Å aldri møte biofar eller bli avvist

[AnonymBruker]

Hva er verst og best av disse scenarioene:

Dersom man har en helt elendig far, en virkelig elendig person som tilfeldigvis ble sæddonor, som ikke vil ha kontakt. En som er ruset, psykisk ustabil, voldelig, småkriminell,utagerende og manipulerende. Er det best eller verst å ikke vite om faren i det hele tatt, og på den måten leve lykkelig uvitende, eller å møte faren men bli avvist, kanskje neglisjert eller utsatt for voldelig og ustabil oppførsel (kanskje og rus)? 

Ville du selv likt å være lykkelig uviten, eller å ha møtt opphavet ditt, men blitt avvist? 

Lurer på hva som lager minst sår. Ta utgangspunkt i å bli oppdratt uten noen farsfigur helt og holdent, eller å ha denne helt elendige farsfiguren.

Anonymkode: ac940...eb1

[AnonymBruker]

Ikke introdusert barnet for den faren😳

Større skade av det enn å ikke ha en far

Anonymkode: 8f8f1...0ff

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært så i svime at jeg hadde hatt sex med et sånt menneske og deretter blitt gravid, og så oppdaget hans sanne person, så hadde jeg holdt barnet langt unna en sånn farsfigur. Tror jeg hadde sagt det som det var, at han var ikke egnet som far og ruset seg, så han var ikke bra for barn å være rundt så derfor får du ikke treffe han før du er 18.

Anonymkode: 37521...352

[AnonymBruker]

Min søster har en far hun aldri har møtt og lever ganske fint uten han. Pappan min er dog pappan hennes men han er ikke biologisk far. 

Anonymkode: b8816...bd1

[AnonymBruker]

Folk, Ts, er ulike. Og barn er «folk». 

Så for et barn vil bare det å vite at det har en bio-far som ikke vil vite av det (og det er jo helt åpenbart når far ikke er inne i bildet) være en så stor belastning at det vil være bedre å vite om han og av han og dermed forstå at det ikke er sånn at dette er en super pappa med andre barn som han elsker, men en som har mislyktes, og som ikke er noe å trakte etter.

Neste barn vil ikke bry seg fletta - for han eller hun er «pappa» den som lager frokost - om han er genetisk i slekt er helt irrelevant.

Og for andre barn er det å ha en mislykka barn en profeti om at også de er dømt til å mislykkes. 
 

Så du må se an barnet. Som du ser an folk før du forteller dem ting. Noen tåler det ene, andre noe helt annet. Men er det ditt barn så har du en viss innvirkning på hvor mye de tåler. For den grensa utvides med god opplæring i kontroll av følelser, slik at de ikke kontrollerer deg.

Anonymkode: 9685a...74a