Slå opp med samboer (mann) fordi jeg tror jeg er lesbisk?

[AnonymBruker]

Jeg har kun hatt 1 kjæreste, vi har vært sammen i ca 5 år nå og vært samboere i over 3 år. Vi møttes over Internett og jeg tror jeg ble litt småforelsket i han som person før jeg engang hadde sett bilde av han, jeg var 17 da vi begynte å snakke sammen på internett. Før han har jeg aldri noen sinne tenkt på en annen mann/gutt på den måten, aldri vært verken besatt eller forelsket i en gutt utenom min nåværende samboer. Men jeg har vært noe jeg i ettertid tror kan ha vært forelskelse i ei jente før han, på den tiden var jeg fast bestemt på at «nei jeg kan så klart ikke være lesbisk!» så jeg tenkte alltid bare at jeg var litt fan av henne på en ikke lesbisk måte... Men når jeg tenker tilbake på hvordan jeg oppførte meg, hvor mye jeg tenkte på henne osv så må jeg nesten definitivt vært forelsket i denne jenta.

Jeg har vokst opp i en familie hvor homofile alltid har blitt gjort narr av, mine to eldre brødre spøkte alltid om «ekle homser» osv og jeg husker jeg hatet det så utrolig mye og tok det alltid litt personlig da de sa disse stygge tingene. Jeg husker også at jeg alltid syntes det var veldig ukomfortabelt når venninner fortalte meg at jeg var pen, eller hvis de ville kysse meg bare på gøy for å teste osv da vi var tenåringer, jeg følte alltid at jeg måtte prøve å overbevise alle rundt meg om at «hehehe jeg er ikke lesbisk altså!!». Og selv om jeg aldri ble forelsket i en gutt så husker jeg at jeg prøvde å tvinge meg selv til å like noen, så valgte ut en random gutt i klassen og prøvde tvinge meg selv til å få følelser for han, noe som så klart aldri fungerte.

Jeg blir 25 år i år og kjenner litt på at jeg ikke egentlig elsker samboeren min. Han kjennes mer ut som en bestevenn enn en kjæreste, men jeg er livredd for å slå opp. Jeg har tatt meg selv i å bla gjennom haugevis av jenters profiler på typ Instagram osv og dagdrømt om jenter og sett for meg hvordan livet hadde vært om jeg ble sammen med en jente istedet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Samboeren min er trygg, det er safe, komfortabelt, han er som sagt min beste venn og vi har det veldig gøy sammen. Men jeg tenner ikke seksuelt på han, litt usikker på om jeg noen sinne har gjort det... Jeg hater for eksempel å suge, synes det er motbydelig og har vel gjort det maks 3 ganger på de 5 årene vi har vært sammen, og skal jeg bli kåt må jeg «fikse det selv», det er ikke han som gjør meg kåt liksom. Jeg synes synd på han for han elsker meg mer enn noe annet og det vises så tydelig, men jeg er ikke lenger sikker på om jeg i det hele tatt liker han på den måten.

Hvis jeg skulle gått fra han hva faen gjør jeg?! Åssen møter man andre lesbiske?! Åssen forteller man familie og venner?! Jeg føler meg så fortapt. Jeg kjenner ingen som er homofile (i alle fall ikke som jeg vet om) og har ikke greie på noe av dette... hva om jeg tar feil og bare tuller nå? Tenk om jeg angrer? Jeg aner ikke hva som er riktig lenger. 

Anonymkode: 9028a...853

[Rosatoast]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kun hatt 1 kjæreste, vi har vært sammen i ca 5 år nå og vært samboere i over 3 år. Vi møttes over Internett og jeg tror jeg ble litt småforelsket i han som person før jeg engang hadde sett bilde av han, jeg var 17 da vi begynte å snakke sammen på internett. Før han har jeg aldri noen sinne tenkt på en annen mann/gutt på den måten, aldri vært verken besatt eller forelsket i en gutt utenom min nåværende samboer. Men jeg har vært noe jeg i ettertid tror kan ha vært forelskelse i ei jente før han, på den tiden var jeg fast bestemt på at «nei jeg kan så klart ikke være lesbisk!» så jeg tenkte alltid bare at jeg var litt fan av henne på en ikke lesbisk måte... Men når jeg tenker tilbake på hvordan jeg oppførte meg, hvor mye jeg tenkte på henne osv så må jeg nesten definitivt vært forelsket i denne jenta.

Jeg har vokst opp i en familie hvor homofile alltid har blitt gjort narr av, mine to eldre brødre spøkte alltid om «ekle homser» osv og jeg husker jeg hatet det så utrolig mye og tok det alltid litt personlig da de sa disse stygge tingene. Jeg husker også at jeg alltid syntes det var veldig ukomfortabelt når venninner fortalte meg at jeg var pen, eller hvis de ville kysse meg bare på gøy for å teste osv da vi var tenåringer, jeg følte alltid at jeg måtte prøve å overbevise alle rundt meg om at «hehehe jeg er ikke lesbisk altså!!». Og selv om jeg aldri ble forelsket i en gutt så husker jeg at jeg prøvde å tvinge meg selv til å like noen, så valgte ut en random gutt i klassen og prøvde tvinge meg selv til å få følelser for han, noe som så klart aldri fungerte.

Jeg blir 25 år i år og kjenner litt på at jeg ikke egentlig elsker samboeren min. Han kjennes mer ut som en bestevenn enn en kjæreste, men jeg er livredd for å slå opp. Jeg har tatt meg selv i å bla gjennom haugevis av jenters profiler på typ Instagram osv og dagdrømt om jenter og sett for meg hvordan livet hadde vært om jeg ble sammen med en jente istedet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Samboeren min er trygg, det er safe, komfortabelt, han er som sagt min beste venn og vi har det veldig gøy sammen. Men jeg tenner ikke seksuelt på han, litt usikker på om jeg noen sinne har gjort det... Jeg hater for eksempel å suge, synes det er motbydelig og har vel gjort det maks 3 ganger på de 5 årene vi har vært sammen, og skal jeg bli kåt må jeg «fikse det selv», det er ikke han som gjør meg kåt liksom. Jeg synes synd på han for han elsker meg mer enn noe annet og det vises så tydelig, men jeg er ikke lenger sikker på om jeg i det hele tatt liker han på den måten.

Hvis jeg skulle gått fra han hva faen gjør jeg?! Åssen møter man andre lesbiske?! Åssen forteller man familie og venner?! Jeg føler meg så fortapt. Jeg kjenner ingen som er homofile (i alle fall ikke som jeg vet om) og har ikke greie på noe av dette... hva om jeg tar feil og bare tuller nå? Tenk om jeg angrer? Jeg aner ikke hva som er riktig lenger. 

Anonymkode: 9028a...853

Jeg orket ikke lese alt dette.

Høres vel ut som at du rett og slett ikke er forelska eller har kjærlige følelser for samboeren din. Og det er ganske normalt når man har vært sammen så lenge, og finner ut av at man ikke vil dele livet med personen. Ei heller bygge forholdet på det grunnlaget dere har fra før av. Det betyr ikke at du er lesbisk, og selv om du dagdrømmer om jenter og ser på jenter sin profil på Instagram, er du ikke lesbisk?

Jeg kan bla igjennom MANGE jenter/kvinner sin Instagram profil, men jeg tenner ikke på dem. Selv om jeg kan se på kroppen deres o.l 

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg orker ikke få svar fra folk som ikke engang gidder lese det jeg skriver, la heller være å svare. Dette spørsmålet om at jeg kanskje er lesbisk eller ikke har hengt over meg halve livet mitt, men jeg har vært for redd til å utforske det. Så klart vet jeg at man kan synes andre jenter er pene uten å være lesbisk, det er ikke det som er greia...

Som sagt: la heller vær å svare om dere ikke gidder å lese. Jeg måtte bare få ned alt jeg tenkte på akkurat nå mens jeg ligger her og ikke får sove.

Takk til de som eventuelt faktisk gidder å lese ❤️

Anonymkode: 9028a...853

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rosatoast said:

Jeg kan bla igjennom MANGE jenter/kvinner sin Instagram profil, men jeg tenner ikke på dem. Selv om jeg kan se på kroppen deres o.l 

Forskjellen her er vel kanskje at jeg faktisk tenner på dem da, og kan ikke huske at jeg noen sinne har blitt tiltrukket av en mann.

Anonymkode: 9028a...853

[AnonymBruker]

Hmm.. Synspunkter fra jevnaldra jente som er 100% heterofil. Dvs ingen erfaring om det å være lesbisk:

Hvis du kjenner at magefølelsen tar overhånd på akkurat dette, så er det jo det du bør følge. Du må gjøre DEG godt. Om du har mista følelser for han iløpet av de 5 åra, så er det som nevnt ganske normalt. Men jeg reagerer på det du beskriver om det seksuelle, at du har bare sugd han 3 ganger og må gjøre alt selv og ikke blir kåt av han. Kanskje du er bifil, men at han ikke er helt for deg lengre? Sex er ikke det viktigste i et forhold, men man skal jo tenne på partneren sin. 

Søk litt rundt på nettet, spør om råd på forum som handler om seksuell legning. Kanskje du finner bedre svar der enn her på kvinneguiden? Ser at svara du fikk ikke er optimale :p.. Men ja.. Følg hjertet ditt du. Om familien din har tulla med det å bære homofil/skeiv før, så betyr det ikke at de gjør det nå. Veldig få ønsker å støte ut en person som har en annen legning enn de selv, såfall så ville jeg ikke kalt de familie.. 

Om min bror eller søster hadde fortalt meg at de har en annen legning enn de hadde før, så hadde jeg svart "kult!". 

Lykke til!! ❤️

Anonymkode: faed2...1ec

[Rosatoast]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskjellen her er vel kanskje at jeg faktisk tenner på dem da, og kan ikke huske at jeg noen sinne har blitt tiltrukket av en mann.

Anonymkode: 9028a...853

Du kan ikke huske at du har blitt tiltrukket av en mann?

Det er veldig merkelig å si, når du har vært sammen med kjæresten din i hele 5 år? Da har du på ett tidspunkt vært tiltrukket av enn mann. Syntes også det er relativt slemt av deg å være sammen med denne fyren, hvis du på ingen måte liker ham. Og aldri har gjort det!?

[AnonymBruker]

6 timer siden, Rosatoast skrev:

Du kan ikke huske at du har blitt tiltrukket av en mann?

Det er veldig merkelig å si, når du har vært sammen med kjæresten din i hele 5 år? Da har du på ett tidspunkt vært tiltrukket av enn mann. Syntes også det er relativt slemt av deg å være sammen med denne fyren, hvis du på ingen måte liker ham. Og aldri har gjort det!?

andre enn hennes nåværende samboer. Viktig å lese alle bokstavene!

Anonymkode: 52267...559

[Rosatoast]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

andre enn hennes nåværende samboer. Viktig å lese alle bokstavene!

Anonymkode: 52267...559

Jeg konfronterer jenta og stiller spørsmål, det er den eneste måten å lære noe nytt om seg selv. 
Det er jo det hun er her for, å få svar . 

Idiot

[AnonymBruker]

Det er lett å ta feil av egne følelser uansett om de handler om legning eller noe annet. Det har skjedd meg at jeg har blitt sammen en fyr fordi jeg har vært tiltrukket av enkelte egenskaper. Feks en som var veldig forutsigbar og stabil. Det er jo noe jeg ønsker meg. Innså at det ikke var han jeg var forelsket i og nok aldri hadde vært. Jeg ville ha disse egenskapene og et stabilt forhold. 

Uansett legning så er det kanskje ikke noen fremtid i å være sammen med fyren din om du hverken er forelsket eller tenner på han. Og du ville vel ikke hatt hvilken som helst jente heller, men en du har følelser for. 

Anonymkode: d7add...b33

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hmm.. Synspunkter fra jevnaldra jente som er 100% heterofil. Dvs ingen erfaring om det å være lesbisk:

Hvis du kjenner at magefølelsen tar overhånd på akkurat dette, så er det jo det du bør følge. Du må gjøre DEG godt. Om du har mista følelser for han iløpet av de 5 åra, så er det som nevnt ganske normalt. Men jeg reagerer på det du beskriver om det seksuelle, at du har bare sugd han 3 ganger og må gjøre alt selv og ikke blir kåt av han. Kanskje du er bifil, men at han ikke er helt for deg lengre? Sex er ikke det viktigste i et forhold, men man skal jo tenne på partneren sin. 

Søk litt rundt på nettet, spør om råd på forum som handler om seksuell legning. Kanskje du finner bedre svar der enn her på kvinneguiden? Ser at svara du fikk ikke er optimale :p.. Men ja.. Følg hjertet ditt du. Om familien din har tulla med det å bære homofil/skeiv før, så betyr det ikke at de gjør det nå. Veldig få ønsker å støte ut en person som har en annen legning enn de selv, såfall så ville jeg ikke kalt de familie.. 

Om min bror eller søster hadde fortalt meg at de har en annen legning enn de hadde før, så hadde jeg svart "kult!". 

Lykke til!! ❤️

Anonymkode: faed2...1ec

Tusen takk for godt svar ❤️

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er lett å ta feil av egne følelser uansett om de handler om legning eller noe annet. Det har skjedd meg at jeg har blitt sammen en fyr fordi jeg har vært tiltrukket av enkelte egenskaper. Feks en som var veldig forutsigbar og stabil. Det er jo noe jeg ønsker meg. Innså at det ikke var han jeg var forelsket i og nok aldri hadde vært. Jeg ville ha disse egenskapene og et stabilt forhold. 

Uansett legning så er det kanskje ikke noen fremtid i å være sammen med fyren din om du hverken er forelsket eller tenner på han. Og du ville vel ikke hatt hvilken som helst jente heller, men en du har følelser for. 

Anonymkode: d7add...b33

Det du skrev om å være tiltrukket av enkelte egenskaper tror jeg er eneste grunnen hvorfor jeg ble sammen med samboeren min til å begynne med. Han hadde jo alle egenskapene jeg «trodde» jeg så etter i et forhold, og vi har alltid hatt like interesser og hatt det veldig gøy sammen, det var dette jeg tror jeg ble forelsket i til å begynne med, samtidig som at han er en utrolig snill og trygg person, men jeg er dessverre ikke seksuelt tiltrukket av han, noe jeg trodde jeg var da jeg var yngre fordi han var jo «perfekt» på arket liksom...

Jeg er enig i at det er liten vits å være sammen med noen man ikke har slike følelser for, men jeg har liksom også alltid blitt fortalt at «nyforelskelsen går over!» og at man er ikke nødvendigvis trenger å være seksuelt tiltrukket av en fyr for å ha et langsiktig forhold osv. Jeg har alltid bare tenkt at han hadde vært en super far og en trygg person å stifte familie med, og at dette var viktigere egenskaper jeg måtte se etter i en partner, for «utseende går over» og alt det der. Og jeg trodde jo jeg var forelsket i han og tiltrukket av han da jeg var tenåring, fordi jeg alltid tenkte at han er jo perfekt og vi kommer godt overens så såklart er det jeg føler en forelskelse! Jeg har alltid vært forvirret hele livet når det kommer til kjærlighet og forhold, og fordi folk rundt meg ikke har syntes det å være lesbisk osv er greit så har jeg alltid bare fortrengt de andre følelsene jeg har hatt for jenter og heller tvunget meg selv til å like gutter... Men jeg vet ikke jeg, føler meg bare så usikker på alt, har alltid bare følt meg usikker på alt egentlig. 

Anonymkode: 9028a...853

[AnonymBruker]

Uansett om du er lesbisk eller ei, du holder kjæresten for narr, da du sier du ikke elsker han. Bare basert på det burde du la han gå. Det er skikkelig stygt gjort mot han. 

Anonymkode: 5da45...95b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Uansett om du er lesbisk eller ei, du holder kjæresten for narr, da du sier du ikke elsker han. Bare basert på det burde du la han gå. Det er skikkelig stygt gjort mot han. 

Anonymkode: 5da45...95b

Det er sant. Men jeg har også snakket med han om det flere ganger, så han vet hvor jeg står, er ikke sånn at jeg lyver til han akkurat. Han er klar over at jeg er usikker på meg selv og på forholdet vårt, dette er noe vi har diskutert lenge. Han er fornøyd med hvordan forholdet vårt er, selv om det er mest han som gir meg kjærlighet og jeg ikke like mye tilbake. Men jeg er enig i at det ikke er spesielt rettferdig for hans del at jeg er så usikker, og jeg skulle ønske jeg bare kunne finne ut av det fortest mulig. Akkurat nå er jeg livredd for å gå fra han, vi har diskutert om det er bedre for oss å slå opp eller ikke, men det er ikke noe han i alle fall ønsker, så derfor lever vi vel mest bare som bestevenner for øyeblikket...

Anonymkode: 9028a...853

[Ylva Virvla]

Tittelen er:

Slå opp med samboer (mann) fordi jeg tror jeg er lesbisk?

JA

Når du ikke elsker han, er det ikke riktig overfor hverken deg eller han å være sammen med ham. Plutselig blir du verpesjuk, og så har du barn med ham. Da sitter du i klisteret. Med en livspartner du ikke elsker. Og han får en livspartner som ikke elsker ham.

Tror det kunne vært veldig fint for deg å være sammen med en jente. Utifra dagdrømmingen din og ønskene dine.

Det viktigste nå er å gjøre det slutt. Gjør det! Det å komme ut som lesbisk får du ta etterhvert. 😊 Du kan treffe andre skeive på Gaysir.no. Kanskje du kan treffe både venner og dater der. Som du kan gå på skeive utesteder med.

Hilsen bifil kvinne

 

[AnonymBruker]

Jeg er lesbisk og tenker heller døden enn å måtte være i et forhold med en mann. Faktisk ikke vondt ment, men helt ærlig talt så tenker jeg det. 

Anonymkode: c07f9...95e

[Bambi1995]

Jeg hadde mye samme tanker som deg om exen min - og jeg har i mange år hatt flere ting som jeg har tenkt, reagert på osv som tydelig viste meg at jeg overhode ikke er heterofil eller bifil. Mye som spilte inn på at jeg brukte lang tid på å gå fra exen etter jeg fant ut at jeg var lesbisk. Kom meg til slutt bort, og er nå sammen med ei jente. Aldri hatt det bedre, og jeg er så lykkelig.

 

om du vil ha noen å snakke med om dette så kan du gjerne snakke med meg på feks facebook eller snapchat eller noe, jente på 25  bare til å sende en melding her inne isåfall 🙌🏻

[Gjest MrTeddy29]

Det jeg tror kunne vært lurt er å ha trekant med typen og ei anna dame (For og se om du virkelig føler det du tror)

[MuffinStud]

Du sier at du vokste opp med mye hetsing av homofile.
Er det "normale" slengbemerkninger av tenåringsgutter som kan tenkes å skjerpe seg dersom de faktisk skjønner at du er lesbisk eller er det religiøs forankret og du står i fare for å miste hele ditt sosiale nettverk?

Jeg tenker som resten her at du ikke bør være i ditt nåværende forhold. Det at din samboer er klar over at du er i tvil og slikt er ikke det samme som å vite at det er faktisk ingenting han kan gjøre for at du vil bli lykkelig. 

Du spør også om det er noen måte du kan komme i kontakt med lesbiske. Det er år og dag siden jeg var på utkikk. Jeg tenker Tinder og slikt heller enn å gå på byen.

Kan du si litt om hvorfor du vurderer å bli i forholdet? For det høres ikke ut som om forholdet har noen forutsetninger for å gjøre deg/dere lykkelig eller at det blir lettere/bedre å avslutte det en gang i fremtiden. Og det er vel greit å slippe samboeren ut på "markedet" før han også blir for etablert. 

[kakedeig]

Jevnaldra her, litt i samme situasjon! Skriv til meg om du vil :)

[Gjest Alterego666]

Dere har vært sammen utrolig lenge til å være første kjærester. Ut fra hvordan du beskriver forholdet deres, tenker jeg at det er ved veis ende.  Min tanker derfor at du -eller dere sammen- avslutter forholdet deres.

Deretter står du selvsagt fritt til å søke din egen seksualitet. 
Angående familien din: Jeg er temmelig sikker på at de kommer til å akseptere deg uansett. Jeg har møtt et utall mennesker som har spesifikke fordommer som snur helt når de får virkeligheten på nært hold. Jeg tipper de er gode mennesker, men de har stereotype forestillinger om hvordan homofile er og oppfører seg. Snart kommer du til å erte dem, og de kommer til å more seg med deg. 
 

Lykke til på reisen. Håper du beholder det gode vennskapet med kjæresten din!

[AnonymBruker]

Vil ikke påvirke til å gjøre noe du eventuelt angrer på. Men mine tanker er :

 

uansett så elsker du jo ikke samboeren, hvertfall ikke på en romantisk måte som du "burde". 

Om du gjør det slutt, og finner ut at du ikke er lesbisk. Så har du hvertdall gitt både deg selv og samboer muligheten til å finne "den store kjærligheten" og noen dere tenner på. 

Sex er ikke det viktigste, men det er viktig. Tenner du ikke på han, er ikke sex så bra, er ikke sex bra så går det utover forholdet mtp behov og ønsker.. 

det finnes vel flere dating sider og apper hvor du kan møte lesbiske. 

Når det kommer til hvordan familien reagerer, så prøv å ikke tenk for mye på det. De elsker deg nok like høyt uansett, og det med seksualitet er 100% en privat sak. Ikke de som skal være intime med noen av samme kjønn. De forstår nok og godtar hva som gjør deg lykkelig. Om ikke, ligger problemet hos de! 

De homofobiske kommentarene kan være tomme ord. Faren min har alltid sagt mye sånt, men han har aldri lagt noe i det. Det sitter ofte igjenn som ett type skjellsord fra gammelt av tenker jeg. Søsteren min er bifil, og pappa har aldri reagert negativt på det. Og det trodde vi han kom til å gjøre. 

Uansett tror jeg det beste for deg kan være å avslutte forholdet. Og deretter være åpen for å date av begge kjønn?  Da har du muligheten til å finne den rette både mtp følelser og det fysiske..  beklager langt svar 😂

Anonymkode: 2f659...bed