Blir ekskludert av kollegaene?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dette skal under vennskap og sosiale relasjoner, men skriver det her fordi det handler om kollegaer på jobb og ikke det faglige. 

Saken er at kollegaene mine og jeg har hatt en felles chat gruppe der det har vært jobbrelaterte diskusjoner og noe privat (planlegge sosiale sammenkomster etc).

Jeg har lagt merke til at det har vært lite aktivitet på den gruppa i det siste og gikk derfor inn for å titte. Da la jeg merke til at to personer har slettet meg som venn og en tredje har blokkert meg (fordi jeg ikke kan finne henne). 

I tillegg har jeg hørt at de samme kollegaene har planlagt flere aktiviteter sammen med flere på avdelingen (og henvist de til gruppa for mer informasjon, men på den gruppa som jeg trodde var jobbgruppa har det ikke vært aktivitet på 4 uker). Jeg hører også at de prater om ting de har skrevet til hverandre på gruppa, bilder som har vært delt etc uten at jeg har fått noe. Så nå mistenker jeg at de samme kollegaene har opprettet en egen chatgruppe og ekskludert meg. Hva gjør jeg med det?

Anonymkode: 31558...2a0

[AnonymBruker]

virker jo som det, men jeg ville gått til den av de kollegaene du føler deg tryggest med og snakket med vedkommende, fortakt hvordan du har det 

Anonymkode: 177bb...4e4

[AnonymBruker]

Hvordan jeg har det? Jeg har det helt fint jeg. Men stusser litt på hvorfor de ikke inkluderer meg og hvorfor enkelte har slettet meg? 

Det er Snap det er snakk om, så man deler ikke på samme måte som på facebook feks.

Ts 

Anonymkode: 31558...2a0

[AnonymBruker]

Høres ut som at de ikke ønsker din deltakelse da, hvorfor det mon tro?

Anonymkode: b7c17...909

[AnonymBruker]

Det vet jeg ikke. 

Ts 

Anonymkode: 31558...2a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt om dette skal under vennskap og sosiale relasjoner, men skriver det her fordi det handler om kollegaer på jobb og ikke det faglige. 

Saken er at kollegaene mine og jeg har hatt en felles chat gruppe der det har vært jobbrelaterte diskusjoner og noe privat (planlegge sosiale sammenkomster etc).

Jeg har lagt merke til at det har vært lite aktivitet på den gruppa i det siste og gikk derfor inn for å titte. Da la jeg merke til at to personer har slettet meg som venn og en tredje har blokkert meg (fordi jeg ikke kan finne henne). 

I tillegg har jeg hørt at de samme kollegaene har planlagt flere aktiviteter sammen med flere på avdelingen (og henvist de til gruppa for mer informasjon, men på den gruppa som jeg trodde var jobbgruppa har det ikke vært aktivitet på 4 uker). Jeg hører også at de prater om ting de har skrevet til hverandre på gruppa, bilder som har vært delt etc uten at jeg har fått noe. Så nå mistenker jeg at de samme kollegaene har opprettet en egen chatgruppe og ekskludert meg. Hva gjør jeg med det?

Anonymkode: 31558...2a0

Hei. Synes dette virker som mobbing. Utfrysning og å overse er ikke vanlig hyggelig atferd, men utelukkelse fra et arbeidsmiljø. Jeg synes det er alvorlig, og jeg tenker at det bare vil bli verre. Det er ikke EN som signaliserer at de ikke vil ha deg med, men TRE. Det er utfrysning , men umulig å forsvare seg mot.

var flinkest på arbeidsplassen, og ble utsatt for det samme for flere år siden. Jeg var kjempesnill, pliktoppfyllende og hjelpsom. De som skriver her at «hvorfor det mon tro», medvirker til å få mobbeofferet til å tro at det er noe de har gjort/sagt/oppført seg på en viss måte. Men mobbing fungerer ikke slik. Det er nok at en av utfryserne er slemme personer, og drar med seg resten. På en hver arbeidsplass, er det folk som sliter med noe, og som går over lik for å bli akseptert selv. For jo, mobbere har issues. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke følt behovet for å være slemme med andre. For JA, det ER slemt å ta bort en men ikke alle uten å si noe. Og det ER slemt å lage ny hemmelig gruppe som alle ikke har tilgang til, for så å planlegge aktiviteter som kun de ekslusive har tilgang til. Og JO, det er mobbing å aktivt utelate noen i en arbeidssituasjon. De som hevder noe annet, vil bare forsvare liknende (stygge) handlinger de selv har gjort. 

pga at jeg var flink, la den verste av 3 jenter meg for hat. Jeg fikk et oppdrag hun gjerne ville ha, og etter det ble det helvete. Plutselig «fant» jeg ikke jentene når folk skulle legge hverandre til. Og det ble stille i gangen når jeg kom og de sto der. 
 

arbeidslysten forsvant litt etter litt, sansene ble skjerpet og jeg gråt i stille stunder. Det var ingenting synlig og ingenting å «ta dem på», det var bare jeg og de som visste hva som egentlig foregikk. Tilslutt fikk jeg vondt i magen, ryggen og resultatene mine dalte. Det var dessuten helt umulig å si fra til leder, fordi jeg visste at det ikke ville bli bedre av det. Etter 1,5 år med endeløs forferdelige dager (hvor jeg presterte dårligere og dårligere), trakk jeg meg ut. Men mistet god lønn og ellers hyggelig arbeidsfellesskap. Jeg var i utgpkt veldig godt likt, og en alle så opp til fordi jeg var veldig dyktig. Men jeg ble tilslutt til ingenting- nettopp fordi det er det mobbing gjør med deg. Selv i dag, flere år senere, er jeg lett å krenke og såre- noe jeg ikke var før dette skjedde. Jeg har også mistet den grunnleggende tilliten til at folk er gode. Veldig alvorlig! 
 

er du tøff, sier du ifra. Men sannsynligheten for at du orker det, er liten. Mitt tilfelle startet i det små, akkurat som hos deg. Snart begynner du å ha all fokuset på hvorfor de ikke liker deg, du blir oppmerksom på at de er hyggelige mot andre- ikke deg, og det blir tøffere å si noe i gruppe (av redsel for å bli uglesett/ledd av/latterliggjort). 
 

uten å si det direkte til deg, har de ved å ta deg bort/utelukke deg, vært tydelige på at du ikke er en å like. Det gjør noe med selvfølelsen over tid, og det kan ha veldig alvorlige langtidsvirkninger. 
 

så jeg vil råde deg til å finne deg en annen jobb. Det er virkelig ikke verdt det. Når du er ute av det som bare vil bli verre og verre, vil de folkene der ikke bety noe for deg. Men helsa di, selvfølelsen, mestring i arbeidssituasjonen og trygghetsfølelsen vil! 
 

Vær så snill, søk deg vekk❤️

Anonymkode: e40ca...0bc

[AnonymBruker]

Ps. Glemte å legge til at dersom du sier fra, vil slike jenter bare bagatellisere og bortforklare egen atferd ved å vise til at «det er ikke gjort med vilje», «ikke alle er like gode venner, og man legger bare til venner på Facebook, etc». Så vil de begynne å inkludere deg, men de har samtidig lyktes i å få ytterligere andres (utenforståendes) øyne opp om at du er svak og slaskete. Mobbing gir derfor ringvirkninger: selv om du presses med av sjefen, vil flere andre begynne å se på deg som rar- og trekke seg vekk. Og mobberne vil ikke holde kjeft, de vil beklage seg høyt på pauserommet når du ikke er der om at de ble uskyldig anklaget for å mobbe- og at dette er noe de stiller seg totalt uforstående til- selvsagt... så blir du den rare, og andre kollegaer slutter å forstå deg. 

Anonymkode: e40ca...0bc

[AnonymBruker]

Slaskete= sladrete

Anonymkode: e40ca...0bc

[AnonymBruker]

Huff, minner meg om den tiden jeg ble feilaktig mistenkt for å stjele klær på jobb. Fikk i ettertid vite av kollegaen min at sjefen hadde gitt de beskjed om å prate minst mulig med meg mens "etterforskningen" pågikk. Det var virkelig en grusom tid, og når det ble klart at jeg var uskyldig var alt som før igjen. Dette pågikk uten at jeg skjønte hva som foregikk, jeg forstod virkelig ingenting, var mye lei meg og kviet meg til hver dag jeg måtte gå på jobb. Konfliktsky som jeg var turte jeg heller ikke ta opp dette med sjefen etterpå heller, at jeg ikke syntes det var greit. Ikke helt samme case, men jeg føler med deg 

Anonymkode: 3d0a7...3b1

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Synes dette virker som mobbing. Utfrysning og å overse er ikke vanlig hyggelig atferd, men utelukkelse fra et arbeidsmiljø. Jeg synes det er alvorlig, og jeg tenker at det bare vil bli verre. Det er ikke EN som signaliserer at de ikke vil ha deg med, men TRE. Det er utfrysning , men umulig å forsvare seg mot.

var flinkest på arbeidsplassen, og ble utsatt for det samme for flere år siden. Jeg var kjempesnill, pliktoppfyllende og hjelpsom. De som skriver her at «hvorfor det mon tro», medvirker til å få mobbeofferet til å tro at det er noe de har gjort/sagt/oppført seg på en viss måte. Men mobbing fungerer ikke slik. Det er nok at en av utfryserne er slemme personer, og drar med seg resten. På en hver arbeidsplass, er det folk som sliter med noe, og som går over lik for å bli akseptert selv. For jo, mobbere har issues. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke følt behovet for å være slemme med andre. For JA, det ER slemt å ta bort en men ikke alle uten å si noe. Og det ER slemt å lage ny hemmelig gruppe som alle ikke har tilgang til, for så å planlegge aktiviteter som kun de ekslusive har tilgang til. Og JO, det er mobbing å aktivt utelate noen i en arbeidssituasjon. De som hevder noe annet, vil bare forsvare liknende (stygge) handlinger de selv har gjort. 

pga at jeg var flink, la den verste av 3 jenter meg for hat. Jeg fikk et oppdrag hun gjerne ville ha, og etter det ble det helvete. Plutselig «fant» jeg ikke jentene når folk skulle legge hverandre til. Og det ble stille i gangen når jeg kom og de sto der. 
 

arbeidslysten forsvant litt etter litt, sansene ble skjerpet og jeg gråt i stille stunder. Det var ingenting synlig og ingenting å «ta dem på», det var bare jeg og de som visste hva som egentlig foregikk. Tilslutt fikk jeg vondt i magen, ryggen og resultatene mine dalte. Det var dessuten helt umulig å si fra til leder, fordi jeg visste at det ikke ville bli bedre av det. Etter 1,5 år med endeløs forferdelige dager (hvor jeg presterte dårligere og dårligere), trakk jeg meg ut. Men mistet god lønn og ellers hyggelig arbeidsfellesskap. Jeg var i utgpkt veldig godt likt, og en alle så opp til fordi jeg var veldig dyktig. Men jeg ble tilslutt til ingenting- nettopp fordi det er det mobbing gjør med deg. Selv i dag, flere år senere, er jeg lett å krenke og såre- noe jeg ikke var før dette skjedde. Jeg har også mistet den grunnleggende tilliten til at folk er gode. Veldig alvorlig! 
 

er du tøff, sier du ifra. Men sannsynligheten for at du orker det, er liten. Mitt tilfelle startet i det små, akkurat som hos deg. Snart begynner du å ha all fokuset på hvorfor de ikke liker deg, du blir oppmerksom på at de er hyggelige mot andre- ikke deg, og det blir tøffere å si noe i gruppe (av redsel for å bli uglesett/ledd av/latterliggjort). 
 

uten å si det direkte til deg, har de ved å ta deg bort/utelukke deg, vært tydelige på at du ikke er en å like. Det gjør noe med selvfølelsen over tid, og det kan ha veldig alvorlige langtidsvirkninger. 
 

så jeg vil råde deg til å finne deg en annen jobb. Det er virkelig ikke verdt det. Når du er ute av det som bare vil bli verre og verre, vil de folkene der ikke bety noe for deg. Men helsa di, selvfølelsen, mestring i arbeidssituasjonen og trygghetsfølelsen vil! 
 

Vær så snill, søk deg vekk❤️

Anonymkode: e40ca...0bc

Huff, leste dette nå og fikk ordentlig vondt av deg ❤️ Jeg vet hvordan det føles. Hilsen hun som skrev under deg her om stjeling på jobb. 

Anonymkode: 3d0a7...3b1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, leste dette nå og fikk ordentlig vondt av deg ❤️ Jeg vet hvordan det føles. Hilsen hun som skrev under deg her om stjeling på jobb. 

Anonymkode: 3d0a7...3b1

Takk❤️. Fikk vondt av deg også❤️. Så fæl sjef du hadde😱. 

Anonymkode: e40ca...0bc

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Synes dette virker som mobbing. Utfrysning og å overse er ikke vanlig hyggelig atferd, men utelukkelse fra et arbeidsmiljø. Jeg synes det er alvorlig, og jeg tenker at det bare vil bli verre. Det er ikke EN som signaliserer at de ikke vil ha deg med, men TRE. Det er utfrysning , men umulig å forsvare seg mot.

var flinkest på arbeidsplassen, og ble utsatt for det samme for flere år siden. Jeg var kjempesnill, pliktoppfyllende og hjelpsom. De som skriver her at «hvorfor det mon tro», medvirker til å få mobbeofferet til å tro at det er noe de har gjort/sagt/oppført seg på en viss måte. Men mobbing fungerer ikke slik. Det er nok at en av utfryserne er slemme personer, og drar med seg resten. På en hver arbeidsplass, er det folk som sliter med noe, og som går over lik for å bli akseptert selv. For jo, mobbere har issues. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke følt behovet for å være slemme med andre. For JA, det ER slemt å ta bort en men ikke alle uten å si noe. Og det ER slemt å lage ny hemmelig gruppe som alle ikke har tilgang til, for så å planlegge aktiviteter som kun de ekslusive har tilgang til. Og JO, det er mobbing å aktivt utelate noen i en arbeidssituasjon. De som hevder noe annet, vil bare forsvare liknende (stygge) handlinger de selv har gjort. 

pga at jeg var flink, la den verste av 3 jenter meg for hat. Jeg fikk et oppdrag hun gjerne ville ha, og etter det ble det helvete. Plutselig «fant» jeg ikke jentene når folk skulle legge hverandre til. Og det ble stille i gangen når jeg kom og de sto der. 
 

arbeidslysten forsvant litt etter litt, sansene ble skjerpet og jeg gråt i stille stunder. Det var ingenting synlig og ingenting å «ta dem på», det var bare jeg og de som visste hva som egentlig foregikk. Tilslutt fikk jeg vondt i magen, ryggen og resultatene mine dalte. Det var dessuten helt umulig å si fra til leder, fordi jeg visste at det ikke ville bli bedre av det. Etter 1,5 år med endeløs forferdelige dager (hvor jeg presterte dårligere og dårligere), trakk jeg meg ut. Men mistet god lønn og ellers hyggelig arbeidsfellesskap. Jeg var i utgpkt veldig godt likt, og en alle så opp til fordi jeg var veldig dyktig. Men jeg ble tilslutt til ingenting- nettopp fordi det er det mobbing gjør med deg. Selv i dag, flere år senere, er jeg lett å krenke og såre- noe jeg ikke var før dette skjedde. Jeg har også mistet den grunnleggende tilliten til at folk er gode. Veldig alvorlig! 
 

er du tøff, sier du ifra. Men sannsynligheten for at du orker det, er liten. Mitt tilfelle startet i det små, akkurat som hos deg. Snart begynner du å ha all fokuset på hvorfor de ikke liker deg, du blir oppmerksom på at de er hyggelige mot andre- ikke deg, og det blir tøffere å si noe i gruppe (av redsel for å bli uglesett/ledd av/latterliggjort). 
 

uten å si det direkte til deg, har de ved å ta deg bort/utelukke deg, vært tydelige på at du ikke er en å like. Det gjør noe med selvfølelsen over tid, og det kan ha veldig alvorlige langtidsvirkninger. 
 

så jeg vil råde deg til å finne deg en annen jobb. Det er virkelig ikke verdt det. Når du er ute av det som bare vil bli verre og verre, vil de folkene der ikke bety noe for deg. Men helsa di, selvfølelsen, mestring i arbeidssituasjonen og trygghetsfølelsen vil! 
 

Vær så snill, søk deg vekk❤️

Anonymkode: e40ca...0bc

Uff! Det der hørtes vondt ut. Hvordan går det med deg nå? 🤗

..

I mitt tilfelle høres det litt voldsomt ut med mobbing. Men det kan eskalere fort hvis det fortsetter sånn. Har ikke lyst til å si opp heller, det er drømmejobben min (selv om det ikke er drømmesituasjonen med kollegaene).

Ts 

Anonymkode: 31558...2a0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, minner meg om den tiden jeg ble feilaktig mistenkt for å stjele klær på jobb. Fikk i ettertid vite av kollegaen min at sjefen hadde gitt de beskjed om å prate minst mulig med meg mens "etterforskningen" pågikk. Det var virkelig en grusom tid, og når det ble klart at jeg var uskyldig var alt som før igjen. Dette pågikk uten at jeg skjønte hva som foregikk, jeg forstod virkelig ingenting, var mye lei meg og kviet meg til hver dag jeg måtte gå på jobb. Konfliktsky som jeg var turte jeg heller ikke ta opp dette med sjefen etterpå heller, at jeg ikke syntes det var greit. Ikke helt samme case, men jeg føler med deg 

Anonymkode: 3d0a7...3b1

For en merkelig måte å behandle deg på under "etterforskningen". Føler med deg. 🤗

Ts

Anonymkode: 31558...2a0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff! Det der hørtes vondt ut. Hvordan går det med deg nå? 🤗

..

I mitt tilfelle høres det litt voldsomt ut med mobbing. Men det kan eskalere fort hvis det fortsetter sånn. Har ikke lyst til å si opp heller, det er drømmejobben min (selv om det ikke er drømmesituasjonen med kollegaene).

Ts 

Anonymkode: 31558...2a0

Skjønner at du ikke vil kalle det det. Men det er faktisk mobbing/utfrysning. Håper du følger mitt råd. Lover deg at drømmejobben ikke er det om et år hvis det fortsetter slik. 
 

håper virkelig jeg tar feil, for jeg har erfart hva «uskyldig utelukkelse» kan føre til. 

Anonymkode: e40ca...0bc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan jeg har det? Jeg har det helt fint jeg. Men stusser litt på hvorfor de ikke inkluderer meg og hvorfor enkelte har slettet meg? 

Det er Snap det er snakk om, så man deler ikke på samme måte som på facebook feks.

Ts 

Anonymkode: 31558...2a0

Har du deltatt lite eller tatt lite initiativ (som det høres ut som) så blir det jo slik  

Anonymkode: d8877...274

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt om dette skal under vennskap og sosiale relasjoner, men skriver det her fordi det handler om kollegaer på jobb og ikke det faglige. 

Saken er at kollegaene mine og jeg har hatt en felles chat gruppe der det har vært jobbrelaterte diskusjoner og noe privat (planlegge sosiale sammenkomster etc).

Jeg har lagt merke til at det har vært lite aktivitet på den gruppa i det siste og gikk derfor inn for å titte. Da la jeg merke til at to personer har slettet meg som venn og en tredje har blokkert meg (fordi jeg ikke kan finne henne). 

I tillegg har jeg hørt at de samme kollegaene har planlagt flere aktiviteter sammen med flere på avdelingen (og henvist de til gruppa for mer informasjon, men på den gruppa som jeg trodde var jobbgruppa har det ikke vært aktivitet på 4 uker). Jeg hører også at de prater om ting de har skrevet til hverandre på gruppa, bilder som har vært delt etc uten at jeg har fått noe. Så nå mistenker jeg at de samme kollegaene har opprettet en egen chatgruppe og ekskludert meg. Hva gjør jeg med det?

Anonymkode: 31558...2a0

Kanskje de har startet en ny chat med kun privat formål. Kanskje de har funnet tonen. Er jo ikke slik at man må være venner med alle kollegene sine. 

Anonymkode: 5bcb7...bf8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Synes dette virker som mobbing. Utfrysning og å overse er ikke vanlig hyggelig atferd, men utelukkelse fra et arbeidsmiljø. Jeg synes det er alvorlig, og jeg tenker at det bare vil bli verre. Det er ikke EN som signaliserer at de ikke vil ha deg med, men TRE. Det er utfrysning , men umulig å forsvare seg mot.

var flinkest på arbeidsplassen, og ble utsatt for det samme for flere år siden. Jeg var kjempesnill, pliktoppfyllende og hjelpsom. De som skriver her at «hvorfor det mon tro», medvirker til å få mobbeofferet til å tro at det er noe de har gjort/sagt/oppført seg på en viss måte. Men mobbing fungerer ikke slik. Det er nok at en av utfryserne er slemme personer, og drar med seg resten. På en hver arbeidsplass, er det folk som sliter med noe, og som går over lik for å bli akseptert selv. For jo, mobbere har issues. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke følt behovet for å være slemme med andre. For JA, det ER slemt å ta bort en men ikke alle uten å si noe. Og det ER slemt å lage ny hemmelig gruppe som alle ikke har tilgang til, for så å planlegge aktiviteter som kun de ekslusive har tilgang til. Og JO, det er mobbing å aktivt utelate noen i en arbeidssituasjon. De som hevder noe annet, vil bare forsvare liknende (stygge) handlinger de selv har gjort. 

pga at jeg var flink, la den verste av 3 jenter meg for hat. Jeg fikk et oppdrag hun gjerne ville ha, og etter det ble det helvete. Plutselig «fant» jeg ikke jentene når folk skulle legge hverandre til. Og det ble stille i gangen når jeg kom og de sto der. 
 

arbeidslysten forsvant litt etter litt, sansene ble skjerpet og jeg gråt i stille stunder. Det var ingenting synlig og ingenting å «ta dem på», det var bare jeg og de som visste hva som egentlig foregikk. Tilslutt fikk jeg vondt i magen, ryggen og resultatene mine dalte. Det var dessuten helt umulig å si fra til leder, fordi jeg visste at det ikke ville bli bedre av det. Etter 1,5 år med endeløs forferdelige dager (hvor jeg presterte dårligere og dårligere), trakk jeg meg ut. Men mistet god lønn og ellers hyggelig arbeidsfellesskap. Jeg var i utgpkt veldig godt likt, og en alle så opp til fordi jeg var veldig dyktig. Men jeg ble tilslutt til ingenting- nettopp fordi det er det mobbing gjør med deg. Selv i dag, flere år senere, er jeg lett å krenke og såre- noe jeg ikke var før dette skjedde. Jeg har også mistet den grunnleggende tilliten til at folk er gode. Veldig alvorlig! 
 

er du tøff, sier du ifra. Men sannsynligheten for at du orker det, er liten. Mitt tilfelle startet i det små, akkurat som hos deg. Snart begynner du å ha all fokuset på hvorfor de ikke liker deg, du blir oppmerksom på at de er hyggelige mot andre- ikke deg, og det blir tøffere å si noe i gruppe (av redsel for å bli uglesett/ledd av/latterliggjort). 
 

uten å si det direkte til deg, har de ved å ta deg bort/utelukke deg, vært tydelige på at du ikke er en å like. Det gjør noe med selvfølelsen over tid, og det kan ha veldig alvorlige langtidsvirkninger. 
 

så jeg vil råde deg til å finne deg en annen jobb. Det er virkelig ikke verdt det. Når du er ute av det som bare vil bli verre og verre, vil de folkene der ikke bety noe for deg. Men helsa di, selvfølelsen, mestring i arbeidssituasjonen og trygghetsfølelsen vil! 
 

Vær så snill, søk deg vekk❤️

Anonymkode: e40ca...0bc

Du overdriver veldig, du tar arbeidslivet altfor personlig. Det verste man gjør i jobb er å lage syklubb/venninneklubb, på jobb må man fokusere på arbeidsoppgavene sine. Jobb er noe man er avhengig av pga pengene.

Ikke lev for jobben som du beskriver, du er ikke verdt noenting for en arbeidsgiver. Du er bare arbeidskraft, ingen er uerstattelige. Vi er som et løv i vinden, borte i et lite vindkast før eller siden.

Bygg deg opp et liv utenfor jobben, som gjør at du gleder deg til å ha fri. Mennesker og aktiviteter du kan bruke tid på etter jobb.

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje de har startet en ny chat med kun privat formål. Kanskje de har funnet tonen. Er jo ikke slik at man må være venner med alle kollegene sine. 

Anonymkode: 5bcb7...bf8

Nettopp, mange forstår ikke dette. De fleste som jobber sammen passer jo ikke sammen på privaten, eller passer sammen som mennesker. Men det går fint ann å jobbe sammen for det  

Problemet er at mange trenger bekreftelse, må bli likt etc. Samme surra som vi kvinner har holdt på med i alle år, MÅ bli likt. Dette starter tidlig på barneskolen der vi flokker og lager oss gjenger, bestevenninner som egentlig ikke er det. Drar med oss dette videre i livet at vi MÅ bli likt, MÅ ha en gjeng/flokk å høre til.

Anonymkode: 77c1c...948