Er det noen her som har vært/er smitta av corona?

[AnonymBruker]

Isåfall hvordan var det? 
hører folk ønsker seg corona for å bli ferdig med det, hva tenker dere som har vært syke om denne tankegangen? 
 

Anonymkode: f385c...eaf

[SPOCA]

Ja. Og de som ønsker seg det, vel, jeg ønsker ikke min verste fiende det jeg har gått gjennom, men samtidig er sykdomsforløpene svært forskjellige fra person til person. Noen blir mildt rammet, andre hardt rammet. Jeg har vært noe midt i mellom vil jeg si. 

Det jeg har opplevd som vanskelig er at det går i bølgedaler: fem dager med milde symptomer, fire dager sengeliggende, to dager pigg og "i form" (jeg skriver "i form", fordi jeg mener at man da kanskje klarer å bevege seg litt og ikke ha alle symptomene like sterkt), deretter fire dager med dårlig form og deretter grei form i et par dager før det er på'n igjen.

Kroppen blir så sliten, så sliten. Helt utmattet. Jeg sover mye, jeg kan fort sove 14 timer i strekk. Da jeg kom hjem fra sykehuset var jeg utslitt etter å ha gått opp trappene til leiligheten, og lå utstrakt i to dager etterpå. Det er et forferdelig strev, all energi slått ut av en.

For meg begynte det med lette febersymptomer, hoste osv, disse lette forkjølelsesymptomene. Så, plutselig, fikk kjempehøy feber og jeg svimte av. Jeg lå der med nesten 40 i feber og var så dårlig, og jeg så det ikke komme. Så kom tungpusten for fullt. Og alle disse andre symptomene man leser om. Siden da så har jeg hatt disse bølgedalene. Akkurat nå har jeg lettere feber, den blir nå mer eller mindre borte på dagtid, før den kommer tilbake om kvelden og jeg våkner stort sett med feber. Hosten er heldigvis borte nå, det er ihvertfall noe å glede seg over. Men jeg får hodepine nå og da, det kommer og går. Får det ofte i forbindelse med feberen. Tungpusten er egentlig verst, for den er der hele tiden. Jeg har astma (riktignok mild astma), så det gjør det selvfølgelig mer strevsomt, om jeg kan si det slik. I helgen som var følte jeg at jeg skulle kveles, som et lodd på brystet, og det er bakgrunnen for innleggelsen. Heldigvis gikk det bra, og etter noen dager var jeg hjemme igjen.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg kan forstå at man ønsker å bli ferdig med det, men samtidig er det såpass kjipt dette her, at jeg ville ikke ønsket det selv. Jeg er nå inne i tredje uka med sykemelding, og jeg har aldri vært så dårlig som nå, verken før eller siden. 

Endret 8. april 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SPOCA skrev:

Ja. Og de som ønsker seg det, vel, jeg ønsker ikke min verste fiende det jeg har gått gjennom, men samtidig er sykdomsforløpene svært forskjellige fra person til person. Noen blir mildt rammet, andre hardt rammet. Jeg har vært noe midt i mellom vil jeg si. 

Det jeg har opplevd som vanskelig er at det går i bølgedaler: fem dager med milde symptomer, fire dager sengeliggende, to dager pigg og "i form" (jeg skriver "i form", fordi jeg mener at man da kanskje klarer å bevege seg litt og ikke ha alle symptomene like sterkt), deretter fire dager med dårlig form og deretter grei form i et par dager før det er på'n igjen.

Kroppen blir så sliten, så sliten. Helt utmattet. Jeg sover mye, jeg kan fort sove 14 timer i strekk. Da jeg kom hjem fra sykehuset var jeg utslitt etter å ha gått opp trappene til leiligheten, og lå utstrakt i to dager etterpå. Det er et forferdelig strev, all energi slått ut av en.

For meg begynte det med lette febersymptomer, hoste osv, disse lette forkjølelsesymptomene. Så, plutselig, fikk kjempehøy feber og jeg svimte av. Jeg lå der med nesten 40 i feber og var så dårlig, og jeg så det ikke komme. Så kom tungpusten for fullt. Og alle disse andre symptomene man leser om. Siden da så har jeg hatt disse bølgedalene. Akkurat nå har jeg lettere feber, den blir nå mer eller mindre borte på dagtid, før den kommer tilbake om kvelden og jeg våkner stort sett med feber. Hosten er heldigvis borte nå, det er ihvertfall noe å glede seg over. Men jeg får hodepine nå og da, det kommer og går. Får det ofte i forbindelse med feberen. Tungpusten er egentlig verst, for den er der hele tiden. Jeg har astma (riktignok mild astma), så det gjør det selvfølgelig mer strevsomt, om jeg kan si det slik. I helgen som var følte jeg at jeg skulle kveles, som et lodd på brystet, og det er bakgrunnen for innleggelsen. Heldigvis gikk det bra, og etter noen dager var jeg hjemme igjen.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg kan forstå at man ønsker å bli ferdig med det, men samtidig er det såpass kjipt dette her, at jeg ville ikke ønsket det selv. Jeg er nå inne i tredje uka med sykemelding, og jeg har aldri vært så dårlig som nå, verken før eller siden. 

Uff! Det var ille å lese! Men så godt du er på bedringensvei ❤️ 

Jeg er redd for at mange tar for lett på det her, at de tenker at det kun er en forkjølelse og at det er bedre å få det å bli ferdig med det. Men jeg tror ikke de klarer å se konsekvensen av det? Hva hvis hele familien blir smitta så og si på likt og alle blir kjempe syke. Hvem besøker og trøster barna på sykehus? Hvem er der for barna i isolasjon. Hva når man kommer hjem fra sykehuset og er litt bedre, men ikke nok til å ta vare på barna. 
 

 

Anonymkode: f385c...eaf

[AnonymBruker]

Nei, men en kollega hadde det. Beskrev det som at han var litt slapp et par dager. Har ingen symptomer nå. 

Anonymkode: 4a65f...baf

[Example]

Ja. For min del fikk det bra, men en merkelig sykdom. Ble veldig syk i en ukes tid, før symptomene forsvant. Så gikk det noen dager før de kom tilbake, på en litt annen måte. Den siste runden var verst, siden jeg hadde en hoste som gjorde vanskelig å puste. Kom spesielt på kvelden. Føltes som at lungene og halsen var innsiden av en støvsugerpose, hvor hvert host bare fikk støvet til å sirkulere rundt. Litt småsktemmende. 

Så var det plutselig over. Vært frisk i to uker ca. 

Jeg er i 20-årene, og uten underliggende sykdommer. Det var på nippet at samboeren min ringte ambulansen på et punkt, men det gikk over dagen etter. En brå avslutning på det hele. 

Skal sies at aldri har blitt testet, så jeg antar. Legen mente det var meget sannsynlig, men ble aldri verdighet en test. Delte hotellrom med en bekreftet smittet person helgen før symptomene kom, og var på utenlandsreise et sted hvor de den gang mente det var trygt (ikke Italia, ikke Østerrike), men som har hatt store utbrudd senere. 

Jeg vil ikke anbefale folk å bli smittet med vilje. På ingen måte. 

[SPOCA]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uff! Det var ille å lese! Men så godt du er på bedringensvei ❤️ 

Jeg er redd for at mange tar for lett på det her, at de tenker at det kun er en forkjølelse og at det er bedre å få det å bli ferdig med det. Men jeg tror ikke de klarer å se konsekvensen av det? Hva hvis hele familien blir smitta så og si på likt og alle blir kjempe syke. Hvem besøker og trøster barna på sykehus? Hvem er der for barna i isolasjon. Hva når man kommer hjem fra sykehuset og er litt bedre, men ikke nok til å ta vare på barna. 
 

 

Anonymkode: f385c...eaf

Takk!

Ja, nei, du har rett. Man blir jo veldig ensom i dette. Heldigvis har jeg min samboer med meg (han hadde mildt forløp, syk i to uker, men merket ikke så mye til det), og han passer godt på meg, men jeg var jo alene på sykehuset, og jeg har jo ikke vært utenfor døren siden 13. mars (hadde hjemmekontor 1 uke før symptomene virkelig kom for meg også), og det føles veldig rart. 

Selv jeg, introvert som jeg er, som elsker alenetid, synes dette er ganske kjipt (ikke nødvendigvis å være helt innestengt, men følelsen av å ikke kunne bevege seg ut eller treffe de jeg er glad i når jeg har lyst til det). Og jeg kan jo bare tenke meg hvor vanskelig det er for mennesker som er mer sårbare enn meg, slik som barn eller eldre mennesker. 

Så må jeg bare si det at helsepersonellet gjør en fantastisk jobb, og de tar vare så godt de kan, men det er jo ikke det samme som å ha dem man er glad i rundt seg. Jeg vet ærlig talt ikke hva de gjør med barna, men det må være fryktelig å oppleve å være alene. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er redd for at mange tar for lett på det her, at de tenker at det kun er en forkjølelse og at det er bedre å få det å bli ferdig med det. Men jeg tror ikke de klarer å se konsekvensen av det? Hva hvis hele familien blir smitta så og si på likt og alle blir kjempe syke. Hvem besøker og trøster barna på sykehus? Hvem er der for barna i isolasjon. Hva når man kommer hjem fra sykehuset og er litt bedre, men ikke nok til å ta vare på barna. 

Smitta vil nok de fleste bli uansett. Jeg som er frisk bør ta en for laget og få det, bedre det enn at en 80-åring blir smitta.

Kjenner 2 som har fått det, på skiferie i alpene. Milde symptomer, som en litt mild influensa tror jeg.

Anonymkode: 5cfe3...006

[blasfeminist]

13 minutter siden, SPOCA said:

--

Huff, det hørtes helt jævlig ut. Tok det lang tid før du ble testet positiv og ble innlagt på sykehuset? Vil du si (omtrent) hvor gammel du er, og om du har noen underliggende sykdommer som er relevante i tillegg til astmaen?

God bedring iallefall. Håper det går kjapt i riktig retning!

[HalldirV2]

God bedring, folkens. Vi heier på dere 😊👏

[AnonymBruker]

Nytter ikke å tro at du er «ferdig med det» dersom du har hatt det. Var nettopp på nyhetene at siste funn nå tyder på at det ikke oppnås immunitet etter sykdommen😣

Anonymkode: d3c1f...d59

[blasfeminist]

Får håpe det blir enklere å teste seg etter hvert. Jeg vet at flere er "sikre" på at de har(/hatt) sykdommen uten at de har testa seg. Om det viser seg at noen av dem tar feil kan det få stygge følger, dersom de tenker at de er blitt immune (selv om det, som nevnt over, er usikkert).

[SPOCA]

12 minutter siden, blasfeminist skrev:

Huff, det hørtes helt jævlig ut. Tok det lang tid før du ble testet positiv og ble innlagt på sykehuset? Vil du si (omtrent) hvor gammel du er, og om du har noen underliggende sykdommer som er relevante i tillegg til astmaen?

God bedring iallefall. Håper det går kjapt i riktig retning!

Nesten 2 uker. om jeg har regnet riktig (hodet er litt bomull). 

Begynnelsen av 30-årene, har ingen andre underliggende sykdommer. Eller, jeg er stengt tatt overvektig, men ikke sterkt overvektig (så det var ikke noe de regnet med da jeg var på sykehuset), og jeg har vært i god form de siste tre år (altså ikke diabetes, høyt blodtrykk eller lignende, gått ned over 80 kg de siste fem år osv). Jeg har følt meg generelt veldig frisk og fin de siste tre år, vil jeg si, lite syk. Aldri røyket, drikker ikke alkohol.

Og takk forresten.  

Endret 8. april 2020 av SPOCA

[Rullerusk]

14 minutter siden, Example said:

Ja. For min del fikk det bra, men en merkelig sykdom. Ble veldig syk i en ukes tid, før symptomene forsvant. Så gikk det noen dager før de kom tilbake, på en litt annen måte. Den siste runden var verst, siden jeg hadde en hoste som gjorde vanskelig å puste. Kom spesielt på kvelden. Føltes som at lungene og halsen var innsiden av en støvsugerpose, hvor hvert host bare fikk støvet til å sirkulere rundt. Litt småsktemmende. 

Så var det plutselig over. Vært frisk i to uker ca. 

Jeg er i 20-årene, og uten underliggende sykdommer. Det var på nippet at samboeren min ringte ambulansen på et punkt, men det gikk over dagen etter. En brå avslutning på det hele. 

Skal sies at aldri har blitt testet, så jeg antar. Legen mente det var meget sannsynlig, men ble aldri verdighet en test. Delte hotellrom med en bekreftet smittet person helgen før symptomene kom, og var på utenlandsreise et sted hvor de den gang mente det var trygt (ikke Italia, ikke Østerrike), men som har hatt store utbrudd senere. 

Jeg vil ikke anbefale folk å bli smittet med vilje. På ingen måte. 

Så du av alle ble syk. Du var jo så veldig pro flokkimmunitet her for 4-5 uker siden? 

Mener du det samme nå?

er bare nysgjerrig.

[blasfeminist]

1 minutt siden, SPOCA said:

Nesten 2 uker. om jeg har regnet riktig (hodet er litt bomull).

Regner med at du fikk testen fordi du var så syk at du trengte innleggelse, da.. Huff, det er lenge å vente i uvisshet med kraftige symptomer. Fra det jeg har forstått er forresten ikke overvekt et problem i seg selv, så lenge man ikke har noen av "følgeplagene", som du også skriver.

[XaoS]

Håper det er lov å svare selv om man ikke har vært syk selv. Men en god kompis ble syk etter skitur i Alpene tidlig i mars. Alle i reisefølget ble testet etter hjemkomst, og alle var positive. Kompisen min ble febersyk i en uke og slet med tungpust, den ene lå i koma og respirator i 2 uker, men er på bedringens vei nå. 2 av de hadde knapt symptomer. 

Syns det er interessant for alle hadde det samme utgangspunktet; sporty, friske mennesker i 40-årene. Men veldig varierende sykdomsbilde. 

[Example]

Akkurat nå, Rullerusk skrev:

Så du av alle ble syk. Du var jo så veldig pro flokkimmunitet her for 4-5 uker siden? 

Mener du det samme nå?

er bare nysgjerrig.

Ironisk, eller hva?

Ja. Flokkimunitet er fortsatt veien å gå, men gradvis. Vi må ha et land å komme tilbake til, så derfor må økonomiske hensyn også tas, og man kan ikke satse alt på en vaksine. Norge er så lite selvforsynt, at det vil være en utopi å tro at vi kan stoppe viruset fullstendig her til lands ved tiltak.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, XaoS skrev:

Håper det er lov å svare selv om man ikke har vært syk selv. Men en god kompis ble syk etter skitur i Alpene tidlig i mars. Alle i reisefølget ble testet etter hjemkomst, og alle var positive. Kompisen min ble febersyk i en uke og slet med tungpust, den ene lå i koma og respirator i 2 uker, men er på bedringens vei nå. 2 av de hadde knapt symptomer. 

Syns det er interessant for alle hadde det samme utgangspunktet; sporty, friske mennesker i 40-årene. Men veldig varierende sykdomsbilde. 

Ja, det er rart det der. Hvordan viruset oppfører seg så ulikt fra person til person. 

Anonymkode: 805e4...0a4

[AnonymBruker]

er det ikke sagt at de med sterkt immunforsvar kan bli hardere rammet, fordi kroppen jobber ekstra hardt? jeg har litt redusert ummunforsvar; lurer på hvordan det blir😬er begynt å bli dårlig l luftveiene av for mye sitting inne i tørt klima

Anonymkode: 5951c...609

[AnonymBruker]

Ja, først hadde jeg ikke så sterke symptomer. Litt hoste og temperatur og sykdomsfølelse, men gikk helt greit, så trodde jeg at jeg var frisk igjen før det plutselig ble ganske ille. Jeg var sengeliggende i noen dager. Ekstremt slapp, hoste, feber, mistet etter hvert helt smaks- og luktesans. 

Det var et par dager, så begynte jeg å bli tungpustet. Jeg kunne ikke spise uten i hige etter luft, men jeg følte jeg ikke kunne trekke pusten uten å få hosteanfall. Halsen og lungene føltes litt som om jeg hadde røyket noe veldig sterkt, selv om det ikke gjorde direkte vondt. Det var veldig skremmende, men det var bare så ille i én dag før det ble bedre. Etter det kunne jeg gå rundt og gjøre ting, men ble veldig fort sliten. Følte meg fin og begynte å skjære løk til middag, så måtte jeg bare legge meg i noen minutter. Fikk endelig tatt en dusj, og har helt utslitt etterpå. Lukt- og smakssansen kom tilbake etter rundt en uke.

Jeg er ellers frisk dame i 20-årene, ikke-røyker.

For meg var det verste det å ikke vite om man skulle bli verre eller bedre. Slik jeg var, var det jo utholdbart, men jeg var så utrolig redd for at kroppen min ikke skulle takle det, selv om all statistikken tilsier at jeg ville klare meg helt fint. 

Jeg fikk heller aldri tatt en offisiell test, men bor på et sted med veldig mye smitte, og legen mente det nesten helt sikkert var korona. Har aldri følt meg syk på den måten i hele mitt liv. Det var merkelig. Jeg har følt meg sykere med kraftig forkjølelse før, men det var redselen for å miste pusten som var helt fryktelig, og tanken på at det bare var min egen kropp som kunne kurere meg.

Anonymkode: 12fdc...9c8

[Example]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er det ikke sagt at de med sterkt immunforsvar kan bli hardere rammet, fordi kroppen jobber ekstra hardt? jeg har litt redusert ummunforsvar; lurer på hvordan det blir😬er begynt å bli dårlig l luftveiene av for mye sitting inne i tørt klima

Anonymkode: 5951c...609

Kan bare snakke for meg selv, men jeg er så si aldri syk til vanlig. I mitt yrkesaktive liv har jeg vært borte fra jobb fra jobb én dag før dette. Jeg har selvfølgelig vært syk utenom også, men gjerne i ferier og sånn. Så den teorien kjøper jeg absolutt. Min samboer, som er mye oftere syk, slapp unna med lettere symptomer.