Sliten av å være alene, trenger seriøse råd

[Gjest MrTeddy29]

Heisann, jeg er en 28 år gammel mann fra Bodø.

Jeg er kommet i en fase der jeg føler at jeg har lyst og gi opp totalt. Har hatt selvmordstanker konstant i over 5 år, og det har ikke blitt noe bedring de siste 2 årene som har vært.

Jeg har en EKSTREMT dårlig selvtilitt om meg selv, jeg er nesten tannløs pågrunn av en sykdom. Som gjør at jeg ikke tør og smile eller spise foran noen. Alt i alt så går jeg også gjennom en kjærlighetssorg, med den første kjæresten jeg hadde, varte ikke lenge, men lenge nok til at jeg ble utrolig glad i henne og gjorde alt jeg kunne for og beholde det, men det gikk dessverre ikke.

Jeg har så og si ingen venner, kanskje 2-3 stykker som aldri skriver til meg eller vil møte meg.  

Jeg ble mobbet fra jeg begynte på skolen til jeg var ferdig på videregående skole, pågrunn av dette så startet jeg og isolere meg hjemme foran pcen fra da jeg var 9 år (Da jeg fikk min første pc).  Det var liksom en reddning fra mobbingen, følte meg mere trygg i å være i en "annen verden" en og være i den ekte verden. 

Men og være ensom så lenge som jeg har vært, og alltid ønsket og få nye venner og kanskje klare og beholde et kjærlighets forhold hadde vært en drøm for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Vær dag så får jeg de verste tankene, prøver og legge meg og sove for og få de vekk ei stund, men ender opp og drømme om fortiden og ting blir liksom bare værre når jeg våkner. 

Jeg har prøvd og lagt meg inn nå nylig men pågrunn av corona-viruset som går, så var det ikke en mulighet.

Det er ikke så mange som vet om hvordan jeg har opplevd det gjennom min barndom og min tid som voksn. Faren min og familien min tar eg ikke alvorligt , dem sier egentlig bare "Slutt og tull, du er voksen"..Det er kanskje lett og si det til noen, men når man går gjennom en sykt kraftig deprisjon, er det ikke så lett og komme ut av.

Selv på snapchat har jeg kanskje 20-30 stykker, men de skriver aldri til meg, så jeg må alltid ta initiativet, og når jeg gjør det, så svarer dem ikke, 90% av tiden så er den bare "lest".

Jeg har prøvd så hardt i mange år og komme ut av denne deprisjonen, med hjelp av kognitiv terapi, pyskolog til ingen nytte. Hjelper kanskje der og da i en time eller 2, så er det tilbake til samme gamle rutine. Jeg orker snart ikke mere, jeg er så lei av livet mitt at jeg vil spy.

Håper på noen gode råd.

Stor klem ifra meg ❤️ 

[Missbehave]

Har ikke så mange gode råd til deg. Det er klart det er vanskelig å stå alene i alt. Nå åpner jo snart samfunnet igjen, og da bør du ta kontakt med legen igjen angående innleggelse. 

Har du forsøkt å kontakte Mental Helse på telefon, melding eller chat? Kirkens SOS har også samme tjenester. Kanskje det kan hjelpe litt akkurat i øyeblikket? 

Sørger du for å få nok søvn, mat og væske? Har du noe du liker å gjøre om dagene som får tiden til å gå? Bøker? Film? Serie? Spill? 

Har du prøvd medisiner før? 

Jeg har nylig kjøpt noen nye bøker, ser på gamle serier på nett og spiller spill på iPad. Kryssord og lignende. Kanskje å ta en tur ut kan hjelpe deg. Ta med noe godt å drikke, hør på musikk/podcast/lydbok. 

Håper du blir bedre igjen snart, depresjon føles og er nok til tider håpløst. Klem ❤️

[Kvalitet]

Du må i hvertfall gå til tannlegen å få ordnet tennene. Forstår godt at du ikke vil smile om du er nesten tannløs. Når du ikke smiler og isolerer deg pga dette har det selvsagt ytterligere ringvirkninger.,Sett deg mål som er viktige for deg. Lag delmål for å nå hovedmålet. Få hjelp til hvordan du kan lage delmål og hold fast på det. 

Du har en vond ballast med deg mtp på mobbing. Du sier du føler deg ensom. Hva må til for at du skal føle deg mindre ensom? Kan det være å være sosial en gang pr uke? Hvordan skal du klare det? Psykisk helse har åpne kafeer og treffpunktet, cafe, turgruppe, gatefotball (noen  kommuner). Kan det være aktuelt for deg å oppsøke slike arena? 

Det er hjelp å få uansett og uansett kan livet ditt bli bedre- mye bedre. Ønsker deg lykke til 😊😊

[AnonymBruker]

Som hun over skriver, du burde fikse tennene, det har mye å si for selvfølelsen. En ung slektning av meg fikk nye tenner av Nav til 90 000, og han hadde ikke mista tennene på grunn av sykdom, men på grunn av amfetaminmisbruk. 

Ellers vet jeg hvordan det er å være ensom. Og noen sier at det er lurt å være åpen om det, "be om hjelp", at noen ser deg. Men mitt råd er å ikke være åpen om det. For det vil forsterke ensomheten, og gjøre deg annerledes enn de ikke- ensomme, de som "hører til" fellesskapet, hvis du forstår hva jeg mener. For mennesker har et instinkt om at de vil tilhøre gruppen, for den er tryggest. Og er det noen som er "utstøtt" fra gruppen, så tenker folk instinktivt at da er det en grunn til det, det er noe feil med dem. Og da forsterkes isolasjonen. Og det gjør at selv om du kanskje får trøst og støtte av noen i starten, så vil det å være hjelpetrengende ikke gavne deg på sikt. For folk søker etter de ressurssterke. 

Lat som du er sosial og har det topp på sosiale medier- for selv om du ikke får respons, så ser faktisk folk det du poster. Prøv å skap deg en identitet på sosiale medier som du kan stå for, som er ressurssterk. Og ellers, drit i sosiale medier, for de har vel aldri gjort noen spesielt lykkelig. 

Og så vil jeg anbefale deg å gjøre ting du mestrer. Finn din greie, som du liker, og gjør at du glemmer deg selv og tankene dine. Finn en sosial hobby. Dersom du holder ut en periode med å møte mange mennesker du ikke møter igjen, så kan du kanskje på sikt klare å samle deg en liten flokk.

Angående selvmordstanker: Prøv å tenk rasjonelt om det du føler, "åja, her kommer den tanken om xxx igjen, here we go again, kanskje jeg skal bytte den ut med en annen tanke, eller følelse, feks følelsen av å ta en god varm dusj". Dette er krevende arbeide og det må du jobbe med på mikronivå, før det begynner å gå rutine i det og det setter seg i tankesporene dine slik at det går mer på automatikk. For med mindre du faktisk har tenkt å ta livet av deg, så gjør selvmordstanker bare at du føler deg dritt. Og når du bare er 28 år og sikkert har tenkt å leve i 70 år til, så er de tankene ikke hensiktsmessige å ha dersom du ønsker å ha en viss komfort her i livet. 

Ikke legg deg inn, det bidrar bare til å stigmatisere deg selv og tankene du gjør om deg selv som en som ikke klarer seg selv. Og om andre mennesker får vite at du har vært innlagt, så bidrar det til at de ser på deg med skepsis og fordommer, og det motvirker at de ønsker å etablere genuine ekte relasjoner med deg.

Og så er det sånn at damer vil ha en fyr som kan være deres bauta. Så du må være den trygge klippen som hun kan støtte seg til når hun har sin månedlige emosjonelle ubalanse. Vær interessert i henne og vis hvor solid du er som person, ikke minst hvor stødig far du kommer til å bli for hennes barn. Damer skygger hvis fyren de dater viser seg å være en som klager mye på emosjonell ustabilitet, det er forbeholdt damene.

Dette er stort sett de strategiene jeg bruker. Jeg er også utenfor, jeg er 40 år nå, og jeg kjemper fremdeles for å "komme inn". Føle tilknytning til noe, eller noen. Foreløpig ingen suksess for å si det sånn! Men jeg er fortsatt relativt ung og ihvertfall ikke dau, så enn så lenge er det bare å kjempe på.

Anonymkode: de8aa...29f

[AnonymBruker]

Kanskje 12 rules for life av Jordan Peterson er noe for deg. Jeg vurderer å lese den selv, bare for å få en oppstrammer. 

Anonymkode: de8aa...29f

[AnonymBruker]

Du er en av mange som sliter. Jeg føler med deg, for jeg har også slitt med depresjoner og vært utenfor og ensom i barndom og ungdom og vet hvor tungt og vondt det kan være. I min tid så hadde vi ikke internett, så jeg hadde ikke den "trøsten".  Idag så finnes det flere muligheter via venne grupper og singel grupper på internett som du kan prøve, eller tur grupper, og data grupper osv ?  Nå som jeg er blitt "eldre" så er livet blitt mye bedre. Så livet kan snu. Jeg begynte å gå i et kristent miljø og har først nå fått noen venner i godt voksen alder. Derfor vil jeg si deg at det er håp og framtid selv om det ikke er lett å se det når man er ensom og deprimert. 

Anonymkode: 2dd6c...78a