lykke til!

Anonymkode: 993d0...90a

Fikk du fortere ned i vekt med metformin? 

Skal starte med den medisin etter påske. Må ned 20 kilo da jeg prøver å bli gravid. 

Anonymkode: 26d3e...04a

[AnonymBruker]

Gikk* ikke fikk

Anonymkode: 26d3e...04a

[AnonymBruker]

Å gå ned klarer du. Det er å holde seg der som er vanskelig. Når man har vært overvektig hele livet, er det dessverre veldig vanskelig å holde seg slank, siden kroppen hele tiden vil tilbake til sin gamle vekt. Dersom du går ned til f.eks 70 kg må du spise mye mindre for å holde den vekta enn en person som har veid 70 kg hele sitt voksne liv. Urettferdig, men viktig å være klar over. Anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen, som evt. kan henvise deg til poliklinikk for sykelig overvekt.

Anonymkode: 7ccf2...24b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Fikk du fortere ned i vekt med metformin? 

Skal starte med den medisin etter påske. Må ned 20 kilo da jeg prøver å bli gravid. 

Anonymkode: 26d3e...04a

Før jeg begynte på Metformin så rikket vekta seg knapt. Etter at jeg begynte på Metformin har jeg gått ned i vekt, men veldig sakte. Jeg kan ikke ligge veldig lavt i kalorier for da sprekker jeg med overspising. Jeg ligger på 1600-1800 i snitt, noen dager mindre. Men det er nok ganske individuelt, som med alt annet, selv om man går på Metformin. Mtp kaloriunderskuddet man legger seg på og aktivitetsnivået. Ønkser deg lykke til med prøving. Jeg håper også at vektnedgang kan muliggjøre graviditet

Anonymkode: 993d0...90a

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Anbefaler også disse oppskriftene, alle er slankende: https://www.medicalmedium.com/medical-medium-blog-recipes.htm

Anonymkode: 5e315...3f3

Sikkert både gode og sunne oppskrifter der, men "medical medium" handler mer om religion enn vitenskapelige fakta og klinisk praksis. Et sitat fra hans egen bio er "Medical Medium, was born with the unique ability to converse with the Spirit of Compassion, who provides him with extraordinarily accurate health information that's far ahead of its time."

Hvis du vil ha både suksesshistorier, gode oppskrifter, og solid medisinsk funderte råd og metoder fra leger som har lang erfaring med å behandle både overvekt, diabetes og pcos, kan jeg anbefale www.dietdoctor.com.

Anonymkode: bf901...ed8

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har gått ned 53 kg, på ca 6 år. Det tok litt tid før jeg fant en metode som virket for meg, men føler jeg har funnet nøkkelen nå. Har som deg alltid vært overvektig, fra jeg var barn. Jeg klarer nå å holde vekten, men jeg er nøye og har mentalt omvendt meg fra tidligere vaner. 
 

Min historie; jeg var 128 kg på det tyngste, fordelt på 172 cm. Jeg begynte slankeprosessen med økt aktivitet, gikk en lengre tur (1 time) i raskt tempo hver dag. Gikk ned 13 kg på dette. Deretter begynte jeg på smartkarbo (litt liberal lavkarbo), og fortsatte turgåing- 10 kg mindre på 8 mnd. Deretter begynte jeg for alvor med lavkarbo, da raste kg av- 8 kg de første tre ukene. Så stabiliserte seg litt- men gikk ned 26 kg totalt det året. Da begynte jeg å trene. Kondisjon (lett først) og så styrke. Da gikk jeg ned de resterende kg til jeg nå veier 75. Har også økt muskelmassen mye. Skal fortsatt ned til 68, men det går tregere nå- når man har mindre å ta av. Jeg stresser ikke med de siste kg, men spiser bra (lavkarbo) og trener annenhver dag. Har funnet trening jeg synes er gøy, og lavkalori/lavkarbo mat som jeg liker.

Anonymkode: e11ac...9ce

[AnonymBruker]

Gikk selv ned 50 kg på 1,5 år i 2014 holdt vekten siden. Var perioder etter vektnedgangen at kroppen higet etter mat, men klarte å motstå Så absolutt mer jobb med å holde vekta. Jeg brukte 5:2 metoden og trente 2-3 ganger i uka. Trener ikke akkurat nå og ikke gjort det på en stund av ulike grunner, men holder vekta enda uansett

Anonymkode: 6b947...0e0

[AnonymBruker]

Glem alt som heter slankekur.

Spis vanllg mat i riktig dose.

Så enkelt er det, glem alt som heter KOS!!!!!!

Maten er kosen din!

Anonymkode: 11b01...541

[AnonymBruker]

Send en pm til @SPOCA og be om gode råd. Jeg vet at hun har gått ned mange kilo.

Jeg gikk ned 40 kilo på 10 måneder med (forholdsvis) streng diett og periodisk faste. I tillegg begynte jeg å bevege meg mer. For meg fungerte det og jeg har holdt vekten i et halvt år nå, noe som aldri har skjedd før. Jeg koser meg i helgene, men ukedagene er ganske "kjedelige", det vil si at jeg ikke har noen utskeielser da, men holder meg til lunsj og middag pluss et par frukter i løpet av spisevinduet mitt.

Det er mulig å gå ned mange kilo og det er utrolig vanskelig å holde vekten, derfor tror jeg det er viktig å finne den metoden som passer for akkurat deg.

Lykke til.

Anonymkode: 5efee...bb4

[Gjest NixonFan]

Så kjekt at du har tatt et valg om å forbedre helsen din. I prinsippet er det "enkelt" å gå ned i vekt. Det handler om kalorier inn/ut. I praksis er det vanskeligere. Jeg vil anbefale noe som heter intuitiv spising. Det finnes mange bøker om det, og mye å finne på nettet. Du kan google intuitive eating, hvis du er stødig i engelsk. Det brukes både for å oppnå vektkontroll, og som et verktøy for tilfriskning fra bulimi, overspisingslidelse og anoreksi. I korte trekk handler det om å spise når man er sulten, og slutte når man blir mett. Tanken er at alle matvarer er lov, men at man skal lære å kjenne etter hva man egentlig har lyst på og hva kroppen egentlig trenger. Det kan ta tid å lære, men det er veldig nyttig for å få et godt forhold til mat livet ut. 

Det kan jo også være en god idé å snakke med fastlegen din. Kanskje hen har noen gode råd!

Ønsker deg masse lykke til!

[SPOCA]

Så hyggelig å bli nevnt av AB over her. Siden jeg ble nevnt, får jeg nesten svare. Og ja, bare å sende meg pm om ønskelig. 

Jeg veide på det meste 166 kg, og har gått ned over 80 kg.

Jeg har gjort en livsendring, rett og slett (jeg skriver livsendring, for det er ikke bare livsstilen som er endret, men hele livet). Jeg spurte meg selv hvorfor ting har blitt som det har blitt. Var jeg lykkelig? Jeg kom frem til at jeg hadde det vondt, og spurte meg så hva jeg kunne gjøre for å få det godt igjen. Det ble starten på en langvarig prosess som jeg holder på med ennå (jeg har holdt på i over 5 år). Resultatet var at jeg gikk fra min voldelige eksmann, flyttet tilbake til hjembyen (jeg bodde på den tiden på andre siden av landet uten venner og familie), fikk meg ny fulltidsjobb, fullførte studiene, fikk meg ny samboer, kjøpte ny leilighet. Ja, hele livet ble røsket opp med roten. Jeg tror at man aldri kan få en langvarig vektnedgang om man ikke tar tak i problemet/ene som forårsaker vektøkning i utgangspunktet. Det ble selvterapi, rett og slett.  

Når det var gjort satte jeg meg mål som er så lavterskel at jeg klarer å fullføre dem selv når jeg sliten etter jobb, eller sånn som i dag: en søndag hvor jeg helst ikke vil lese til min forestående eksamen og bare vil ligge på sofaen og slappe av. Jeg ville heller ikke nekte meg noe som helst: jeg ville få slutt på dårlig samvittighet. Det er ingenting som lenger heter dårlig samvittighet. Hvis jeg har lyst på sjokolade, så spiser jeg sjokolade. For en befrielse!

Mine mål er enkle, men de er basert på hva jeg liker. Jeg elsker lister og orden, så det å telle kalorier er min greie. Jeg elsker å kunne sammenligne kaloriforbruket i dag mot forbruket i fjor. Så jeg teller kalorier. Jeg har ikke et lavt mål, jeg lar Fitbit'en regne ut, men ligger på mellom 1000-500 kalorier i minus i ukedagene, og 250 kalorier i helgen. Jeg forbrenner ca 3000 kalorier på en dag, så jeg har ganske mye å gå på. Og jeg spiser sjokolade, eller hva det nå måtte være, men jeg begrenser meg. Jeg nekter meg dog ingenting. Det var da jeg løsrev meg fra idéen om "fymat" og det å skape dårlig samvittighet at jeg klarte å gå ned mye i vekt. Og jo, jeg har vært lavkarber før. Det fungerte en periode, problemet for min del er at man nekter seg ting som jeg elsker. Jeg elsker nemlig sjokolade, potetgull, potetgull, brød, pasta og alt annet som er fy-fy.

Det andre målet er å gå 10 000 skritt daglig. Men ofte går jeg over, i dag har jeg akkurat bikket 10 000, og kommer til å bare sitte resten av kvelden. Målet er nådd. Jeg stresser ikke med trening, jeg trener kun når jeg har ork og får plutselig lyst. Men gåing, det er min greie. Jeg har ikke bil, så målet er veldig enkelt å oppnå (unntak er søndager, men da blir det bare å gå noen ekstra runder i heimen mens jeg rydder vekk klesvasken). 

For meg har det vært viktig å gjøre det enkelt. Ikke store lovnader om å gå ned masse på ett år, løpe maraton og bli topptrent. Fungerer ikke for meg. Det går gradvis. Det som ikke passet i fjor, passer i år. Jeg går ned 1-2 klesstørrelser i året. Det lever jeg fint med.  

Uansett. Du må finne noe som passer for deg, som du trives med. Å tvinge seg til noe over lengre perioder kan gjøre langvarig vektnedgang vanskelig. Jeg har holdt på med dette i 6 år, og jeg hadde aldri klart det om jeg hele tiden skulle nektet meg ting. Men det er meg. Hva som fungerer for deg må du finne ut selv.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle, og for et utfyllende svar @SPOCA

 

Anonymkode: 915de...ff9

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned fra 130 kg til 83 på halvannet år med lavkarbo strikt og 16:8 faste hvor jeg ikke spiser mellom kl 20-12 . Fasten funket raskest. 

Anonymkode: bd00d...374

[Gjest NixonFan]

16 timer siden, SPOCA skrev:

Så hyggelig å bli nevnt av AB over her. Siden jeg ble nevnt, får jeg nesten svare. Og ja, bare å sende meg pm om ønskelig. 

Jeg veide på det meste 166 kg, og har gått ned over 80 kg.

Jeg har gjort en livsendring, rett og slett (jeg skriver livsendring, for det er ikke bare livsstilen som er endret, men hele livet). Jeg spurte meg selv hvorfor ting har blitt som det har blitt. Var jeg lykkelig? Jeg kom frem til at jeg hadde det vondt, og spurte meg så hva jeg kunne gjøre for å få det godt igjen. Det ble starten på en langvarig prosess som jeg holder på med ennå (jeg har holdt på i over 5 år). Resultatet var at jeg gikk fra min voldelige eksmann, flyttet tilbake til hjembyen (jeg bodde på den tiden på andre siden av landet uten venner og familie), fikk meg ny fulltidsjobb, fullførte studiene, fikk meg ny samboer, kjøpte ny leilighet. Ja, hele livet ble røsket opp med roten. Jeg tror at man aldri kan få en langvarig vektnedgang om man ikke tar tak i problemet/ene som forårsaker vektøkning i utgangspunktet. Det ble selvterapi, rett og slett.  

Når det var gjort satte jeg meg mål som er så lavterskel at jeg klarer å fullføre dem selv når jeg sliten etter jobb, eller sånn som i dag: en søndag hvor jeg helst ikke vil lese til min forestående eksamen og bare vil ligge på sofaen og slappe av. Jeg ville heller ikke nekte meg noe som helst: jeg ville få slutt på dårlig samvittighet. Det er ingenting som lenger heter dårlig samvittighet. Hvis jeg har lyst på sjokolade, så spiser jeg sjokolade. For en befrielse!

Mine mål er enkle, men de er basert på hva jeg liker. Jeg elsker lister og orden, så det å telle kalorier er min greie. Jeg elsker å kunne sammenligne kaloriforbruket i dag mot forbruket i fjor. Så jeg teller kalorier. Jeg har ikke et lavt mål, jeg lar Fitbit'en regne ut, men ligger på mellom 1000-500 kalorier i minus i ukedagene, og 250 kalorier i helgen. Jeg forbrenner ca 3000 kalorier på en dag, så jeg har ganske mye å gå på. Og jeg spiser sjokolade, eller hva det nå måtte være, men jeg begrenser meg. Jeg nekter meg dog ingenting. Det var da jeg løsrev meg fra idéen om "fymat" og det å skape dårlig samvittighet at jeg klarte å gå ned mye i vekt. Og jo, jeg har vært lavkarber før. Det fungerte en periode, problemet for min del er at man nekter seg ting som jeg elsker. Jeg elsker nemlig sjokolade, potetgull, potetgull, brød, pasta og alt annet som er fy-fy.

Det andre målet er å gå 10 000 skritt daglig. Men ofte går jeg over, i dag har jeg akkurat bikket 10 000, og kommer til å bare sitte resten av kvelden. Målet er nådd. Jeg stresser ikke med trening, jeg trener kun når jeg har ork og får plutselig lyst. Men gåing, det er min greie. Jeg har ikke bil, så målet er veldig enkelt å oppnå (unntak er søndager, men da blir det bare å gå noen ekstra runder i heimen mens jeg rydder vekk klesvasken). 

For meg har det vært viktig å gjøre det enkelt. Ikke store lovnader om å gå ned masse på ett år, løpe maraton og bli topptrent. Fungerer ikke for meg. Det går gradvis. Det som ikke passet i fjor, passer i år. Jeg går ned 1-2 klesstørrelser i året. Det lever jeg fint med.  

Uansett. Du må finne noe som passer for deg, som du trives med. Å tvinge seg til noe over lengre perioder kan gjøre langvarig vektnedgang vanskelig. Jeg har holdt på med dette i 6 år, og jeg hadde aldri klart det om jeg hele tiden skulle nektet meg ting. Men det er meg. Hva som fungerer for deg må du finne ut selv.

Det synes jeg høres ut som en fin måte å gå ned i vekt på, og normalisere forholdet sitt til mat. Godt jobbet! 

[Inwe]

Brukte 3 år på rundt 60 kg, har nå holdt vekta (+\- rundt 5 kg, nå på plussiden #koronakilo) i 6 år. Begynte på 126 kg (som jeg vet), veier i dag mellom 65-70 kg ish fordelt på mine 175 cm. 
 

Jeg er enig med @SPOCA, du må endre livet ditt. Lever du som før og bare kjører en slankekur vil du ha større sjanse for å havne tilbake igjen når «kuren» er over. 
 

Min reise startet med at jeg sluttet å røyke og brukte pengene til å melde meg inn i sats. Hadde ei venninne som holdt på med styrketrening på den tiden og ble med henne. Spiste noe sunnere i tillegg, men ellers var livet som før. Et år etterpå hadde jeg omtrent ikke gått ned noe, men formen var noe bedre iallefall. Jeg oppdaget at styrketrening var min greie, så jeg begynte å lete rundt på nett etter info så jeg kunne trene mer på egenhånd. Da fant jeg Silje Marielas og hennes treningsprogrammer med kostholdsplan. Begynte det nye året kjør, slo opp med samboeren, skaffet ny leilighet og alt. Livet ble snudd på hodet, noe som gjorde trening og kost enda lettere. Så jeg trente styrke 4 ganger i uken, fulgte kostholdsprogram og telte kalorier. Isteden for å ha en dag i uka med utskeielser som mange har valgte jeg å følge kostholdsplanen alle dager i uken, men dro gjerne ut å spiste eller drakk en øl med venner uten å bry meg om kalorier. På den måten «skeiet» jeg ut 3 ganger noen uker, noen uker 1 gang og andre ganger gikk det flere uker uten. Det funket for meg, følte ikke at jeg nektet meg noe og gikk ikke glipp av noe. For andre igjen kan den sjokoladen lørdag kveld være viktigere. Man må finne ut hva man kan kutte ut og hva man vil beholde selv. 
 

I dag er trening en stor del av hverdagen min. Jeg teller ikke kalorier lenger, tenker faktisk ikke så mye på hva jeg spiser bortsett fra at jeg har gått over til et vegansk kosthold og lager alt fra bunn. Fått ny samboer som også er opptatt av trening og kost så det gjør alt lettere. 

Med andre ord, det er fult mulig, men det krever at du setter livet ditt på hodet (du behøver ikke dumpe kjæresten altså, det er andre grunner til at jeg gjorde det). Er ikke enig i at det er vanskelig å holde vekten, men det gjelder kanskje mer de som går tilbake til det samme livet som før igjen, da sier det seg selv at man går opp igjen.