Studier med to små barn, bør jeg slutte?

[AnonymBruker]

Jeg er fulltidsstudent og har to små barn på 1 og 3 år. Jeg er hjemme med minsten til august. 
Nå som 3 åringen er hjemme, får jeg ikke studert noenting. Mannen jobber hjemme, og sitter på kontoret 8 timer hver dag, mens jeg er med barna. Når kvelden kommer er jeg så sliten at jeg ikke får gjort stort.

Dagene går og jeg henger mer og mer etter. Føler meg mislykket som student, som mor og som kone. Føler alt rakner. Blir mer og mer sint på barna, fordi jeg er så frustrert over at studiene og familielivet går så dårlig. Farmor har tidligere passet minsten en dag i uken, men vil ikke gjøre det nå. 
 

Vi har såpass mye lån, at det vil være uaktuelt å ta opp fagene igjen neste år. Jeg må tilbake på jobb etter eksamen i juni, for å tjene penger. Føler at dette er min sjanse for å kunne fullføre studiene.

Nå står jeg mellom å gi opp drømmen om en utdannelse, eller kjøre meg og familien videre på felgen. Jeg vil så gjerne studere, men ønsker ikke å ødelegge ekteskapet eller la barna «lide» for det. (Barna har det fint altså, men hvis jeg ikke har det bra, kan det være vanskelig å være blid mot dem.) 

Har dere noen gode råd til meg?

Anonymkode: 41879...ea2

[AnonymBruker]

Er du ferdig utdannet nå til sommeren?

Jeg anbefaler deg å fortsette studiene. Far har krav på omsorgsdager, så da kan han evt ha 1 dag i uken som du bruker til studier + at du bruker helgene når far kan ha barna.

Anonymkode: d2bd8...30a

[AnonymBruker]

Kan du ikke konte eksamen og ta den opp igjen til høsten? Om du stryker, kan du jo lese hele sommeren når han forhåpentligvis er tilbake i jobb og ungene forhåpentligvis er tilbake i barnehage? 

Anonymkode: da3c9...6ac

[AnonymBruker]

Hva er det du studerer? Har du mye innleveringer og sånn? Ville jo anbefalt å fortsette da, dersom det er sisteåret ditt.. Kan ikke mannen din jobbe frem til 16, så lager du middagen klar sånn at dere får spist med en gang han er ferdig. Så setter du deg der han jobber og studerer? 

Anonymkode: b201d...ac8

[AnonymBruker]

Ærlig talt, kan ikke mannen din ta ungene litt? Du må jo også få tid til dine studier? Hans jobb er ikke viktigst. Her jobber også mannen hjemmefra og jeg må jobb som helsearbeider, det betyr at han faktisk MÅ bruke tid på andre ting enn jobben. Altså det MÅ også din mann faktisk gjøre, slik at du får studert og det må du klare å si til han. De dagene jeg har fri, etter nattevakt eller før seinvakt, så tar ikke jeg ungene alene nei, mannen får pent hjelpe til, så får han heller jobbe etter ungene er lagt. 
Ser det gang på gang at kvinner lar mannen bestemme og ikke stiller opp, hadde jeg aldri funnet meg i. Ser det spes blant unge kvinner i 20-årene, beg av 30.

Anonymkode: 37c33...a83

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har dere noen gode råd til meg?

Anonymkode: 41879...ea2

Kan du nedjustere studieprogresjonen? F.eks ta graden på 5 år i stedet for 3?

Anonymkode: 1d01d...7d4

[Morgenrøden]

Hvorfor er det din jobb alene å ta vare på barna? Det er vel til familiens fordel at du får fullført studiene, og da må dere dele på å passe på barna på dagtid. Far må enten kombinere hjemmekontor med barnepass eller ta ut omsorgsdager, så du får gjort det du trenger med studiene. 

[AnonymBruker]

Vent til onsdag før du bekymrer deg, i utgangspunktet skal jo barnehagene åpne etter påske

Anonymkode: cc947...b14

[AnonymBruker]

Her bør mannen ta ansvaret halve dagen så du får gjort noe også! Du bør ta en prat med han. Og det er ekstremt viktig med tanke på barna! 
 

Et annet tips er å bruke helgene. Stå opp tidligere og vær inne på et rom i fred og ro til lunsj tider. Utrolig kjedelig å bruke helgen på det, men drømmer krever mye arbeid. 
 

Et annet tips er å lære barna at mamma gjør lekser foran dem. Jeg studerer selv, med barn i samme aldersgruppe som dine, yngste er faktisk 5 mnd. Og bare det har sørget for at jeg får gjort det jeg skal. 5 oppgaver et bedre enn ingen. 

 

 

 

Anonymkode: 125e2...b1c

[AnonymBruker]

Nei, du må jo helt klart fullføre! Du er jo så vanvittig nær! Bli enig med mannen om hvilke ettermiddager og helgedager du kan få helt fred og ro fremover. Så tar du eksamen og lar det gå som det går! Hva er det værste som kan skje? Blir det dårlig karakter spiller det oftest liten rolle, bestått er bestått! Og blir det stryk så konter du. Dette ordner seg! Det blir sikkert noen slitsomme uker fremover, men det er jo ikke lenge det er snakk om. Dette klarer du!

Anonymkode: 541c4...1db

[AnonymBruker]

Nå er det viktigere enn noensinne å ha utdanning/kompetanse, så gjør alt du bare makter for å bli ferdig! Krev at mannen stiller opp mer slik at du klarer det.

Anonymkode: 20e7e...61f

[AnonymBruker]

Takk for råd dere! Jeg får snakke med mannen å få han til å ta mer ansvar. Jeg vil gjerne fullføre og føler at dette er min sjanse.

Takk for at dere hjalp meg å se mulighetene, trengte et lite dytt 😊

-TS

Anonymkode: 41879...ea2

[AnonymBruker]

Sier meg enig med de andre TS. Dette skal ikke bare ligge på dine skuldre, det er jo ikke rart du blir sliten. Jeg synes også mannen skal bidra mer her. Jeg har ikke barn selv, men jobber hjemmefra og det er fler på mitt team som har barn og de har sagt i fra at de ikke er tilgjengelige hele tiden nå og det har jeg full forståelse for! Man må kunne være mer fleksibel nå, prøve å samarbeide så mye man kan sånn at det er lettest mulig for alle. Jeg skulle jo tro og håpe at man startet med egen familie da, men klart man også lett kan miste perspektivet. Uansett, jeg støtter deg, ikke se på deg selv som mislykket fordi du ikke klarer å studere 100% i denne situasjonen, det er helt forståelig!

Anonymkode: 5f3d3...4a3

[AnonymBruker]

Helt enig med de andre! Som et minimum må mannen din ta halvparten av barnepasset. Egentlig kan han ta mer - han har omsorgsdager med full lønn. Det har ikke du. Han må bruke dem! Eventuelt får han jobbe på kvelden. 

Anonymkode: 5bd4e...7ec