Naboer som er litt for inkluderende

[AnonymBruker]

Vi bor i rekkehus, og to hus bortenfor bor noen bekjente av oss. De flyttet inn for to år siden, og har jevnlig tatt kontakt og invitert oss med på ting. Det har periodevis vært gjensidig. Egentlig ønsker vi et vennskap med dem, men livene våres matcher ikke helt om dagen. De har en herlig fireåring som er tilsynelatende enkel å ha med å gjøre. Sover hver natt, legger seg selv, osv. Vi derimot, har en gærn toåring, og tvillinger på 7mnd. Vi er utslitt! 

Flere ganger i uken inviterer de på tur med barna, treningstur uten barn på kveldstid, osv. Som egentlig er kjempekoselig. Jeg syns det er vanskelig å svare dem uten å fremstå som en sutrete kjedelig småbarnsmor. Om noen år er vi sikkert med på mye rart, men nå koster det mer enn det smaker at én voksen er borte flere timer på kveldstid, eller at vi er med på tur midt på dagen og ødelegger det lille vi har av rutiner på ungene. Vi har tre barn som hater søvn. Vi vet også at de lenge har forsøkt å få flere barn, og da er det så vanskelig å dra sliten-kortet syns jeg. Eller noe som helst som innebærer småbarnslivet. Hvordan avslå på en fin måte uten å ødelegge for fremtidig sosialisering? Nå svarer vi ofte nei når de spør, og jeg vil ikke at de skal tro det er fordi vi ikke har lyst. Vi prøver også å invitere dem når det er tid til det, men det blir ikke så ofte dessverre.

Anonymkode: 677d3...29b

[AnonymBruker]

Du må jo bare sifra, at du er sliten å ikke orker å omgås flere ganger i uken.

Ikke vær feig, stå opp for deg selv. Lær deg å sifra, dette vinner du mye på.

Anonymkode: 2b924...340

[AnonymBruker]

Du har lov til å være sliten selv om de prøver å få barn!

Som ufrivillig barnløs er det værste jeg vet når jeg oppdager at venner lar vær å snakke med meg om ting fordi de tror det er vanskelig for meg.Jeg skjønner jo at sånt er godt ment, men det som skjer, er at en del av fortroligheten forsvinner, jeg merker at det er "noe" men bruker lang tid på å sete fingeren på hva det er, og det går gjerne en stund før jeg skjønner hva som er problemet. Det at venner føler de ikke kan snakke med meg om livet sitt, er mye mer sårende enn om de forteller at de er slitne fordi ungene sto å hoppet i senga deres kl. fem om morgenen. Ja, jeg ønsker meg barn, men det betyr ikke at jeg ikke forstår at man blir sliten av lite søvn! Desuten synes jeg det er kjekt å høre om ungene til vennene mine, det er unger jeg er glad i, som er en del av livet mitt. Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde opplevd dette som anderldes dersom jeg hadde hatt et barn og ikke kunne få barn nummer to.

Anonymkode: bae8c...2c0

[AnonymBruker]

 Hvis de har en medgjørlig fireåring og dere har en toåring og tvillinger på 7 måneder som sover lite, så har dere jo hendene fulle 10 ganger mer enn naboene.  Fortell henne at det er  slitsomme tider nå og at dere ikke har muligheten til å komme fra. Det må de jo forstå, og hvis de ikke forstår det så må de respektere det. 

Mvh

Sliten kolikkbarnsmor,  som har venner med barn som sover 12 timer hver natt.. 

Anonymkode: 77949...66a

[Missy77]

Bare si sannheten, det må de tåle. Jeg forstår dere godt. Dere er i en boble nå hvor barna er hovedpersonene i livet deres. Forstår faktisk ikke hvordan dere skulle orket å gjøre ting utenom... Deres tid kommer, når barna blir eldre. 😉 

[AnonymBruker]

Du må være positivt negativ 😉 "Så hyggelig, det høres utrolig morsomt ut. Dessverre sover ungene dårlig for tiden, men jeg ekal gjerne bli med deg når dette går bedre".

Anonymkode: 53e22...671