Familieforhold til kjæresten

[Gjest eminel]

Søsteren min og samboeren hennes fikk vite at jeg har type som er muslim i går, og de er ikke så rent lite rasistiske vet du... Samboeren hennes sa at han skulle finne fram hagla for de fra hans land var verste sort! :evil: :evil:

Kjæresten min er like lite religiøs som meg og lever som en vanlig norsk ungdom, men det vil ingen høre på. Jeg er visstnok alt for bra for en sånn ''kriminell'' utlending... Føler jeg må velge mellom han og de

Jeg både skuffet, såret og overaska over at min egen familie kan være så trangsynte?!? Greit nok at de er bekymret og bla bla bla, men de har jo allerede gjort seg opp en mening om en person de aldri har møtt (pga av ting de har hørt om folk fra Jugoslavia og muslimer på TV). Det er kun dritt om Islam vi får høre på TV. Det ber faktisk lov å undersøke litt før du svelger rått det du får servert fra media. Det er nesten så uintelligent at jeg blir kvalm...

Hun andre søsteren min møtte han for flere mnd siden og synes han var kjempegrei. Men hun er også en mer nøytral person enn resten av familien min. Hun er super 8)

Hvilket forhold har din familie til kjæresten din? Good or bad (noen skrekkhistorier??)?!

[*Lillian*]

Huff, føler med deg, Eminel. Det er noen som ikke greier å skille person fra person, de bare drar alle over en kam...

Det er fortsatt en del i dette ganske land som er så trangsynte, det er ikke alltid så lett å trenge gjennom. De har bestemt seg, og da er det slik, liksom... :-? Ekstra vondt er det selvfølgelig for deg siden det er du som blir såtende midt imellom. Du har en utenlandsk kjæreste som du er veldig glad i, men familien respekterer/aksepterer tydeligvis ikke dette.

Jeg har ikke noe godt råd å komme med, men hadde jeg vært deg ville jeg stått hardt på mitt og ikke latt dem overkjøre meg. Jeg ville ikke latt dem påvirke meg på noen som helst måte, og jeg ville vært ekstra påpasselig med å vise spesielt dem hvor stolt jeg var av min kjæreste. Det er ikke lett når det er familien det gjelder, men jeg tror de etterhvert vil forstå, bare du lar dem få tid. De er fremmedfiendtlige antageligvis fordi de ikke vet annet enn det de har hørt/lest og dermed så har de bygget seg opp en skepsis, som dessverre går negativt utover deg og din kjæreste.

Jeg har ingen spesiell erfaring med familien og utenlandske kjærester, har hatt kun en utenlandsk kjæreste og han turte jeg ikke ta med hjem fordi jeg regnet med å få reaksjoner som du har fått nå.... (jeg har en slik familie, ja...) Men jeg tok med en norsk gutt hjem engang, og fikk lignende reaksjoner.. Denne gutten var nemlig en såkalt "bad guy", om du skjønner. Jeg kom der 15år med en fyr med ring i nesa, zaggebukser, sneipen i kjeften, hasjpipa i baklomma osv... Da kan du tro det ble liv i leiren! Å hoi, denne gutten fikk jeg ikke ta med hjem og blablabla... Han var selvfølgelig ikke noe bra for meg osv.. Men saken var den at denne gutten var (og ER) en utrolig snill gutt egentlig, som bare hadde kommet litt "skeivt" ut om jeg kan si det sånn.. Vel, jeg var sammen med gutten i et halvt år, jeg, men han var hjemme hos meg kun den ene gangen. Mora mi godtok ham etterhvert, da, da hun ble kjent med ham fordi hun jobba der han gikk på skole. Men resten av familien tålte ikke trynet på ham, enda de ikke hadde tatt seg tid til å bli kjent med ham. "Døh, er du fortsatt sammen med den oksen?" var omtrent standardkommentaren fra den ene søstera mi... :-?

Vel, dette ble et langt innlegg, men jeg kom iallfall med en liten historie. Og jeg hevet meg over familiens spydige kommentarer, og lot heller være å ta med meg typen hjem mer. Vi oppholdt hos på internatet der han bodde isteden, vi... Men jeg var jo kun 15år den gangen, jeg veit ikke hvor gammel du er. Er du rundt 20 så blir det kanskje litt vanskeligere å ikke ta ham med hjem innimellom...?!

Lykke til iallfall!! :D

[Anie]

Hei Eminel

Søstra mi har akkurat gifta seg med en muslim ( som ikke er så religiøs....)

Da de ble sammen skal jeg love deg at mamma og pappa ble.... ja hva skal jeg si.... det var ingen drøm av en svigersønn akkurat...... Men nå ser de annerledes på det....

Det som skjer er at man blir bekymra, og vil ikke at noe vondt skal skje med datter (eller søster). Muslimer har en helt annen kultur, og i mange tilfeller kræsjer det totalt, iallefall er det det vi hører mest om..

Da min søster presenterte meg for sin muslimse kjæreste ble jeg sjokkert, og er vel fortsatt litt betenkt. Men jeg støtter ho fullt ut, og jeg har ingenting negativt å si om han..

SÅ mitt råd til deg er, sett deg ned å snakk med familien din, si at du har valgt å være sammen med han og at du vil bli respektert for ditt valg.

La dem bli kjent med han og bruk tiden til hjelp.

[Gjest eminel]

Står på mitt jeg :D Jeg forstår at de tenker sånn (er bekymra..), tenkte på samme måte som de gjorde, før jeg ble kjent med han. Har holdt det for meg selv for enkelte i familien fordi jeg visste det ville bli et helvete...

Men, men... kunne jo vært verre... Hvis jeg f.eks hadde kommet hjem med ei dame eller en pakistaner. Søsteren min roet seg ned da hun fikk vite mer om han. At han har oppholdstilatelse og er lærling, istedetfor å sitte på ræva i et asylmottak :blunke: Da var det greit *lettet*

Noe ''Bad Guy'' hadde ikke blitt akseptert her i huset heller, holdt alltid typene mine langt vekke da jeg var yngre, foreldrene trodde jeg var med venninnene mine til alle tider, så det hadde de jo ikke vondt av . Nå er jeg blitt 18 år og for gammel til å leke ''gjemsel''

Takker for svar, Lillian og Anie :D !!!

[Sitri]

Uffda, dette var ille. Synes folk kan holde kjeft hvis de ikke har noe godt å si jeg da...

Håper det går bedre med tiden.

Min mor liker ikke min samboer så altfor mye.

Vi har to barn sammen og da jeg ble gravid første gangen, så var det jo naturlig at han trengte litt tid på seg.

Min mor ble jo lettere irritert pga det.

Så fikk vi hjelp av hans foreldre til kjøp av leilighet og møbler og oppussing.

Hans foreldre har en god del penger og dette liker ikke mine foreldre.

Men hvorfor skal de bry seg om det? Min mor klager hele tiden på at de ikke har nok penger. De har mer penger enn oss. Hun jobber ikke pga at hun er uføretrygdet 100% pga nakkesleng.

Min far har en del penger i restskatt. Og min mor bruker alle pengene opp på røyk.

Meg og samboeren forlovet oss 5 april i år. Vi sa det til familien to dager etter, i vår sønns dåp.

Jada......virkelig hyggelig stemning må jeg si.......

Fikk ingen gratulasjoner fra mine foreldre. Jeg blir fremdeles trist når jeg tenker på det.... Min mor ville vel helst sett at samboeren min forsvant for godt.

Og hun tror at han bestemmer alt. Det gjør han altså ikke.

Men summert opp, så liker ikke mine foreldre han pga hans foreldre og deres økonomi og sikkert pga at jeg valgte han som min livsledsager.

De viser jo selvføglelig ikke dette direkte, men jeg er jo ikke blind.

Hun tror hele hans familie består av rikinger og sosser, noe som ikke er tilfellet i det hele tatt.

Det blir virkelig hyggelig den dagen vi skal gifte oss du......

Gruer meg allerede pga dette her. Mine foreldre kan overhodet ikke være sammen med hans foreldre.

Og i skal vi feire jul hos hans mor. Da blir vel min mor sjalu og irritert fordi hun ikke får feire jul med sine to barnebarn. Men vi har jo ikke feiret jul sammen med svigermor ennå.

Ja, det var hele min livshistorie. Var ikke meningen å skrive så mye.

[Gjest eminel]

Foreldre er noe dritt... Har de ikke oppdratt oss rett da, siden de ikke kan stole på våre valg av kjærester?? Siden jeg er glad i han, og han gjør meg lykkelig, hvorfor kan de ikke godta han?!

Arielle: Jeg hadde blitt utrolig fornærma hvis ikke min mor gratulerer meg den dagen jeg forlover meg med drømmemannen!! Penger betyr ikke alt. Føler de seg som noen fattiglus i forhold til hans foreldre?? Sikkert... Er enig med deg, de bør holde kjeft hvis de ikke har noe godt å si :-? Vi får håpe på at det roer seg med tiden...

~Eminel~