betenkt

[Gjest .....]

Har søkt på høyere utdanning i år, men kjenner stadig at tvilen kommer innom en tur.

Hadde rimelig minimal selvtillit som barn og ungdom, noe som gjorde at jeg fremdeles ikke våger å ta sjangser av redsel for å mislykkes. Liker ikke å være i sentrum av en folkemengde, så jeg blir nok kanskje oppfattet som rimelig kald og avvisende av enkelte som ikke kjenner meg. Liker heller ikke så spesielt godt å gå på byen, feste osv. og jeg ser at enkelte har litt tungt for å svelge at jeg ikke har samme interesser som dem når det gjelder slikt.

Blir det mer enn to-tre stykker sammen så blir det som oftest til at jeg blir sittende å høre på i stedet for å snakke så mye.

Har ikke hatt noen problemer med å omgås folk i jobbsituasjoner, og jeg har jobbet i flere serviceyrker, men der kommer og går folk hele tiden så jeg slipper og forholde meg til dem på det personlige plan. Kan ofte føle meg "uvel" bare jeg passerer en folkemengde på gata.(innbiller meg at jeg blir ledd av osv). Vet innerst inne at dette er rimelige banale tanker, men alikevel...

Har tidligere gått på skole ganske langt hjemmefra, men dette var en liten skole med folk i alle aldre og med alle interesser, så jeg trivdes godt. Det er altså et valg jeg ikke angrer på i dag. Jeg er klar over at det sannsynligvis er frykten for det ukjente som er verst, og jeg kan vel ikke være den enste kommende studenten som kjenner det slik?

[Gjest Også betenkt]

Du er ikke den eneste. Kanskje vi treffes?

[Gjest ......]

Og betenker oss litt i lag..... :-)

[Dagoberta]

Jeg har oppdaget at det er lurt å rett og slett gå bort og prate med folk, selv om det slett ikke føles naturlig. Det funker bra å ta kontakt med de andre som også er alene de første dagene på skolen/universitetet, de blir ofte glade for å treffe andre som heller ikke kjenner så mange, for de fleste føler seg litt bortkommen på nye plasser

Lykke til, du finner sikkert nye venner under studiene