Kommunikasjonsproblemer med mamma, er det normalt??

[AnonymBruker]

Hallo

Kanskje litt teit å få råd om slike ting når man er 30 år, men jeg er helt blank. 

Det gjelder moren min, og hun er umulig å snakke med. Vi har forskjellig syn på ting, men hun blir veldig nedlatende og angripende og ikke minst følsom når vi snakker om ting vi har forskjellige meninger på. Er hun uenig blir hun rett og slett litt ufyselig. Selvfølgelig blir man engasjert og kanskje provosert, og det er helt naturlig, men å få andre til å føle seg små og dumme er jo feil. 

Det har hun alltid gjort, og det endte med at jeg løy mye i tenårene. Fordi om jeg var ærlig så ble hun ubehagelig og nedlatende. 

Et eksempel: jeg husker jeg var på besøk hos en gutt i nabobyen. Hun ringte meg og siden jeg satt ved siden av ham, var jeg ærlig om hvor jeg var og hvem jeg var med. Jeg prater veldig forsiktig, så husker jeg var nervøs. 

Mamma sa da "eeh.. Har du ingen venner her at du må dra til nabobyen? Hvorfor kan du ikke være med noen her..? Er ingen her bra nok? " 

Det var fælt. Og slike ting har skjedd ofte om hun er uenig, enten livsvalg, bosted, hva jeg gjør på fritiden.. 

Og for all del, vi har en god tone mellom oss og vi kan snakke sammen i flere timer om dagen. Hun er en fantastisk mormor for datteren min og alt er bra mellom oss.. Men vi kan altså ikke snakke om ting vi er uenig om, for hun blir så følsom og ufyselig i oppførselen. 

Broren min synes akkurat det samme, og han er mye mer direkte enn meg. 

Pappaen min er ikke slik, og vi kan ha en samtale på saklig måte. Jeg har alltid vært ærlig med pappa, for han klikker ikke i vinkel. 

Hva skal jeg gjøre nå som vi er voksne? Jeg er fortsatt redd mora mi 😂 burde jeg fortsatt bare unngå temaer som blir sensitive for henne eller burde jeg si ifra? Er dette her normalt i det hele tatt? 

 

 

Anonymkode: f62cc...9e1

[AnonymBruker]

Noen mennesker blir litt sånn "jegere" når noen de snakker med er redde. Da skal de tas. 

Tror du må bare stå sterkt i deg selv og være ærlig og saklig. Er hun usaklig, så trenger du ikke diskutere.

Anonymkode: 9f3bb...cd0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker blir litt sånn "jegere" når noen de snakker med er redde. Da skal de tas. 

Tror du må bare stå sterkt i deg selv og være ærlig og saklig. Er hun usaklig, så trenger du ikke diskutere.

Anonymkode: 9f3bb...cd0

Ja du har et poeng, jeg har innrømt at jeg har tatt feil noen ganger, og da blir hun veldig ovenpå.. "ja, du skulle hørt på mora di" med et smil. Ofte har jeg fortalt henne feks hva legen sier til meg om noe, og da sier hun "men det er jo det jeg har sagt til deg!" og det er ikke tilfellet.. 😳

Anonymkode: f62cc...9e1