Innafor å kutte ut mor og søster helt?

[AnonymBruker]

Hei,

jeg er så lei gjentatte skuffelser og å bli prioritert bort til fordel for guttene til søsteren min. 
Det har vært konstant fra hun ble gravid, besøk, hjelper til med penger, barnevakt og alt mulig.
Min datter ser de aldri, får aldri noe, de vil aldri komme på besøk, vil vi komme på besøk er de alltid opptatt med å hjelpe søsteren min med hennes barn. Jeg har prøvd og være der for min søster og barna hennes for å avlaste moren min, men så fort jeg drar er hun der igjen. Kjører ens ærend ned på kvelden (bor en halvtime unna) for å hjelpe til med legging osv. Og nå i disse koronatider er hun der og har barna endel og mamma er i risikosonen med flere kroniske sykdommer og kan faktisk dø om hun blir smittet. 

Jeg har sagt ifra, men jeg blir skikkelig lei meg av å se hvor langt ned på prioriteringslista min datter og jeg er. Jeg kjenner at det hadde vært bedre for meg og bare kutte de helt ut. Min datter har heldigvis en farmor og farfar som faktisk bryr seg og kommer på besøk innimellom.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men jeg er så lei meg. Datteren min spør ofte etter mormor og jeg vil jo gjerne ha mammatid jeg og: tenker at det letteste for meg nå er å bryte kontakten med de begge og rett og slett bare legge det bak meg. Jeg orker ikke prøve lenger, kjenner jeg.

Noen som har noen erfaringer eller tips til meg?

Anonymkode: 40887...e54

[AnonymBruker]

Kjenner litt på samme følelser som deg. Jeg kuttet en periode kontakt, det tok 3 mnd før hun innså at jeg ikke tok kontakt lenger. 
Hvis mamma ringer, da er det noen som er død. Det har jeg også sagt til henne, men det nytter ikke. Blir sikkert fint å bli gammel og sitte der alene....

Anonymkode: 6d737...9d2

[Gjest kruspersilletaco]

Vet hvordan du har det.. Har nå null forventninger til mine foreldre.. Tar ikke initiativ lenger til å møtes, og syns det hjelper. Passer det ikke de få gangene de spør, sier jeg nei, og lager ikke en ny avtale. Jeg tar ikke med barna dit, hvis de andre er der, fordi jeg vil ikke at barna skal se, høre og føle på hvor utelatt de egentlig er.. Veldig vanskelig å kutte helt kontakten.... Tror ikke jeg klarer det.. Men holder dem på avstand, for mitt eget og barnas beste. Har gått til psykolog også. Kan anbefales! Da klarte jeg å la være å ta kontakt, og forvente noe. Blir ikke så skuffet lenger

[AnonymBruker]

Skjønner det litt. Men er snakk om svigermor. Når vi en sjelden gang(2 ganger pr år) spørr om barnevakt, så sier hun ja men må kommentere at hun egentlig er sliten. Men barna til svigerinnen min passer hun oftere. Kjører innom dem etter jobb og lager middag, henter i barnehagen når hun har fri og har dem på overnatting oftere enn våres barn. Vi jobber og har 3 barn. Svigerinnen min og mannen jobber og har 3 barn, så vi er i samme situasjon 

Anonymkode: f0276...547

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen din. 

Det å bryte helt med familien tror jeg man skal være forsiktig med. Det er fristende, for å markere et poeng, men det er ikke bare selve relasjonen med familien man mister - man mister også kontakten med sitt opphav, barndom og mye av sin identitet, som kan gi konsekvenser og sorgreaksjoner man ikke har sett for seg. Man fratar også barnet sitt et bilde av hvem morsslekten er på godt og vondt. Må man som må man, men som sagt, jeg ville avventet litt.

Tror jeg heller ville prøvd en mellomting, nemlig å legge lista ekstremt lavt. Ikke noe dramatisk brudd, bare en likegyldighet. Du vet hvordan de prioriterer, så da får du gjøre det samme. Ikke forsøke å ha hyppig kontakt, bare helt overfladisk. Inviter dem i bursdagsselskaper og sånne større ting, men ellers gjør du null innsats. Du må rett og slett løsrive deg fra forventingene om hvem de burde være, og akseptere hva slags folk de faktisk er. Ikke gi mer enn du får, du skylder dem heller ikke å stille opp når de trenger det. Lev livet ditt uten å tenke at de skal være noen viktig del av det. 

Om de lurer på hvorfor du er blitt mer fraværende, så svarer du bare ærlig. Du gidder ikke bruke energi på noen som aldri prioriterer deg og din datter. 

Anonymkode: 668da...850

[Anciol]

Slik var farmor mot meg og bror min det var kun min min kusine som fikk oppmerksomhet og hjelp til alt mulig ! Men da farmor ble gammel, så hun hvem som HVIRKELIG stillte opp for henne, det var pappa , bror min, meg  og onkel! 

 

Men hadde en veldig snill og god mormor som jeg hadde mye med å gjøre, jeg, mamma og pappa , og bror min pleide å dra og hjelpe henne masse:)  hver søndag serverte hun middag til oss,:) Hadde alltid med oldemors søndagskake som jeg hadde bakt!