Sorg over å ha sluttet i en jobb

[AnonymBruker]

I januar sluttet jeg frivillig et sted jeg hadde vært i 11 år. Jeg hadde virkelig verdens beste kollegaer, en grei sjef, stor frihet, ikke så altfor stor arbeidsbelastning.

Men, lønna var kjempedårlig( og umulig å forhandle). og siden jeg hadde vært der siden jeg var ferdig utdannet tenkte jeg det var sunt å gjøre noe nytt, mens jeg fremdeles er ganske ung. Ble tilbudt en lønn langt over det jeg hadde på nytt sted,  og alt virket veldig greit. Men jeg har mistrivdes fra første stund. Folk er ikke spesielt hyggelige rett og slett, lite interesserte og jeg har altfor lite å gjøre. 

Føler meg så dum som byttet! Lønn er jo ikke alt, og der hadde jeg trygge gode kollegaer og lang ansenitet. Jeg savner alt og alle og er lei meg nesten hver dag. Desverre er det ikke mulig å komme tilbake siden stillingen min er besatt og de har ansettelsesstopp. 

Noen som har følt på noe lignende? Vet jeg er ny og kanskje ting blir bedre. Men er helt fortvilet over valget mitt.

 

Anonymkode: c5099...35a

[AnonymBruker]

Du kan alltids søke deg videre til et nytt sted om ikke dette svarte til forventningene. 11 år er lenge, og om du ikke rykker opp i lønn var det riktig av deg å skifte arbeidssted. Ja, det tar tid å komme inn i "gjengen" på nytt sted, så ikke gi opp. Angående arbeidsoppgaver bør du snakke med lederen din om ikke ting ble som forespeilet. Skjer det ingen endring der er veien kort til ny arbeidsplass. 

Ikke bruk tid til å angre på bytte av jobb. Det er forgjeves. Se fremover og endre det som trengs for å få det bedre.

Anonymkode: 8c425...59c

[CapriSone]

Husk at det tar tid å bli vandt til noe nytt etter 11-år. Har endel erfaringer med jobb bytter, og i starten virker det veldig tungt, men etterhvert som tiden går, så blir du nok med i "gjengen" automatisk tenker jeg.  

Endret 6. april 2020 av CapriSone

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar 💛 Må nok bare bite tennene sammen og gi det mer tid. Vet innerst inne det var riktig av meg å bytte, det føles bare så tungt, en rar form for kjærlighetssorg eller noe 🙈

Anonymkode: c5099...35a

[Gjest Juks]

Slike reaksjoner er vanligere enn hva folk tror. Man går fra det fine og trygge, til en usikker, utrygg og ukomfortabel situasjon. Mennesker liker ikke endringer på dette viset! Og da er det helt normalt at du reagerer deretter. 

Slike reaksjoner er som nevnt vanlige, og kombinerer man dette med den ubehagelige innkjøringstiden så er kalde føtter normalt å få. Du må gi det tid. Du må venne deg til endringen, du må finne din sikkerhet og falle inn i dine nye rutiner. Dette går gjerne 0,5-2 år. Når du har kommet dit at du har blitt satt i bedriften, da først vet du om nyjobben var noe for deg eller ikke. 

Det kan du aldri konkludere i en innkjøringsfase. 

Etterhvert som tiden går finner du dine rutiner, dine folk, dine oppgaver og du får et slags eierskap til alt. Det mangler du akkurat nå, tipper jeg. Når du har funnet dette, så tror jeg du kommer til å se tilbake på gammeljobben og tenke at du er glad for at du byttet. Det ender som ofte slikt. Hvorfor? Fordi du ønsket jo faktisk å forlate den bedriften du hadde lang erfaring fra. Det er ikke uten grunn. 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde akkurat det samme. Angrer umiddelbart. Jeg tenkte det ville gå seg til mEn det gjorde det ikke. Jeg søkte meg tilbake når jeg fikk muligheten og har aldri angret. Setter pris på alt jeg har nå på en annen måte.

Anonymkode: 5fd1f...fd8

[Gjest Optimo]

Bedre lønn og mindre å gjøre, hva klager du for? Mange ville kalt dette for "opprykk"! 😂

Endret 6. april 2020 av Guile

[AnonymBruker]

På 6.4.2020 den 11.46, AnonymBruker skrev:

I januar sluttet jeg frivillig et sted jeg hadde vært i 11 år. Jeg hadde virkelig verdens beste kollegaer, en grei sjef, stor frihet, ikke så altfor stor arbeidsbelastning.

Men, lønna var kjempedårlig( og umulig å forhandle). og siden jeg hadde vært der siden jeg var ferdig utdannet tenkte jeg det var sunt å gjøre noe nytt, mens jeg fremdeles er ganske ung. Ble tilbudt en lønn langt over det jeg hadde på nytt sted,  og alt virket veldig greit. Men jeg har mistrivdes fra første stund. Folk er ikke spesielt hyggelige rett og slett, lite interesserte og jeg har altfor lite å gjøre. 

Føler meg så dum som byttet! Lønn er jo ikke alt, og der hadde jeg trygge gode kollegaer og lang ansenitet. Jeg savner alt og alle og er lei meg nesten hver dag. Desverre er det ikke mulig å komme tilbake siden stillingen min er besatt og de har ansettelsesstopp. 

Noen som har følt på noe lignende? Vet jeg er ny og kanskje ting blir bedre. Men er helt fortvilet over valget mitt.

 

Anonymkode: c5099...35a

Virker som du havnet hos noen skikkelige CV-ryttere, haha. Sånne folk er patetiske. Nå er det du som fikk jobbtilbud, og ikke en av dine "verdens beste kollegaer", og en viss lønn bør man ha for å kunne leve verdig. Selvfølgelig, det mest ideelle hadde vært om du fikk høyere lønn der du var i 11 år. Men det er slik at hvis du har fortsatt kjempedårlig lønn etter 11 år, så er det på tide å gå videre. Godt mulig at den nye arbeidsplassen heller ikke er riktig for deg, men de som ansatte deg mener at du er "riktig kandidat". Du vet best selv hvorfor de mener det og hva det er de spurte deg om under intervju. Men om denne nye arbeidsplassen heller ikke er riktig for deg etter en stund, så må du nesten vurdere å bevege deg videre igjen. 

Anonymkode: 2a804...560

[AnonymBruker]

Ja, det var nok absolutt riktig å slutte. Toppledelsen gav bæng i de trofaste ansatte. Alle nyansatte med mindre ansvar enn meg ble satt minst 50k(noen 100k) høyere i nybegynnerlønn enn oss med 10+ års erfaring. Nå har jeg 200k mere i året, og tiden hvor jeg måtte snu på krona er endelig over. Får satse på det sosiale og arbeidsoppgaver kommer seg etterhvert. 
 

ts

Anonymkode: c5099...35a

[AnonymBruker]

På 6.4.2020 den 11.46, AnonymBruker skrev:

I januar sluttet jeg frivillig et sted jeg hadde vært i 11 år. Jeg hadde virkelig verdens beste kollegaer, en grei sjef, stor frihet, ikke så altfor stor arbeidsbelastning.

Men, lønna var kjempedårlig( og umulig å forhandle). og siden jeg hadde vært der siden jeg var ferdig utdannet tenkte jeg det var sunt å gjøre noe nytt, mens jeg fremdeles er ganske ung. Ble tilbudt en lønn langt over det jeg hadde på nytt sted,  og alt virket veldig greit. Men jeg har mistrivdes fra første stund. Folk er ikke spesielt hyggelige rett og slett, lite interesserte og jeg har altfor lite å gjøre. 

Føler meg så dum som byttet! Lønn er jo ikke alt, og der hadde jeg trygge gode kollegaer og lang ansenitet. Jeg savner alt og alle og er lei meg nesten hver dag. Desverre er det ikke mulig å komme tilbake siden stillingen min er besatt og de har ansettelsesstopp. 

Noen som har følt på noe lignende? Vet jeg er ny og kanskje ting blir bedre. Men er helt fortvilet over valget mitt.

 

Anonymkode: c5099...35a

Ja, føler litt sorg enda etter ca 18år et sted.

Men vet du hvorfor? Fordi dette var noe du var vandt med, tryggheten du bygde i ditt forrige arbeidsforhold. Du var blitt komfortabel der, dette er noe som kommer over tid. Er ikke lett å være ny i et firma, tar tid. Vi mennesker er vanedyr, blir et produkt av omgivelsene våre.

Ikke gi opp, jobb videre. Ikke heng deg for mye opp i at du skal være "venner" med de andre. Fokuser på jobben, så tar du resten som det kommer.

Men som du sier: Lønna er ikke alt. Nå i dag lever jeg ikke etter lønna, den driter jeg i så lenge det går rundt hver mnd. Tidligere hadde jeg en lønn på ca 900k. Nå bare 500k, pga jeg liker å være der jeg er. Som voksen oppdaget jeg at trivsel er det viktigste. Som ung var det pengene.

Anonymkode: e18db...cf9

[Tirius]

On 4/6/2020 at 11:02 PM, Guile said:

Bedre lønn og mindre å gjøre, hva klager du for? Mange ville kalt dette for "opprykk"! 😂

Fordi jobber med lite å gjøre er forferdelig 😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2020 den 21.40):

Jeg gjorde akkurat det samme. Angrer umiddelbart. Jeg tenkte det ville gå seg til mEn det gjorde det ikke. Jeg søkte meg tilbake når jeg fikk muligheten og har aldri angret. Setter pris på alt jeg har nå på en annen måte.

Anonymkode: 5fd1f...fd8

Går igjennom en skikkelig sorg her. Jeg har byttet jobb, bransje og alt etter 11 år. Gått fra 30-40 (stort sett) morsomme kolleger til 3-4 jeg ikke har noe til felles med.. Skjønner ikke hva jeg tenkte på eller med!! Fleksibilitet, utfordringer og lønn. Men det er ikke verdt en dritt hvis jeg har det vondt hele tiden..Har bare gått et par uker. Hvor lang tid skal jeg gi det? Og hvordan er det å «komme krypende tilbake»?

Anonymkode: bb43c...606

[AnonymBruker]

Dersom du gikk betydelig opp i lønn uten å måtte jobbe langt mer eller hardere så tok du riktig valg. Punktum.

Trives du ikke der du er akkurat nå så søker du deg videre etter hvert.

Anonymkode: e2ddc...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2020 den 16.02):

Tusen takk for svar 💛 Må nok bare bite tennene sammen og gi det mer tid. Vet innerst inne det var riktig av meg å bytte, det føles bare så tungt, en rar form for kjærlighetssorg eller noe 🙈

Anonymkode: c5099...35a

Jeg jobbet skift i mange år. Vi var ett fast team og vi kjente hverandre utrolig godt. Alt gikk på skinner.

Så en dag kom en fra teamet og fortalte at han hadde sagt opp. Jeg ble skikkelig meg. Det gikk vel 6 mnd, så sa en annen seg opp. Da raste korthuset for min del  Teamet ble aldri det samme igjen og jeg begynte å mistrives. 
Endte med sykmeldinger og til slutt AAP. Miljøet på jobb er viktigere for meg enn lønn.

Anonymkode: 73d17...029

[Intervence]

On 4/6/2020 at 11:46 AM, AnonymBruker said:

I januar sluttet jeg frivillig et sted jeg hadde vært i 11 år. Jeg hadde virkelig verdens beste kollegaer, en grei sjef, stor frihet, ikke så altfor stor arbeidsbelastning.

Men, lønna var kjempedårlig( og umulig å forhandle). og siden jeg hadde vært der siden jeg var ferdig utdannet tenkte jeg det var sunt å gjøre noe nytt, mens jeg fremdeles er ganske ung. Ble tilbudt en lønn langt over det jeg hadde på nytt sted,  og alt virket veldig greit. Men jeg har mistrivdes fra første stund. Folk er ikke spesielt hyggelige rett og slett, lite interesserte og jeg har altfor lite å gjøre. 

Føler meg så dum som byttet! Lønn er jo ikke alt, og der hadde jeg trygge gode kollegaer og lang ansenitet. Jeg savner alt og alle og er lei meg nesten hver dag. Desverre er det ikke mulig å komme tilbake siden stillingen min er besatt og de har ansettelsesstopp. 

Noen som har følt på noe lignende? Vet jeg er ny og kanskje ting blir bedre. Men er helt fortvilet over valget mitt.

 

Anonymkode: c5099...35a

Lønn er ikke alt. Er per nå akkurat ferdig med opplærling med ny jobb. Nå som jeg er ferdig med det kommer jeg mest sannsynligvis til å være min "egen sjef" som kan styre arbeidsdagen slik jeg vil. Her er det heldigvis hektisk om man ønsker å ha det hektisk. Jeg liker det så slipper jeg å se på klokka hele tiden. Noen ganger er det rolig naturligvis (varierer tid på døgnet og trafikk), men ettersom jeg er ny i jobben så spør jeg av-og-til 'coachen' om råd til å kunne gjøre noe annet dersom det er lite å gjøre.

Du må bare lære deg til å kunne spørre sjefen eller coach? Mange som er redde for å spørre også ender det at man ikke gjør noe. Per nå har jeg ihvertfall fullt opp dagene mine til å bli hektiske. 

Kanskje du kan ta noen kurs gjennom jobben til å kunne ta på deg flere oppgaver? Vurderer på et senere tidspunkt når jeg ser om helsa håndterer arbeidsmengden (er ung-ufør, og har vært det i ti år) så vil jeg prøve meg til å være og prøve meg litt på kjøkkenet og muligens ta noen vakter som låseansvarlig når tillit er bygget opp. Det kan gi meg flere muligheter til andre typer jobb senere. Kanskje jeg blir leder en dag også? Hvem vet. Vet de som intervjuet meg startet på akkurat samme som jeg gjorde det og iløpet av noen få år så styrer de "skuta". Så på jobben min finnes det flere muligheter heldigvis.

Det tar litt tid med å bli kjent med andre folk. Du må ha tålmodighet rundt det.

Endret 8. juni 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Går igjennom en skikkelig sorg her. Jeg har byttet jobb, bransje og alt etter 11 år. Gått fra 30-40 (stort sett) morsomme kolleger til 3-4 jeg ikke har noe til felles med.. Skjønner ikke hva jeg tenkte på eller med!! Fleksibilitet, utfordringer og lønn. Men det er ikke verdt en dritt hvis jeg har det vondt hele tiden..Har bare gått et par uker. Hvor lang tid skal jeg gi det? Og hvordan er det å «komme krypende tilbake»?

Anonymkode: bb43c...606

Det var jeg som startet denne tråden, og nå dukket den plutselig opp etter en del år igjen. Mye har skjedd siden jeg skrev innlegget. Jeg skjønte raskt at jeg ikke kom til å trives, og sa derfor opp i prøvetiden. Deretter begynte jeg i en stilling i staten. Var liksom ikke helt det store det heller, så jeg sa opp etter et par år og nå har jeg begynt i en annen stilling igjen-også statlig. NÅ trives jeg godt. Og her blir jeg nok noen år! Men det er ikke uaktuelt å gå tilbake til jobben jeg hadde i 11 år om jeg får muligheten 😊 

Ser fremdeles tilbake på den arbeidsplassen som et fint sted å være. Men jeg tok riktig valg med tanke på lønn! Nå har jeg en bedre cv, og enormt mye livserfaring og kunnskap med på kjøpet. Jeg har utviklet meg enormt på de årene. 
 

Gi det litt tid, men ikke FOR lang tid. Livet er for kort til det. Og kjenn på magefølelsen. Jeg gjorde det samme som deg, gikk fra et sånt miljø til et lite og lukket miljø. Trives du ikke, så er det faktisk ingen skam å snu! 

Anonymkode: fab83...322