AnonymBruker Skrevet 9. april 2020 #1 Skrevet 9. april 2020 Som tittelen sier, er det bedre å ha ingen venner og å være ensom døgnet rundt uten noe venner eller familie eller å ha én falsk venn som egentlig ikke vil meg godt? Står i et valg nå.. har ingen andre og har ingen familie rundt meg.Jeg er redd for å være helt alene, ingen å sende melding til, ingen meldinger å våkne opp til og ingen å finne på ting med. Det er så kjedelig å bare sitte hjemme og ikke ha noen. Flaut er det også, den loneren som aldri blir sett ute med folk.. så jeg har takket meg til alt og tillatt alt de siste årene dessverre. Men det går utover psyken det også. Er 21 år bare, har ikke venner pga kronisk sykdom, de forlot meg. Burde jeg bare godta alt men samtidig ikke være for nære slik at jeg ikke blir ødelagt? Anonymkode: b2166...e03
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 9. april 2020 #2 Skrevet 9. april 2020 Da, er det bedre å ha ingen venner. For meg er det slik, men det trenger jo ikke være slik for deg. Du må finne ut selv hva som er best for deg.
AnonymBruker Skrevet 9. april 2020 #3 Skrevet 9. april 2020 Man skal ikke undervurdere verdien av sosialisering. Nå vet jeg ikke hva "falske" venner innebærer. Jeg synes ikke at du skal tillate deg selv å bli behandlet dårlig. Da er det bedre å ikke ha de i livet ditt. Samtidig er det ikke slik at man må være veldig nære eller ha så mye til felles med alle vennene sine. Man kan fint tilpasse seg av og til for å få sosial omgang. Vil du utdype hva du mener med falske venner? Jeg synes det er leit at du er i den situasjonen som du er i, men det vil ikke si at det ikke kan snu. Du kan finne venner flere steder, og for å starte veldig lett kan du få deg noen nettvenner. Jeg har noen nettvenner som jeg snakker med nesten hver dag, selv da jeg var veldig langt nede psykisk og ikke klarte å gå ut. Anonymkode: 19735...c0d 2
Atomlynet Skrevet 9. april 2020 #4 Skrevet 9. april 2020 Bedre å være alene enn i dårlig selskap. Å av og til oppsøke en dårlig venn kan være gøy det hvis man behandler dem dårligere enn de behandler en selv.
AnonymBruker Skrevet 9. april 2020 #6 Skrevet 9. april 2020 Jeg beholdt en slik venn siden jeg ikke hadde noen andre. Det å være sosial gjør mye for psyken, men jeg fant etter hvert ut at jeg ikke orket mer. Hun var ikke så hyggelig alltid og følte meg til tider utnyttet. Så nå har jeg ingen venner og regner ikke med at jeg klarer å få noen i nærmeste framtid heller. Anonymkode: 15e96...f9f 2
AnonymBruker Skrevet 9. april 2020 #7 Skrevet 9. april 2020 Jeg foretrekker å være alene, enn ensom sammen med andre. Du kan med tiden kan finne det andre arenaer hvor du treffer folk. Jeg er mest ‘sosial’ via nett. Kanskje du klarer å litt turer inn i mellom? Du sier lite hva sykdommen fører til for din del og hvilke begrensninger det blir. Denne koronatiden har ikke medført endringer for meg personlig, annet at barnet også er hjemme 😊 Jeg er også kronisk syk med daglige smerter. Anonymkode: 3efbb...5a7
AnonymBruker Skrevet 9. april 2020 #8 Skrevet 9. april 2020 Hva med å ta et oppgjør med denne falske vennen? Si hvordan du føler det, og legg alle kort på bordet. Da får vedkommende velge mellom å behandle deg bra, eller at dere dropper å være sammen. Ikke bra å bli tråkket ned, men heller ikke bra å være helt alene. Anonymkode: f2947...232
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå