Trenger en liten oppmuntring

[AnonymBruker]

Våknet med pms idag, enda en måned med håp er nå borte. De siste 2 månedene har ting føltes ekstra håpløst med tanke på denne prøvingen, og egentlig burde det ikke det med tanke på at både jeg og mannen var til utredning for 3 måneder siden og de fant ingenting galt med oss. Har nå prøvd i 15 mnd. Måtte gråte litt idag, føles som følelsene begynner å ta overhånd. Tror også situasjonen vi er i nå forsterker alt, jeg hadde planlagt mye reiser osv dette året og hadde mye å se frem mot og å fokusere på, men nå er vi jo i den situasjonen vi er i.

Noen som har noen solskinnshistorier eller er i samme situasjon? Skriv gjerne her. 

 

 

Anonymkode: 09935...992

[AnonymBruker]

Hei, skjønner deg kjempe godt og det er tungt når man ikke blir gravid etter så lang tid. Jeg har selv, før jeg ble gravid, grått mange tårer og lurt på hvorfor vi ikke fikk til å bli gravid. Veldig ubehagelig følelse. Vi var på utredning i 2018 og fikk vite at alt sto bra til med oss begge. Jeg hadde vel egentlig slått meg til ro med at vi ikke ble å klare det på egenhånd og skulle starte med Letrozol i januar i år, men så ble jeg gravid i november i fjor. Her tok det 37 måneder - rett over 3 år - før det plutselig klaffet, og nå er jeg gravid i uke 24. 
 

Jeg lever i en morsom tro om at det klaffet fordi det var EL på bursdagen til samboeren 🤣 første gang vi hadde sex var også på bursdagen hans for lenge siden 😆 kanskje en lykkedag, eller bare tilfeldig. Jeg har vært veldig utbrent i noen år og levd et ekstremt stressende liv (som jeg ikke innså da), før jeg tok en livsstilsendring for et år siden. Både gynekologen og et par helsepersonell jeg har snakket med har trøstet meg med at det kan være pga alt stresset i livet mitt at vi har vært uheldig - angst og depresjon som kom av utbrenthet og alvorlig sykdom i familien etc. som jeg kanskje ikke taklet så bra på det tidspunktet oppi en hel del andre ting i karriere/studie/barnløshet. Men som sagt for et år siden tok jeg skikkelig helomvending i livet mitt på mange områder og lever et helt annet liv idag 😌  det trenger jo ikke å ha noe å si, men jeg velger å tro at det er derfor det ikke gikk de to første årene av prøvingen for oss😊

Det er rart med det, men nå som jeg er gravid så har man nesten «glemt» hvordan dette var for meg/oss de 3 årene med prøving. Og jeg er jo kjempe spent på om vi klarer å få flere barn senere i livet, men er kjempe takknemlig for dette barnet som er vei 🥰

Uansett vil jeg si at dere ikke må gi opp håpet. Har dere tenkt på å få videre hjelp om det ikke går? 

 

Anonymkode: 65dbd...8be

[AnonymBruker]

Forstår deg så godt. Det er tungt å være i den karusellen. Ting kan virke totalt håpløst, og tiden utrolig lang. Vi prøvde mnd etter mnd, og brått hadde det gått 7 år. De 2 siste årene var vi på undersøkelser begge 2, uten at noe ble funnet. Ble satt på hormoner for å booste eggløsning, for å prøve, mens jeg stod i kø for ivf. Ble da gravid på 3 pp, og vi kunne avlyse ivf. Nr 2 hadde vi ikke begynt å tenke på. Hadde ikke hatt sex på 7 mnd pga av div ting etter keisersnitt og annen operasjon. Når vi fikk klarsignal for å ha sex igjen, ble jeg gravid etter første gangen. Mistet i SA etter noen uker. Nå har vi på nytt vært prøver i 2 år. Nå har de funnet ut at jeg har pcos. Går igjen på hormoner og div andre ting, men foreløpig kommer mensen hver forbanna mnd. 

Så kroppen er rar, og ikke helt til å bli klok på. Vi kom i mål til slutt med første mann, om vi gjør det med nr 2 er jeg usikker på. Sender deg masse lykke til, og krysser fingrene for dere. 

Anonymkode: 1abd4...6c0

[AnonymBruker]

Jeg føler skikkelig med deg, for det er akkurat som å lese om meg selv. Vi Jar prøvd i 16 mnd, vært på utredning uten at de finner noe galt med noen av oss. Det er så vondt. En stor sorg å bære på❤️ Er dere flinke til å gjøre andre ting også (interesser, fysisk aktivitet osv).. det har hjulpet meg, etter et år som kun har fokusert på barn. 

Anonymkode: c7a52...db3

[AnonymBruker]

På 8.4.2020 den 14.29, AnonymBruker skrev:

Hei, skjønner deg kjempe godt og det er tungt når man ikke blir gravid etter så lang tid. Jeg har selv, før jeg ble gravid, grått mange tårer og lurt på hvorfor vi ikke fikk til å bli gravid. Veldig ubehagelig følelse. Vi var på utredning i 2018 og fikk vite at alt sto bra til med oss begge. Jeg hadde vel egentlig slått meg til ro med at vi ikke ble å klare det på egenhånd og skulle starte med Letrozol i januar i år, men så ble jeg gravid i november i fjor. Her tok det 37 måneder - rett over 3 år - før det plutselig klaffet, og nå er jeg gravid i uke 24. 
 

Jeg lever i en morsom tro om at det klaffet fordi det var EL på bursdagen til samboeren 🤣 første gang vi hadde sex var også på bursdagen hans for lenge siden 😆 kanskje en lykkedag, eller bare tilfeldig. Jeg har vært veldig utbrent i noen år og levd et ekstremt stressende liv (som jeg ikke innså da), før jeg tok en livsstilsendring for et år siden. Både gynekologen og et par helsepersonell jeg har snakket med har trøstet meg med at det kan være pga alt stresset i livet mitt at vi har vært uheldig - angst og depresjon som kom av utbrenthet og alvorlig sykdom i familien etc. som jeg kanskje ikke taklet så bra på det tidspunktet oppi en hel del andre ting i karriere/studie/barnløshet. Men som sagt for et år siden tok jeg skikkelig helomvending i livet mitt på mange områder og lever et helt annet liv idag 😌  det trenger jo ikke å ha noe å si, men jeg velger å tro at det er derfor det ikke gikk de to første årene av prøvingen for oss😊

Det er rart med det, men nå som jeg er gravid så har man nesten «glemt» hvordan dette var for meg/oss de 3 årene med prøving. Og jeg er jo kjempe spent på om vi klarer å få flere barn senere i livet, men er kjempe takknemlig for dette barnet som er vei 🥰

Uansett vil jeg si at dere ikke må gi opp håpet. Har dere tenkt på å få videre hjelp om det ikke går? 

 

Anonymkode: 65dbd...8be

Så fin historie og så fint at du er på et bedre sted i livet nå ❤️ Jeg håper jeg glemmer alle de vonde følelsene når det endelig klaffer. Jeg syns bare det er så rart at det aldri klaffer da jeg har helt normal syklus (28/29 dager) og mensen kommer alltid etter klokka, og sist mnd testet jeg positiv på eggløsningstest på dag 14 og vi hadde sex samme dagen og dagen etter (i tillegg til dagene før..) Jeg har jo noen muligheter som jeg diskuterte med legen da vi var til utredning, så jeg tenker evt. en skylling av egglederne om jeg ikke er gravid om et par måneder, men håper jo at det klaffer snart, virkelig. Tusen takk for gode ord ❤️

På 8.4.2020 den 16.44, AnonymBruker skrev:

Forstår deg så godt. Det er tungt å være i den karusellen. Ting kan virke totalt håpløst, og tiden utrolig lang. Vi prøvde mnd etter mnd, og brått hadde det gått 7 år. De 2 siste årene var vi på undersøkelser begge 2, uten at noe ble funnet. Ble satt på hormoner for å booste eggløsning, for å prøve, mens jeg stod i kø for ivf. Ble da gravid på 3 pp, og vi kunne avlyse ivf. Nr 2 hadde vi ikke begynt å tenke på. Hadde ikke hatt sex på 7 mnd pga av div ting etter keisersnitt og annen operasjon. Når vi fikk klarsignal for å ha sex igjen, ble jeg gravid etter første gangen. Mistet i SA etter noen uker. Nå har vi på nytt vært prøver i 2 år. Nå har de funnet ut at jeg har pcos. Går igjen på hormoner og div andre ting, men foreløpig kommer mensen hver forbanna mnd. 

Så kroppen er rar, og ikke helt til å bli klok på. Vi kom i mål til slutt med første mann, om vi gjør det med nr 2 er jeg usikker på. Sender deg masse lykke til, og krysser fingrene for dere. 

Anonymkode: 1abd4...6c0

Tusen takk for svar ❤️ Håper dere klarer nr 2, men glad bra dere har fått 1 barn hvertfall. Krysser fingrene for dere!

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler skikkelig med deg, for det er akkurat som å lese om meg selv. Vi Jar prøvd i 16 mnd, vært på utredning uten at de finner noe galt med noen av oss. Det er så vondt. En stor sorg å bære på❤️ Er dere flinke til å gjøre andre ting også (interesser, fysisk aktivitet osv).. det har hjulpet meg, etter et år som kun har fokusert på barn. 

Anonymkode: c7a52...db3

Sender en god klem ❤️ Det er veldig tøft til tider men prøver å tenke positivt. Ja, dette året prøver jeg virkelig å ikke la prøvingen være alltoppslukende, men litt vanskelig i disse korona-tider. Men jeg er flink til å være aktiv og trener osv, har 1 hund som holder meg aktiv. Krysser fingrene for at det klaffer for oss begge snart!

Anonymkode: 09935...992

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme situasjon og. Vi har prøvd i 11mnd, og eg er på 3. runde letrozol i håp om at vi snart treffer blink. Sjølv sliter eg litt med å glede meg over at andre blir gravide, tårene kommer fram inn i mellom og eg klara ikkje snakke nokke særlig om det. 

Føler alle blir gravide uten problem og at det bare er eg som ikkje får det til. Sjølv om eg ikkje veit om dei har prøvd lenge eller ikkje...

Nei dette synes eg er vanskelig, men det blir vel vår tur til slutt🙈

Anonymkode: 0de59...c05